Disse karene er klare til å hjelpe deg om du får vansker på sjøen

KLARE TIL INNSATS: Kaptein Alfred Aastrøm, styrmann Jon Ohrberg og maskinsjef Kjetil Solheim (bakerst) om bord i redningsskøyten «Kristian Gerhard Jebsen». FOTO: RUNE NIELSEN

  • Vi har vært forskånet for alvorlige båtulykker i Hordaland så langt i sesongen, men oppdragene står i kø, sier kaptein Alfred Aastrøm om bord i redningsskøyten «Kristian Gerhard Jebsen».

Søndag kveld omkom en 47 år gammel mann etter at en fritidsbåt kjørte på en stang utenfor Karmøy. Det var en familie på fire i båten. Datteren på 17 år er, ifølge en pressemelding fra Haukeland universitetssykehus tirsdag kl. 14.15, alvorlig skadd. Årsaken til dødsulykken er ikke klarlagt.

Les også:

Les også

Far omkom i båtulykke, 17-åring kritisk skadet

— Forebyggende effekt

— Det er høysesong for ulykker på sjøen. Vi er alltid forberedt på det verste når vi blir kalt til et ulykkessted. Vi var blant de første som kom til helikopterulykken ved Turøy. Slike oppdrag er det heldigvis svært få av.

— De fleste oppdragene redningsskøytene blir kalt ut til er rutinepreget. Vi har dykker om bord og kan foreta de fleste operasjoner. Vi har også et tett samarbeid med politibåten. Vi er heldige som har en politibåt som patruljerer distriktet vår. Det har stor forebyggende effekt, sier Aastrøm.

Han sier at båtfolket stort sett har kontroll på fartøyene sine, men at det er mange oppdrag relatert til motor og drivstoff.

Les også:

Les også

Her møter Martin sine redningsmenn

Røykutvikling

TRØNDER I BERGEN: Kaptein Alfred Aastrøm på «Kristian Gerhard Jebsen» har 15 års fartstid som kaptein. Siden 2009 har trønderen holdt til i Bergen. ARKIVFOTO: RUNE MEYER BERENTSEN

— Vi har rundt 300 oppdrag i løpet av året. Været er en helt sentral faktor når vi går gjennom loggen for de travleste dagene. Motorstopp som følge av tette dieselfiltre er en ganske vanlig grunn til at vi blir kalt ut. Røyk fra motoren trenger ikke være brann, men kan skyldes at vannpumpen som skal kjøle motoren har sluttet å fungere. Dersom denne gummidingsen som kalles impeller er tørket inn etter forrige sesong, så vil dette forårsake varmgang og røykutvikling i form av vanndamp. Dette er tegn på manglende vedlikehold, sier Aastrøm.Les også:

Les også

117 redningsaksjoner i finværet i helgen

Dieseldyr i tanken

Han peker også på dieseldyr som en typisk årsak til motorstans. Dieseldyr er ørsmå og lever i dieselen. Her spiser de dieselolje og formerer seg raskt ved hjelp av celledeling. Dieseldyr etterlater seg en sleip mørk masse som tetter filtre og skader tank, rør og motorsystem.

— Dieseldyr er det vanskelig å gardere seg mot. Det fins stoffer i flytende form som kan fylles på tanken. Dette skal ifølge produsentene ta knekken på dyrene, men det sikreste er å tømme tanken og rengjøre den hvert andre år. Det gjør jeg med min egen fritidsbåt, sier redningsskøyte-skipperen.

Fart og uvøren kjøring

— Det viktigste er at folk lærer båtene sine å kjenne, og at det tar livet med ro til sjøs. Vi ser en del stor fart og uvøren kjøring. I mitt hode er det viktigste selve turen på sjøen. Ikke det å nå først frem til målet. La være å foreta farlig kryssing foran andre båter, bruk vett og forstand, og lær dere sjøvettreglene. Ta også høyde for at været kan endre seg fort på sjøen. Det kan være blikkstille om morgenen, men solgangsbris og betydelig mer vind litt utpå dagen, sier Aastrøm.

De som er såkalt totalmedlem av redningsskøytene har tre timers fri assistanse. Deretter gjelder en medlemstakst.

Høyhastighetsulykker

— Noe av det verste vi kommer ut for er høyhastighetsulykker. Når båter kolliderer i høy fart eller kjører på land, så er det ofte forbundet med alvorlige skader. Å komme til slike skadested kan være svært tøft, men vi beveger oss inn i en profesjonell boble når slike jobber skal gjøres. Så kommer gjerne tankene i ettertid.

— Vi har døgnbemanning, og er klar til å legge fra land bare minutter etter at alarmen har gått. Vi er direkte underlagt hovedredningssentralen, og får våre direktiver derfra, sier kapteinen om bord.

Les også:

Les også

Politimann i to verdener

Ankerdram i havn

Når det gjelder alkohol og båt, sier redningsskøyte-skipperen følgende:

— Jeg personlig er for ankerdram, men den må inntas etter at båten er fortøyd. Promillegrensen for fritidsbåter er 0,8. Det gjør at man kan drikke en mindre mengde alkohol, men jeg har aldri skjønt hvorfor folk må drikke og kjøre båt. Når man først har drukket en pils, så er det ofte vanskelig å stoppe. Som båtfører er det bedre å holde seg unna alkohol til man er godt fortøyd.

Tau i propellen

Mandag formiddag dro «Kristian Gerhard Jebsen» mot Austevoll for å assistere en fiskebåt som hadde fått tauverk i baugpropellen.

— Slike oppdrag er også vanlige, og det er blitt flere av dem. Det er i det hele tatt mye som flyter i sjøen man bør være obs på, sier Aastrøm.

Les også: