Sandvikens historie

Området man i dag omtaler som Sandviken, var opprinnelig én eiendom som strakte seg fra Mulelven til Lønborg. Den ble utskilt fra Bergen av lensherre Erik Rosenkrantz i 1561 gjennom et makeskifte, der Rosenkrantz' eiendom i byen ble lagt ut til allmenning (senere Østre Murallmenning). Rosenkrantz bodde i Sandviken om somrene og fast i årene 1565–1567, da det var pest i byen. Hovedhuset som Rosenkrantz oppførte ble senere benyttet som tingsted, slik det er dokumentert etter 1640. Deler av dette huset sto frem til 1972. Rådmann og borgermester i Bergen, Rasmus Lauritz Stud, kjøpte Sandviken av Rosenkrantz' arvinger i 1629. I 1657 ble Sandviken overdratt til kjøpmann Gabriel Marselis og solgt til kommersedirektør Hermann Garmann i 1661. Etterslekten hans satt som eiere av Sandviken de neste 190 årene.

Danske Hermann Garmann (1612–1674) kom til Bergen i 1636 som embetsmann i tollvesenet. I Sandviken festet han bort en rekke tomter og oppførte bydelens første reperbane i 1673/74. Sønnen, Christopher Garmann (1639–1721), fortsatte der faren slapp. Han festet bort grunnstykker til sjøboder, jordbrukseiendommer og bolighus samlet i grender. Småbrukerne fikk festekontrakt på livstid og oppførte sine egne bygninger. Næringsdrivende og lyststedeiere fikk arvelige festekontrakter.

Tredje, fjerde og femte generasjon Garmann i Sandviken het alle Johan til fornavn, og det var den tredje Johans sønn, Jens Kahrs Garmann (1781–1830), som forvaltet de tidligere generasjoners festeavtaler. I 1850 solgte sønnen hans, Peder Garmann, Sandviken til kjøpmann Johan Anton Wilhelm Mohr (1799–1882) Han var eldste sønn av overkrigskommisær August Christian Mohr, en av datidens store kjøpmenn i Bergen. I 1850 besluttet Johan å tre ut av sin fars gamle firma og investere pengene sine i fast eiendom. Sandviken eide han i 26 år.

9. mars 1876 tilbød han Bergen kommune å kjøpe Sandviken med bestående feste— og bygselkontrakter. Tilbudet ble godtatt i formannskapet 16. mai 1876, og 1. januar 1877 ble Sandviken innlemmet i Bergen by.

Kilde: Jo Gjerstads bok "Ytre Sandviken – fra Hellemyrsfolket til moderne bydel"