Fred i Norge, krig i pressen

Etter annen verdenskrig måtte avisene som ble brukt av NS, betale tilbake inntekter. Aviser som hadde vært stanset, fikk erstatning.

I april 1940 var det 260 aviser i Norge, mens det i mai 1945 kom ut 114 aviser.

- Det skjedde en sanering av norsk presse under annen verdenskrig, og det var mye bitterhet og følelser i avisredaksjonene som hadde vært stengt, mens konkurrenter hadde utkommet og tjent penger, forteller historiker og journalist Guri Hjeltnes, som har skrevet bok om avisoppgjøret etter annen verdenskrig.

Ønsket erstatning

Stansede aviser — der arbeiderpressen var i flertall - ønsket etter frigjøring erstatning for tapene. Aviser som hadde fortsatt utgivelsene, nektet for at de hadde opptrådt unasjonalt. Det fulgte et syv år langt avisoppgjør om erstatning til de stansede avisene og beregninger av inndragning fra de ikke-stansede avisenes overskudd.

Avisene som fortsatte å komme ut, vokste seg store, blant annet Adresseavisen, Bergens Tidende, Drammens Tidende og Aftenposten. De ble enerådende på markedet, mens deres stansede konkurrenter ble ribbet for utstyr. I avisoppgjøret konkluderte riksadvokatens aviskomité med at 45 aviser hadde tjent så mye under okkupasjonen at de måtte betale inn et inndragningsbeløp.

Erstatningsdirektoratet reiste prøvesak mot Morgenposten i Oslo. Tre år senere slo Høyesterett fast at avisen skulle betale tilbake 170.000 kroner. Dette førte til tilsvarende saker mot andre aviser. 20 aviser måtte til sammen betale 1,5 millioner kroner i inndragning, mens stansede aviser fikk utbetalt 6,5 millioner kroner i erstatning.

Hemmelige oppgjør

- Avisoppgjøret med de ikke-stansede avisene ble gjennomført i hemmelighet, og beløpene som avisene endte opp med å betale, ble derfor svært ulike og urettferdige, sier Hjeltnes.

Aftenposten, som på denne tiden var landets største avis, betalte 100.000 kroner. Adresseavisen betalte 600.000 kroner og Bergens Tidende 194.000 kroner.

Hemmelighold rundt inndragningsbeløpene var et krav fra avisenes side for å inngå forlik. De ulike summene ble derfor ikke kjent før Hjeltnes ga ut bok om avisoppgjøret i 1990.