En kampglad avismann

Pedagogen, pressemannen og politikeren Terje Angelshaug fyller 70 år i dag.

JUBILANT: Terje Angelshaug fyller 70 år i dag. Jan M. Lillebø

I rollene som pedagog, pressemann og politiker har Terje Angelshaug vekselvis boltret seg av hjertens lyst i hele sitt voksne liv. I dag, 9. oktober, runder askøyværingen 70 år.

Det er ikke godt å si hvilken av rollene som har vært viktigst for denne ordenes gladiator. Kampglad er han i hvert fall stadig vekk, om vi skal dømme etter ulike sprett og sprell i lokalpolitikken.

Ringen er på sett og vis sluttet for Terje Angelshaug. Han er tilbake der han begynte – som partipolitiker.

Men et hamskifte er likevel skjedd siden han i pure ungdoms år tok Unge Venstre med i sine kveldsbønner.

Etter at han forlot BT og presseyrket meldte han seg til tjeneste for Arbeiderpartiet. Den fordums liberaler av det radikale slaget ble traust sosialdemokrat – og sannelig ble de nye partivennene så glad i ham at de sporenstreks hipset ham opp til leder i Askøy Arbeiderparti.

Nå skal han lede lokallaget inn i en valgkamp som kanskje ender med at han selv neste høst kan smykke seg med et vakkert kjede om halsen?

Jubilanten er en begavet strateg som vet å spille kortene godt. Han har ofte nådd sine mål.

Men for nøyaktig førti år siden, i 1978, ble frustrasjonen så sterk at han brøt opp fra de politiske gemakker i Stortinget og tok et tigersprang inn i journalistikken. Han orket ikke kavet som gruppesekretær for Venstres to ustadige stortingsrepresentanter og lot seg villig lokke over til Bergens Tidende som politisk reporter.

Rollen som arbeidstrell for Odd Einar Dørum og Hans Hammond Rossbach må også ha vært et nerveslit.

Det pulserende avismiljøet bød på spennende utfordringer. Terje Angelshaug ville ikke nøye seg med å skrive, han ønsket også å lede, og med årene oppdaget redaktørene at systematikeren hadde to i seg til også å holde skribentene i ørene.

Han ble i tur og orden redigerer, reportasjesjef – og omsider BTs nyhetsredaktør i 1995. Gjennom hele 90-årene var han strategen og hjernen bak mye av det som skjedde i avishuset. Det var også på et hengende hår at han ikke oppnådde å bli avisens sjefredaktør i 1997.

De siste årene i BT-huset, fra 2004 til 2010, drev han nybrottsarbeid som leserombud.

Denne rollen som lesernes ombud og talsmann var ny og ukjent her til lands, og Angelshaug gikk med så stort engasjement inn for oppgaven å tale lesernes sak at daværende sjefredaktør ble brydd og fant det best å avvikle hele ombudsordningen da han gikk fra borde og tok mot tidligpensjon.

I ettertid kan man fundere over hvorfor ikke ordningen med leserombud ble et nasjonalt anliggende, på linje med Barneombudet og Sivilombudsmannen. Angelshaug viste gjennom sitt virke at leserne stundom har såre behov også for en nasjonal vaktbikkje.

Vi skal forresten ikke glemme at det er læreryrket han utdannet seg til. Han fikk noen år i ungdomsskolen på Askøy, i flere perioder, også i lag med rektor og høyremann Oddvard Nilsen.

Den strenge pedagogens mine har stadig preget ham, enten det er i lag med skoleelever eller ferske journalistspirer som er oppdradd og tuktet ved Angelshaugs kateter.

Så hører det også med i bildet av den refsende oppdrager at han plutselig og ganske uventet bryter ut i en høy, kneggende latter som lager gjenlyd i lange korridorer.

Nei, noe hengehode har han aldri vært.