Snur og vurderer varmesjekk for tunneler

Etter forrige brann i Gudvangatunnelen avviste veivesenet å bruke varmesøkende kamera for å luke ut brannfeller. Nå er tonen en annen.

DRAMATISK: De første bildene av Gudvangatunnelen viser brannenens voldsomme herjinger. Den utbrente bussen kan sees i øvre, høyre hjørne. LÆRDAL BRANNVESEN

I 2013 startet en opphetet polsk lastebil brann i Gudvangatunnelen. Tirsdag var det, ifølge vitner, røykutvikling på en svensk turistbuss rett før den brøt ut i brann.

— Det er helt tilfeldig at det skjer i samme tunnel. Men det er likevel svært dramatisk for de involverte, sier Helge Eidsnes, regionveisjef.

Brann hver måned

Tilfeldighetene tilsier likevel at det i snitt begynner å brenne månedlig i en av de 67 tunnelene som er satt opp som ekstra sårbare av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

  • De aller lengste, som Gudvangatunnelen
  • De undersjøiske, som Bømlafjordstunnelen og Oslofjordtunnelen
  • Eller de aller mest trafikkerte, som Operatunnelen
    Les også:
Les også

- Jeg så flammene stå i taket. Plutselig var det en stor brann. Jeg tok bildet, og løp videre.

Tungtrafikk står for over halvparten av de gjennomsnittlig 12 årlige brannene i disse mest utsatte tunnelene. Det er særlig tungtrafikken som er problemet: Når de tar fyr, er brannene svært mye kraftigere.

Stanser kjøretøy

Mens Statens vegvesen i 2013 avviste å bruke varmesøkende kamera som del av sikringen, er nå tonen annerledes.

En slik varmesjekk kan finne ut om det er overoppheting på gang. Dermed kan enten et vogntog bli stanset før innkjøringen, eller tunnelen kan sperres for andre kjøretøy.

— Nå gjør vi en vurdering av varmesøkende kamera. Dersom det blir aktuelt, er det snakk om større tunneler der stigning før eller i tunnelen gjør at faren for brannutvikling i kjøretøy er større, sier Gudmund Nilsen, sjefingeniør i Vegdirektoratet.

Les også:

Les også

Brukte 17 sekunder på å stenge brann-tunnelen

Kameraene er del av en større strategi for brann i lange og bratte tunneler. Havarikommisjonens anbefalinger er blant annet bakgrunnen til den nye strategien.

Anbefalingene derfra har foreløpig ikke forlatt veivesenets kontorer. De vil bli oversendt samferdselsministeren i løpet av høsten, ifølge Nilsen.

Ja fra Solvik-Olsen

Onsdag var samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) på befaring ved et annet åsted for tunnelbrann: Skatestraumtunnelen i Bremanger.

Han sier han tror vedlikeholdsetterslepet på tunnelene er grunnen til at såkalt termoskanning så langt ikke er kommet opp som et tiltak.

— Veivesenet har måttet prioritere å rydde opp i veier og tunneler som raser. Nå har vi økt midlene, og det er derfor naturlig at jeg tar termoskanning opp med veivesenet, sier Solvik-Olsen.

Les også:

Les også

Vil sperre veiene for utlendinger

I 2013 sa Lars Aksnes, direktør i Vegdirektoratet, at de ikke prioriterte varmekameraer.

— Det viktigste for oss nå er å realisere regelverket vi skal ha, og termoskanning er ikke i regelverket pr. i dag, sa han i august 2013.

- Alltid læring

Om hvorfor veivesenet nå har endret holdning, sier sjefingeniør Gudmund Nilsen i dag:

— Det er alltid læring med i bildet. Nye erfaringer gjør at vi løpende evaluerer våre sikkerhetstiltak.

Østerrike har begynt varmeskanning av tungtrafikken. På et halvt år i 2013 ble 300 vogntog ved Karawanken-tunnelen stoppet på grunn av for høy varme.

Les også:

Les også

Stopper overopphetede trailere

— På den måten eliminerer vi en risiko for brann, sa Alexander Holzedl, pressetalsmann for selskapet Asfinag den gang. De har ansvaret for motorveinettet i Østerrike, inkludert den åtte kilometer lange Karawanken-tunnelen.

Slik presenterer Asfinag og produsenten Sick hvordan varmeskanningen fungerer:

— For smal

Regionveisjef Helge Eidsnes sier at for Gudvangatunnelens del, er varmeskanning likevel lite aktuelt.

— Det er ikke praktisk mulig å få det til på denne strekningen. Tunnelen er rett og slett for smal.

Teknologien er tatt i bruk i Måbødalen, for å måle varmegang i bremser.

Les også:

Les også

Denne doningen skal hindre ulykker

— Dette er et helt nytt system for fortsatt er under utvikling. Fordi det krever et stort flateareal, vil det være mest aktuelt på nye veianlegg. I tillegg er det svært kostbart, sier Eidsnes.

Han sier at veivesenet har gjort utbedringer i Gudvangatunnelen for nærmere 20 millioner siden brannen i 2013.

Arbeider med 200 tunneler

I forbindelse med veivesenets nasjonale tunneloppgraderingsarbeid utbedres 200 tunnelen i hele landet mellom 2015 og 2019. Dette er tunneler med lengde over 500 meter på riksveinettet. I den forbindelse er det planlagt flere utbedringer i Gudvangatunnelen.

Arbeidet er planlagt påbegynt i april 2016, og vil koste nærmere 400 millioner kroner.

Tiltakene omfatter blant annet forbud mot forbikjøring i tunnelen, nye tekniske bygg både inni og utenfor tunnelen og oppgradering av ventilasjon.