Har du spist bisk eller leverkumle noen gang? Les om matvaner i riktig gamle dager.

Her er syv fakta om nordmenns måltider i riktig gamle dager.

DAGENS GRØT: Havregrøt er blitt trendy igjen. Før i tiden kunne folk spise grøt til de fleste måltider. Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix

– Matstellet i tidligere tider var vel egentlig ikke så mye å trakte etter, mener pensjonert etnolog Wigdis Espeland, som har loset oss gjennom mattradisjoner for lenge siden. Noen av dem så gamle at dagens sykehjemsbeboere knapt har minner om dette.

MATKJENNER: Wigdis Espeland synes det ble i meste laget med grøt på menyen før i tiden. Sævig, Rune

Bisk var det aller første morgenmåltidet. Sommerstid, når folk skulle i gang med slåtten mens det ennå var dogg i graset, ble bisken inntatt så tidlig som i femtiden om morgenen. På Voss besto den av suppe fra brim, kokt flesk og flatbrød. Morgons som bisken også ble kalt, kunne andre steder bestå av smøreost, flatbrød og kaffe.

Daur var det tid for i 11–12-tiden. På Voss sto det gjerne grøt på bordet, beriket med en klatt smør og med melk å drikke. I Hardanger kalte de det middag, men menyen var den samme og her gjerne av den kalde varianten: grøt og melk.

Nons ble servert på samme tid som sykehjemsbeboere nå skal få middag; litt før klokken fire. Da ble det ofte spist spekesild eller røykesild, poteter og surmelk. Poteten er ganske ny i det norske matstellet. Før poteten kom, gikk det helst i flatbrød. Poteten ble introdusert seint på 1700-tallet. Prestene gjorde en voldsom innsats for å spre budskapet om potetens velsignelser i en befolkning som kjempet mot skjørbuk og sult. Ikke uten grunn ble de kalt potetprester.

Kvelds ble spist i åtte-ni tiden. Igjen sto det grøt på menyen, i hvert fall i bondesamfunnet.

Leverkumle er en fiskevariant av kumle og var hverdagsmat i byene. Leverkumlen besto av fiskelever i småbiter som ble blandet med mel, formet til baller og kokt inne i et brosmehode.

Vassgraut med surmelk ble kokt på vann, surmelk og byggmel. Grøt spiste nordmenn i alle slags varianter. Først hadde vi havren, så fikk vi bygg og hvete. Alt kunne kokes grøt på, og grøt spiste vi morgen, middag og kveld. Som oftest med melk på eller til.

Smolt var ikke laksebabyer, men smeltet fett som vi dyppet saltfisken i og spiste flatbrød til. I det hele tatt ble alle deler av kjøttet og fisken satt på bordet. Ikke bare smalahove, men også smalafot, blodmat, innmat, flåt og mølje. Antagelig var det innmaten som holdt skjørbuken borte, for grønt fikk vi stort sett bare via bær om sommeren.