Fiskeren mistet konen og fem sønner

To små brev forteller hvordan livet var da tuberkulosen herjet i Sunnhordland. Fiskeren vil brenne sitt eget hus i fortvilelse.

  • Marianne Herfindal Johannessen
Publisert Publisert

Oversiktsbilde som viser Sæbøvik på Halsnøy trolig på 1930-tallet. Den store bygningen nede ved sjøen var tidligere en King Oscars hermetikkfabrikk. Det var i Sæbøvik-området familien i denne artikkelen bodde. Foto: I. Ingebrigtsen Utlån: Atelier KK/Universitetsbiblioteket i Bergen

Det er lett å være lei av koronapandemien og alle begrensningene den fører med seg i folks liv.

Brev i arkivene viser hvordan friske folk på Vestlandet kunne bli berørt når familiemedlemmer fikk smittsomme sykdommer som tuberkulose. I tillegg til sin egen eventuelle smittefrykt, kunne de bli utestengt fra både arbeid og sosialt samvær i årevis.

Siden det ikke er lenge siden tuberkulose var en stigmatiserende sykdom, har jeg valgt å anonymisere familien det her handler om og bare omtale dem med fiktive fornavn.

Brev datert 26. juni 1930 til distriktslegen i Skånevik. Navnet på brevskriveren er fjernet, men her forteller «Per» at han har mistet familie og jobb på grunn av tuberkulose og at han vil brenne ned huset sitt. Kilde: Statsarkivet i Bergen, arkivet etter distriktslegen i Skånevik. Foto: Statsarkivet i Bergen

To små brev forteller

Sommeren 1930 fikk «Hrr Distriktslægen i Skånevik» to korte brev som gir et godt innblikk i hvordan livet kunne bli da tuberkulose var den store folkesykdom.

Mannen, som vi kan kalle Per, bodde ved Sæbøvik på Halsnøy. I brevene fortalte han helt nøkternt at han hadde mistet både kone og fem voksne sønner til tuberkulosen.

Per var fisker og var sammen med sine brødre medeier i en fiskenot. På grunn av stor smittefrykt hadde han ikke fått vært med brødrene sine på fiske de siste 13 årene.

Selv var han ikke smittet av tuberkulose, men siden smitten kunne følge med klærne hans fra huset, var det heller ingen som ville besøke ham eller ha særlig mye kontakt med ham.

Per hadde også tapt mye penger. Det var selvfølgelig et økonomisk spørsmål for en som hadde stått utenfor arbeidslivet så lenge å få brent ned huset og skaffet seg et nytt. Hvis han fikk dette gjort kunne han igjen få bli med sine brødre på fiske igjen og altså være i stand til å forsørge seg selv.

Hva distriktslegen svarte på brevet er ikke kjent, men i sitt neste brev forteller Per at nedbrenningen av huset fikk vente til våren, altså i 1931.

Nå skulle han reise til sin datter Anne som var gift og bodde i Bømlo kommune. De hadde nemlig bedt ham komme lenge. Når han var tilbake på Halsnøy skulle imidlertid han og legen ha en samtale.

Brev datert 8. juli 1930 til distriktslegen i Skånevik. Navnet på brevskriveren er fjernet, men her forteller «Per» at brenningen av huset først kan skje til våren fordi han nå skal besøke datteren.

Seks av syv barn døde

Hva distriktslegen svarte på brevene er ikke kjent, for arkivet er litt mangelfullt. Det er liten tvil om at formuleringene i Pers brev var et ønske om hjelp fra distriktslegen med å få seg et nytt sted å bo.

Brevene forteller imidlertid en historie. Var det virkelig så ille at Per hadde mistet både kone og fem voksne sønner på grunn av tuberkulose?

Kirkebøkene i Digitalarkivet viser at Per var født i 1863 og giftet seg med sin Kari i 1892. Frem til 1912 fikk ekteparet syv barn, sønnene Anders, Bengt, Carl, David og Erik og de to døtrene Anne og Brita.

Folketellingen fra 1910 viser at den eldste datteren Anne er i tjeneste hos slektninger, og de andre bor hjemme hos foreldrene.

Den yngste datteren Brita var nesten et år da hun døde av skarlagensfeber i 1911.

