Slik blir Mindebyen

I dag er området preget av lagerhaller og industri. Nå skal det ryddes plass til 22.000 kontorarbeidsplasser.

Publisert Publisert

KANAL OG BANE: Reetablering av den tidligere elven mellom Kristianborgvannet og Solheimsvannet vil gi en helt ny opplevelse av området, mener kommunen. Det vil også Bybanen, når den kommer. Foto: BERGEN KOMMUNE

Torsdag legger byrådet den nye reguleringsplanen for Mindemyren ut på høring. Og det er litt av noen dimensjoner over reguleringsplanen:

Planområdet er nesten to kilometer i utstrekning, og strekker seg fra Kristianborgvannet i nord til forbi Solheimsvannet i sør

Det tilrettelegges for 400.000 kvadratmeter nye næringslokaler. Det gir plass til 22.000 arbeidsplasser.

I tillegg kan det bygges 1200 nye boliger innenfor planområdet, i hovedsak rundt de to vannene.

Det settes av plass til 4700 parkeringsplasser i området, i hovedsak i større anlegg i underetasjer.

Åpner kanalen

— Dette er en av de største planene noensinne for Bergen. Det som skjer er at Mindemyren blir til Mindebyen. Områdets karakter vil bli fullstendig endret, og vi vil gå fra plasskrevende industri og butikker til tettere bybebyggelse og kontorbygg, sier byråd for byutvikling, Filip Rygg (KrF).

Han er opptatt av at området også vil få langt bedre kvaliteter for gående, syklende og kollektivpassasjerer.

— Vi bygger gang- og sykkelvei gjennom området, og regulerer inn bybanetraseen mot vest. Det kommer nye torg og allmenninger, og det blir en helt annen utnyttelsesgrad i området, sier han.

Det er også tegnet inn en åpen kanal gjennom området, med grøntområder langs. Dermed blir navnet Kanalveien mer forståelig, og gående vil få en hyggeligere opplevelse enn dagens situasjon.

- Uunngåelig endring

Planen skal nå legges ut på høring for å få innspill fra blant annet naboer. Målet er å få et vedtak i bystyret våren 2013.

Rygg tror enkelte vil reagere på dimensjonene, men mener at naboene vil få det langt bedre i fremtiden enn i dag.

— Det trafikale bildet blir for eksempel mye bedre. I dag har man bedrifter som Tine, med sine mange lastebiler inn og ut av området. Nå kommer det bybane og mindre plasskrevende arbeidsplasser. Det er en transformasjon som er uunngåelig i et såpass sentralt område, sier han.

— Men er det virkelig behov for så mange nye kontorbygg i Bergen?

— Sånne store planer skal ha langsiktig perspektiv, så vi snakket om utbygging over en tiårsperiode. Om det tar lengre eller kortere tid, er opp til markedet og investeringer. Men vi vet av erfaring er at presset på å etablere kontor utenfor sentrum er stort, og veksten i Bergen vil fortsette. Det tyder på at det absolutt er marked for en slik næringskorridor.

Maks åtte etasjer

Byggehøydene er satt til maksimalt åtte etasjer over bakken, med de fleste bygg på 5–7 etasjer. Det er krav om fasadene mot hovedfartsårene skal ha publikumsrettet virksomhet, og at bebyggelsen skal være kvartalsmessig, med inntil 70 meter lange fasader.

Også Jernbaneverket og Statens vegvesen har vært involvert i planarbeidet, i tillegg til grunneiere og utbyggere. Det er nærmere 40 grunneier ei området. Parallelt med områdeplanen er det satt i gang fire private reguleringsplaner. Jernbanesporet og godsterminalen skal flyttes ut av området.

Bybanesporet som er regulert inn i området er den såkalte linje 3, som er tenkt fra sentrum, via Haukeland sykehus og Mindemyren, gjennom Løvstakken og til Fyllingsdalen/Bergen Vest. Når den linjen vil bli realisert, er ikke klart i dag. Først skal linjene til Flesland og Åsane ferdigstilles.

FREMTIDEN: Slik ser planleggerne for seg Minde Allé og et av torgene i fremtiden. Alle illustrasjoner: Etat for plan og geodata, Bergen kommune. Foto: BERGEN KOMMUNE

STORE DIMENSJONER: Planområdet strekker seg over nesten to kilometer i Bergensdalen. Her er en oversikt. Foto: BERGEN KOMMUNE

Publisert