- Døende pasienter flyttes frem og tilbake. Det skaper uverdige situasjoner

Så mange ville høre om livets siste dager at flere måtte snu i døren.

Publisert Publisert

STOR INTERESSE: Det vanskelige temaet om livets siste dager trakk så mange folk i Litteraturhuset at mange faktisk måtte avvises i døren. Foto: Susanne Adnesfield

  • Kjell Østerbø
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Støtten og omsorgen til pasienter og deres pårørende i livets siste dager før døden er altfor tilfeldig.

Det var budskapet til pasientombud og tidligere sykehusprest Rune Skjælaaen i en debatt om; «dagene når vi vet at livet går mot slutten», som ble arrangert på Litteraturhuset lørdag. Møtet var et samarbeidsarrangement mellom BT Allmenningen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Kreftforeningen, Haraldsplass Diakonale Høgskole og Sunniva senter for lindrende behandling.

— Når sykehusene har avsluttet behandlingen av en pasient, og sendt vedkommende til sykehjem burde den døende og de pårørende i det minste få en samtale. Der bør de få vite hva som nå kan skje, og hvordan man kan reagere ting som gjerne skjer i den aller siste fasen av livet. Eksempelvis, hva skjer hvis jeg får hjertestans? Skal jeg gjenopplives? Skal jeg behandles mot en eventuell lungebetennelse?

Flyttes frem og tilbake

Skjælaaen savner prosedyrer som ivaretar helheten til pasienten og pårørende i slike situasjoner.

— I stedet flyttes døende pasienter frem og tilbake mellom sykehjem og sykehus der de behandler hver sine spesifikke diagnoser, uten at noen ivaretar helheten til en pasient som er døende. Dette skaper uverdige situasjoner, sier Skjælaaen, som fikk støtte av overlege Sebastian Von Hofacker ved Sunniva klinikk.

Den samme fragmenterte behandlingen kan man i følge de to også få på sykehus, avhengig av avdelingen man havner på, og erfaringen man der har med å ta seg av døende pasienter.

Om fastlegen stiller

Stadig flere pasienter ønsker å dø hjemme. Men også her er det for tilfeldig hvilke helhetlig plan som legges og oppfølgingen av denne.

Både hjemmesykepleien og pasienten er da avhengig av at fastlegen, som har det medisinske ansvaret, er fleksibel og stiller opp også utenfor kontortid.

— Mange fastleger stiller opp, men det er vanskelig å få til ordninger utenfor vanlig arbeidstid, og da blir også dette for tilfeldig, sier Skjælaaen som mente dette handlet om økonomiske kompensasjoner til legene, eller mangel på sådan.

Aldri venn med døden

Selv om 80 prosent av alle dødsfall er forventet, og mange har tid og anledning til å snakke med sine nærmeste om døden og de siste dager, er det likevel så utrolig vanskelig å snakke om det, hevder Von Hofacker.

— Det som gjør det så vanskelig er fordi vi elsker livet. Alt dette vi er så utrolig glad i skal ta slutt. Derfor skyver vi det vekk. Vi kan aldri bli en venn med døden, sier Skjælaaen.

Han understreker at det også er viktig å snakke om de siste dager. Ikke minst rent praktiske forhold.

— Det er viktig å få rede på hvor pasienten ønsker å være den siste tiden. Hvem man har lyst til å ha rundt seg, og gjerne om arv og økonomi, sier overlegen.

Barna må ikke skånes

Randi Værholm, som rådgiver barn som pårørende for Kreftforeningen er opptatt av at barna som er i ferd med å miste sin far eller mor ikke blir forsøkt skånet, men får delta i samtalene og omsorgen rundt den døende.

— De må få vite at det går mot døden, og få anledning til å ta avskjed. Det gjør dem faktisk mindre redde om mer trygge. Barn som holdes utenfor vil oppleve dødsfallet som plutselig og enda mer skremmende, sier Værholm.

Du kan høre podkasten fra møtet ved å klikke her eller via iTunes ved å abonnere på Bergens Tidende.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Kvinne funnet død i Åsane: Mann som var i leiligheten har fått forsvarer

– Jeg har snakket med ham i mange timer på sykehuset, sier advokat Erik Johan Mjelde.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Her setter Daniel Hansen opp telt utenfor arbeidsplassen. – Jeg er ikke friluftsmenneske, men kanskje jeg kan bli det.

  2. Mann (19) siktet for drap – vil akseptere fengsling

  3. Øygarden: 14 nye smittetilfelle søndag

  4. Skyss ringes ned av fortvilte kunder. Slik svarer busselskapet.

  5. – For 13 år siden vedtok bystyret å gjøre dette til turområde. Lite har skjedd.

  6. Branns trener om islendingen: – Det var «pure class»