Stor anerkjennelse til UiB

Universitetet i Bergen får tre nye «Sentre for fremragende forskning». Av 139 forskningsmiljøer som søkte om slik prestisjetung status, er 13 plukket ut. Tre av dem ved UiB.

Publisert Publisert

ANERKJENT - Det er klart det er en stor anerkjennelse for forskningsmiljøene ved UiB, sier professor Lars A. Akslen, som skal ledeet av sentrene for fremragende forskning. Foto: TOR HØVIK

  • Finn Bjørn Tønder
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Sentre for fremragende forskning (SFF) er en ordning opprettet av Norges forskningsråd for å høyne kvaliteten på forskning ved norske institusjoner fra et høyt til et internasjonalt toppnivå.

— Det er en stor prestasjon å få en slik status, og viktig for hele universitetet. SFF-status er et svært viktig uttrykk for en kvalitet som er utviklet gjennom langsiktig og systematisk innsats over flere år, sier rektor ved UiB, Sgmund Grønmo, i en kommentar.

Romforskning, kreftforskning og forskning på helse i lavinntektsland ved UiB får nå langsiktig finansiering gjennom denne prestisjetunge ordningen. Og det gjelder Centre for Intervention Science in Material and Child Health, Birkeland Center for Space Science og Centre for Cancer Biomarkers.

Også tre andre forskere

Blant de nye SFF-ene er også Norwegian Centre for Mental Disorders Research. Dette blir ledet fra Universitetet i Oslo, men tre av åtte forskere er fra Universitetet i Bergen.

Rektor Grønmo sier at erfaringsmessig har SFF-statusen stor betydning for dem som får senterstatusen, men fører også til positive ringvirkninger for andre miljøer ved universitetet.

— Det er som julekvelden og 17. mai på en gang. Det er stort og inspirerende å bli anerkjent på denne måten for det vi har gjort, sier prosessor Lars A. Akslen, leder av kreftforskningssenteret.

— Nå får vi mulighet til å jobbe dypere og mer målrettet med behandling mot kreft, sier han til bt.no.

Omstrukturere miljøer

Mens vanlige bevilgninger vanligvis gis for tre år, har SFF-ene mulighet til støtte i inntil 10 år. Dette gir institusjonene rom til å omstrukturere forskningsmiljøer og utvikle nye samarbeidsforhold.

— I praksis kan vi utvikle vår lokale forskning internasjonalt. I vårt tilfelle håper vi også at det betyr noe i praksis for kreftpasientene gjennom behandling. Allerede har utprøvende behandling gitt oppløftende resultater, sier professor Akslen.

— Forskere som skal hevde seg i verdenstoppen trenger fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Vitenskapelig kvalitet både på den planlagte forskningen og sentrets nøkkelpersonell har vært hovedkriteriet for tildelingene. I tillegg har Forskningsrådet lagt vekt på forhold som merverdi ved å organisere forskningen i et senter, internasjonalt og nasjonalt samarbeid, kjønnsbalanse og miljøkonsekvenser.

— All erfaring tilsier at de 13 nye sentrene vil levere forskning som vil sette varige spor i årene som kommer. Dette er allerede solide miljøer, som med denne langsiktige bevilgningen vil ha alle muligheter for å markere seg i den internasjonale forskningsfronten, sier adm. direktør Arvid Hallén, i Norsk forskningsråd.

Begynte i 2002

I 2002/2003 ble de første 13 sentrene opprettet i Norge. I 2007 kom åtte til. SFF ble utlyst for tredje gang i fjor. 139 søkte, 29 gikk videre til finalen og 13 ble plukket ut, hvor av tre fra UiB.

Fra før har UiB fire SFF-sentre. Det er Senter for middelalderstudier, Senter for integrert petroleumsforskning, Senter for Geobiologi og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Derfor gikk sosiale medier i svart i dag: – Nå skjønner alle at dette ikke går over av seg selv

  2. – Eg hatar kattar

  3. Karoline (26) omkom etter fall i foss: – Dette er et stort tap for oss alle

  4. Slik er reglene for den nye skolehverdagen

  5. Måtte hentes i helikopter fra Via Ferrata i Loen

  6. Øygarden FK henter Liverpool-legende