I årene 1920, 1921, 1923 døde sønnene Carl, Bengt og Anders av tuberkulose henholdsvis 18, 23 og 28 år gamle.

Ekely tuberkulosehjem med personalet. Bildet er «Sunnhordland" 14. desember 1914. Foto: Ukjent. Hentet valestiftinga.no

Fosterhjem og tuberkulosehjem

I 1924 ble den nest yngste sønnen David innlagt på Ekely tuberkulosehjem ved Valen. Han var da 17 år gammel.

I begrunnelsen for å legge ham inn der var at foreldrenes hus var lite og med få rom. Mor skulle både stelle den syke og ta seg av hjemmet, dermed var smittefaren stor.

I huset bodde egentlig da både mor og far, samt den syke og hans 12 år gamle bror Erik. Den sistnevnte var satt i fosterhjem hos slektninger på grunn av smittefaren.

David døde i 1927 på Ekely tuberkulosehjem 21 år gammel. Senere samme år døde hans mor, Pers kone, av tuberkulose. Tre år senere døde også den yngste sønnen Erik av tuberkulose, 18 år gammel.

Tuberkulosehjem i Norge.

Her kan du lese om bl.a. hvor redd folk i nærområdet til Ekely var for tuberkulosepasientene: Ekely fra tuberkuloseheim til psykiatrisk pleie.

Her kan du se gamle bilder fra Ekely og sykehuset på Valen.

Ble huset brent?

I 1930 satt altså Per igjen med et gammelt tomt hus og den eldste datteren Anne og hennes barn. Disse bodde i Bømlo kommune.

Om han reiste til datteren og hennes familie i 1930 vet vi ingenting om. Datteren Anne døde i 1936, men ikke av tuberkulose. Per overlevde kone og syv barn. Senere samme år døde også Per selv, som fattigunderstøttet i en nabokommune.

Det er derfor ganske trolig at huset hans i Sæbøvik ble nedbrent og at distriktslegen hjalp ham med nytt husvære. Datteren Anne har stor etterslekt.

Forholdsregler mot lungetæring: «Tuberkuloseplakaten» Foto: Hadeland Folkemuseum

Brenning av hus

Allerede på et møte i Bergen i 1889 vedtok den norske Lægeforening et sett forholdsregler mot «Lungetæring og dermed beslægtede Sygdomme», senere kjent som «Tuberkuloseplakaten».

Denne anbefalte at gamle hus hvor det hadde bodd flere tæringssyke, etter nedvask og utrøyking burde stå ubebodd i minst ett år.

Det er imidlertid kjent fra Sogn og Fjordane at privatpersoner søkte fylkestinget om erstatning dersom de brente ned huset sitt på grunn av smittefrykt.

En av dem, en mann fra Selje, fikk etter harde forhandlinger i fylkestinget i 1911, 445 kroner i erstatning for å brenne sitt hus.

Her kan du lese mer om husbrenning som smittevern mot tuberkulosen.

I Digitalarkivet kan du selv bla i gamle kirkebøker og se om noen av dine forfedre døde av tuberkulose eller tæring som det ofte ble omtalt som.

Her finner du tuberkeloseloven.

Kilder:
Statsarkivet i Bergen:
Arkivet etter distriktslegen i Skånevik, Diverse kirkebøker og folketellinger.

Publisert
  1. Smittevern
  2. Sykdom
  3. Bømlo
  4. Fisker
  5. Koronaviruset
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Her fikk barna sjøbad mot tuberkulose

  2. Slik ble Bergen rammet av kolera

  3. Malmins flotte fotografier

  4. – Han var verdensberømt i Bergen

  5. – To oppmuntrende bøker om pandemier

  6. Det verdenskjente Munch-maleriet har fått ny aktualitet med koronaen. Nå spekuleres det i om Munch selv var smittet av viruspandemi.

  7. Slik søker du i folketellingen 1920

  8. Skrekkopplevelse med budskap på Harastølen

  9. Fattigfolk fra Fjelberg

  10. Bak «Frostkyrkja» i Balestrand gøymer det seg ei fantastisk kjærleikshistorie

BT anbefaler

Se de spektakulære hotell­planene i havgapet: – Folk sperret opp øynene

Det startet med whiskyproduksjon på Fedje. Nå vil gründer Anne Koppang bygge et unikt hotell, og har fått med seg…

LES SAKEN