Fagforening ble aldri spurt om Mælands Nis-endring

STERKT KRITISK: Fagforeningen FFFS og leder Leif R. Vervik ble aldri spurt om hva de mente om regelendringen i Nis som skulle hjelpe reder Torstein Hagen. EIRIK BREKKE

  • En uryddig og stygg prosess, sier fagforening om hvordan "Viking Star" fikk norsk flagg. Jette Christensen (Ap) etterlyser svar fra statsråden.

Fellesforbundet for sjøfolk (FFFS) har alltid vært kritiske til Norsk internasjonalt skipsregister (Nis), som de mener truer arbeidsplassene til norske sjøfolk.

— Regelverket blir mer og mer uthulet. Nå skal altså også Nis-cruiseskip få gå mellom norske havner, med utenlandsk mannskap om bord. På sikt kommer dette til å koste tusenvis av norske arbeidsplasser på sjøen, sier Leif R. Vervik, formann i FFFS.

SMS-en som endret regjeringens kurs

Organisasjonen er den minste av fagforeningene til sjøs, og opplyser at de har 1100-1200 medlemmer. NFFS er ikke med i noen av de store sammenslutningene som LO eller YS. De er sterkt kritiske til den linjen Norsk Sjømannsforbund, Norsk sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund har fulgt i Nis-spørsmål. Det gjelder også i denne saken.

- Døren er satt på gløtt

— Det neste blir at Hurtigruten og Color Line også forlanger å få de samme vilkårene som reder Torstein Hagen og Viking Cruises. Nå har næringen fått lillefingeren, snart vil de også ha resten, sier Vervik i FFFS.

Monica Mæland:

Les også

«BT får åpenbart ikke med seg annet enn det de selv skriver»

— Men forskriftsendringen som åpnet for "Viking Star" vil vel ikke gjøre det mulig for Hurtigruten å gå inn i Nis, med den seilingsplanen de har?

— Døren er satt på gløtt. Da stormer redernæringen til og vil ha enda større åpninger, sier Ervik.

— Det hadde vel ikke blitt flere norske sjøfolk på "Viking Star" om skipet hadde hatt Malta-flagg og gått i nøyaktig samme rute?

— De stemmer. Men da hadde det i alle fall vært ærlig og redelig: Alle kunne sett at dette skipet gikk med bekvemmelighetsflagg. Nå blir det norske flagget gjort til et bekvemmelighetsflagg, sier Vervik.

- De vet vi er kritiske

Han reagerer også på at hans forbund aldri fikk gitt noen innspill før regelendringen var vedtatt. FFFS var ikke med blant høringsinstansene som Nærings- og fiskeridepartementet bad uttale seg.

— Vi blir ikke spurt, fordi de vet vi er kritiske. Slik fungerer dette systemet. Vi visste ingenting om forslaget før alt var vedtatt, sier Vervik.

Han mener det som har kommet frem etter skipsdåpen forteller om en uryddig prosess: Manglende journalføring av dokumenter, og en gudmor somlobbet for rederenoverfor sin gamle venninne statsråden.

— Uryddig og stygg. Dette minner mest om slikt som foregår på Sicilia, mener Vervik.

De tre store sjømannsorganisasjonene, som i motsetning til FFFS var høringsinstanser, avga en felles uttalelse i forskriftssaken. De så ingen problemer med regelendringen, så lenge passasjerene ikke kan løse billett mellom norske havner - noe som kunne ført til konkurranse med f.eks. Hurtigruten.

Stiller flere spørsmål

Fagforeningslederen er ikke alene om å stille kritiske spørsmål. Jette Christensen (Ap) sitter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget og undrer seg over flere sider ved saken.

I BT lørdag kom det frem at flere hadde forsøkt å endre regelverket, uten å få gjennomslag i departementet.

Frode Bjerkestrand kommenterer:

Les også

Stille i styrehuset

Først da Drevland tok kontakt med sin partifelle Mæland løsnet det. Fagfolkene i departementet ville først sende et negativt svar til Drevland, men dette ble aldri ble sendt.

— Slik saken er fremstilt i BT er det vanskelig å skjønne hva som er forskjellen mellom de henvendelsene som fikk avslag på faglig grunnlag og denne som endte med en regelendring. Særlig vanskelig blir det når det lå klart et avslag som aldri ble sendt, sier Christensen, og legger til:

— Målet for en regelendring må være at det er faglig anbefalt eller politisk villet, ikke som departementet skriver til Sjøfartsdirektoratet: «har nå fått beskjed fra politisk ledelse om at vi skal se på regelverket». Og: «Målet er (...) at Viking Cruise kan registrere sine skip i NIS».

— Er det vanlig at man endrer regelverket på bakgrunn av én persons ønske?

— Det er vanlig at regelendringer kommer av at de er faglig anbefalt eller politisk villet. Det er ikke vanlig at hvem som spør er det som avgjør utfallet.

Etterlater ikke spor

Kommunikasjonen mellom Mæland og byråkratene hennes i «cruise-saken» er ellers preget av muntlighet.

I dokumenter fra departementet til Sjøfartsdirektoratet, skriver byråkratene at de «har nå fått beskjed fra politisk ledelse om at vi skal se på regelverket». Det finnes imidlertid ingen spor av denne beskjeden fra Mæland i postjournalen.

BT har gjentatte ganger bedt om å få oversendt kommunikasjonen fra politisk ledelse til byråkratene. Kommunikasjonssjef Trond Viken sendte dette svaret 5. november:

«Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at offentlighetslova kun gjelder dokumenter».

Dette er Nis:

Les også

Reddet norsk sjøfart

Jette Christensen mener de mange spørsmålene som er reist i denne saken understreker viktigheten av skriftlighet når man foretar slike regelendringer.

— Jeg håper statsråden vil opplyse offentligheten om begrunnelsen for beslutningen og prosessen. Slik det ser ut nå er det to historier og bare en av dem kan være riktig.

— Vil du ta det opp med statsråden?

— Per nå er denne saken samvittighetsfull belyst i BT, og jeg antar det er i Mælands interesse å oppklare for offentligheten hvordan denne regelendringen kom i stand. I BT står det at Mæland viser til at saken begynte med at Drevland spurte. I samme sak oppgir statsråden en annen begrunnelse for endringen. Bare en av dem kan være riktige og jeg antar Mæland vil bruke muligheten til å oppklare dette.

Ingen vil svare

BT har flere ganger spurt om et intervju med næringsminister Monica Mæland (H). Hun har tidligere avvist å svare på grunn av at det pågår en korrupsjonsetterforskning. Heller ikke tirsdag ville hun svare på BTs spørsmål. Samme dag sendte hun imidlertid et leserinnlegg som sto på trykk torsdag.

Heller ikke statsminister Erna Solberg (H) ønsker å si noe til BT om denne saken. Da artikkelen sto på trykk lørdag, kommenterte hun ut på Twitter ved å vise til det hun mente var utelatte poenger - blant annet regjeringspartienes erklæring fra Sundvollen, der styrking av Nis er et uttalt mål.

Da BT tok kontakt med Statsministerens kontor for å spørre om hun vil stille til intervju om temaet, svarte statssekretær Sigbjørn Aanes følgende:

«Hei. Nei takk. Hun har dessverre ikke mulighet til det».