Dette er elevenes egne råd mot skolestress

– Hodet koker og jeg skjelver når jeg blir stresset, sier Marthe Espeland (16) på Åsane videregående skole.

STRESSMESTRING: Elevene på Åsane videregående skole ønsker seg bedre koordinering av hjemmearbeidet, bedre tilgang på helsesøster og mer fokus på stress og psykiske plager. Fra venstre: Hanan Nidal Alkahlout, Annika Bastad, Øyvind Bjørge Haugen og Marthe Espeland. Fred Ivar Utsi Klemetsen

– Jeg kan bli skjelven og få hodepine, sier Hanan Nidal Alkahlout (18).

– Jeg har opplevd at skolestress går ut over søvnen, sier Øyvind Bjørge Haugen (22).

– Jeg måtte flytte skrivebordet ut av soverommet, sier Annika Bastad (22).

Jentene sliter mest

De er alle elever og elevrådsrepresentanter ved Åsane videregående skole. Og de har et par klare råd til skolen for å minske stress og bedre det sosiale miljøet.

Disse rådene matcher noe av det som kommer frem i en fersk rapport om stress i skolen, laget av Kunnskapssenteret for utdanning (KSU) på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Stadig flere unge blir syke av stress. Ungdom stresses blant annet av oppgaver som hoper seg opp, viser rapporten.

– Rapporten ble bestilt fordi vi så to paradokser: jentene presterer bedre enn guttene og de sliter mer psykisk. Blant annet fordi de har et annet forventningsnivå enn guttene og ofte stiller for høye krav til seg selv, sier fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H).

Kjønnsforskjell

Åsane-elevene tror at både gutter og jenter kan bli stresset av forventningspress. Men at det kanskje er en tendens til at gutter overvurderer sine kunnskaper, mens jentene undervurderer seg selv.

Ifølge rapporten er det indikasjoner på at jenter og gutter takler stress ulikt. Gutter kan reagere med uro og/eller få en kynisk eller distansert holdning til skolen, mens jenter får mer innadvendte symptomer som depresjon og utmattelse. De rapporterer oftere enn gutter at de sliter med å sovne.

I tillegg føler jenter seg mer presset av skolearbeidet, selv om de liker skolen bedre enn gutter. Elever er generelt mer utsatt for stressrelaterte helseplager når de opplever ubalanse mellom innsats og belønning.

FORSKJELL: Alle føler forventningspress, men det er en viss forskjell på hvordan jenter og gutter takler stress. – Man må lære seg å tenke at det går bra i stedet for «dette kan jeg ikke». Det presset jeg føler har sammenheng med snittkarakteren for å komme inn på høyskoler, sier Øyvind Bjørge Haugen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Velger bort venner

Elever opplever stress når de presterer dårligere enn forventet, oppgaver hoper seg opp, de har umotiverte eller overarbeidede lærere, klassemiljøet er dårlig, de får liten støtte eller forståelse hjemme og når de ikke får tid til sosiale aktiviteter fordi de må gjøre lekser, heter det i rapporten.

Annika Bastad og Øyvind Bjørge Haugen kjenner seg igjen i noe av dette. De er begge tredjeårselever og tar påbygg studiespesialiserende etter å ha vært ute i arbeidslivet.

– Påbygg er et intensivt år der karakterene bestemmer hva vi kan gjøre videre. Jeg har en tendens til ikke å gi meg før jeg er sikker på at jeg får god karakter. Da kan det være vanskelig å bli med på andre ting. Det hender jeg velger bort venner i helgen for å sove nok og bli opplagt til en ny skoleuke, sier hun.

Dårlig samvittighet

– Det er bra med et visst press, for det er jo det man møter i arbeidslivet. Men hjemmearbeidet bør ikke hope seg opp. Lærerne koordinerer slik at vi ikke får mer enn et par-tre prøver i uken. Men innleveringer og lekser organiseres ikke på samme måte, og det er forskjell fra klasse til klasse hvor mye hjemmearbeid det er. Av og til blir det vanskelig å vite hvor man skal begynne for å rekke alt, og jeg kan få dårlig samvittighet hvis jeg prioriterer noe sosialt, sier Øyvind Bjørge Haugen.

Hanan Nidal Alkahlout og Marthe Espeland er begge førsteårselever i helse- og oppvekstfag. Også de kjenner karakterpresset.

– Vi har også karakterpress for å komme oss videre til 2. året. Og gjør vi det bra på en prøve, må vi lese mer til neste for å holde nivået oppe, sier Marthe Espeland.

SAMMENHENG? Stressnivået blant elevene gjorde et hopp i 2009. Samme år kom Iphonen. Karly Domb Sadof, NTB scanpix

Iphone-hopp?

Både kunnskapsministeren og forfatterne av rapporten understreker at det er vanskelig å slå fast hvor mye av stresset som skyldes skolen og hva som kan tilskrives samfunnsutviklingen.

– Vi ser at stress gjør et hopp og øker i 2009, da Iphonen kom. Vi kan ikke bare gi skolen skylden for at elever er stresset, det handler også om samfunnet vi lever i, sier Henrik Asheim.

– Rapporten oppsummerer studier fra 28 land, og bare én fra Norge. Hva vet vi om norske ungdommer og stress?

– Vi vet ikke nok om det, og vi bør hente inn informasjon slik at vi får vite mer om årsakene til at noen norske ungdommer er stresset. Ungdata skal se nærmere på dette.

Unngå opphoping

– En del forskere og lærere mener flere tester gir mer stressede elever. Dere politikere har jo innført en del av disse testene. Hvilket ansvar tar du som politiker for at elever er stresset?

– Norsk skole har ikke så lange dager og ikke så mange prøver sammenlignet med andre land. Men elever klager over at det er mange lekser og at ting hoper seg opp og for mye kommer på en gang. Lærere bør koordinere skolearbeidet bedre mellom seg slik at man unngår slik opphoping.

Livsmestring

– Hva kan regjeringen ellers gjøre for bidra til å minske skolestress?

– Vi kan fremme god undervisningspraksis ved godt utdannede lærere. Og så skal vi rydde opp i kompetansemålene slik at det blir færre tester i hvert enkelt fag, med mer overgripende kompetansemål. Vi bør få mer dybdelæring fremfor pugging.

Asheim legger til at de dessuten introduserer livsmestring som et fagovergripende emne, innfører strengere mobbelovverk og flere helsesøstre i skolen.

– Elevene bør få hjelp til å finne ut hva som er det viktigste, og til å ha realistiske forventninger til seg selv. Vi trenger også kunnskap om stress fra ungdommene selv, sier han.

Savner sosiale tiltak

Bedre koordinering blant lærerne når det gjelder hjemmearbeid og flere helsesøstre er tiltak de fire Åsane-elevene også foreslår.

– Nå har vi helsesøster tilgjengelig 1,5 dag pr. uke, det er latterlig lite. Det første jeg ville gjort hvis jeg kunne bestemme, var å sette inn helsesøster eller skolepsykolog. Hvis noen er stresset eller frustrert, holder det ofte med en utblåsning. At noen lytter der og da kan hindre at de uteblir fra skolen, sier Annika Bastad.

Skolen bør også gjøre mer for det sosiale miljøet og ha tilbud som gir avbrekk fra forventningspresset, mener Øyvind Bjørge Haugen.

– Det er veldig lite av det her, sier han.

Gir fire råd

Gode sosiale relasjoner er en god buffer mot stress, ifølge rapporten. Den fremhever ellers fire viktige områder for å redusere skolerelatert stress:

1. Engasjerende undervisning hvor elevene føler seg utfordret, aktive, glade og kompetente.

2. Et sosialt godt læringsmiljø, hvor elevene føler seg trygge og får arbeide utforskende.

3. En jevn arbeidsbelastning og at skolen viser elevene hvordan de skal sortere og prioritere.

4. Skolen kan bidra til å unngå utvikling av en stresskultur ved å ha en bevisst holdning til hvordan prestasjonsforventninger kommuniseres.

Elevene i Åsane synes det er for lite snakk om stress og psykiske plager på skolen. Men Hanan Nidal Alkahlout, som gikk de første skoleårene i Palestina, mener det tross alt er bedre i Norge.

– Norsk skole er mye bedre enn den palestinske. Der har ikke lærerne peiling på hvordan elevene har det, sier hun.