Løpetidsesongen gir høy pågang hos Dyrebeskyttelsen

I fjor tok Dyrebeskyttelsen i Bergen inn 247 katter. Problemet er ikke bare dumping av katter i feriene. Ukastrerte hannkatter inntar Dyrebeskyttelsen i løpetidsesongen.

Publisert: Publisert:

KASTRERES: Her kastreres katten som har havnet i slåsskamp og fått sår. Et sår han kunne unngått om han var kastrert, mener veterinær Madeleine A. Sandnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

– Han er et godt eksempel på hva som kan skje om man ikke kastrerer katten sin, sier styremedlem i Dyrebeskyttelsen, Irene Wiig, om den store, gråbrune hannkatten som de fanget og tok inn på senteret.

Alt de vet om katten er at han ikke er kastrert, og at han har fått en byll på kinnet, sannsynligvis etter en slåsskamp. Han må derfor få en helsesjekk, få renset sår og bli kastrert hos Dyrebeskyttelsens veterinær, Madeleine A. Sandnes.

Kastrering er et kirurgisk inngrep der man fjerner hele kjønnskjertelen – testiklene hos hannkatt eller eggstokkene hos hunnkatt. Da kan de ikke formere seg, og særlig hannkatter vil endre adferd. Det vil ha positive innvirkninger på adferden, ifølge Sandnes.

– Det er et kjapt inngrep, og det koster deg veldig lite i forhold til hvilke positive effekter det har for resten av livet til katten, og for hele kattebestanden.

Har vært på vandring

Hun hevder at folk tar smertelig feil hvis de tror at hannkattene ikke trenger å bli kastrert. Selv om det ikke er hannkattens eiere som må ta seg av kattunger, kan det få store konsekvenser å la testiklene være.

– Ukastrerte katter er mindre territorielle, så de vandrer lengre distanser og markerer på andre katters eiendom. De slåss derfor mer, så de kan få bittsår slik som denne har fått, eller andre skader og sykdommer. Mange sykdommer smitter også gjennom paring, og ukastrerte katter parer seg.

Den dødelige sykdommen FIV, også kalt «katteaids», er de også ekstra utsatt for å få, fordi det smitter gjennom andre katters spytt under slåsskamp. FIV er heller ikke mulig å behandle, og katter som får det påvist må enten avlives eller være innekatt for ikke å smitte andre.

– Det er veldig synd at enkeltes valg om ikke å kastrere kattene sine, kan gå ut over de uskyldige som er flinke og kastrerer sine katter, sier dyrepleier Henriette Elnæs.

Les også

Kidnappet katt kastet ut av bil i 80 km/t

Dyrepleieren flytter forsiktig pelsen på kinnet til katten, hvor det antatte såret er. Der finner hun et dypt, blodig hull i huden.

– Dette er nok et bittsår fra en annen katt. Denne typen sår er ekstra ille, fordi de går så dypt, sier hun, og tørker blod forsiktig av med en våt klut.

SÅRRENS: Katten får behandlet bittsåret sitt hos Dyrebeskyttelsens veterinær. Såret har vært en byll med infeksjon, som det har gått hull på. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

På jakt etter hunnkatter

Dyrebeskyttelsen får inn mange ukastrerte hannkatter på denne tiden av året, fordi det er løpetidsesong for hunnkatter.

– Løpetidsesongen gjør at hannkattene er mer synlige i nabolagene når de er ute på vift. Da får vi inn meldinger fra folk som har sett ukjente og skadde katter, sier Wiig. Hun er selv fosterhjem for mange katter, og har nesten 20 katter hjemme hos seg. Bare syv av dem er hennes egne.

Da Wiig tok inn den skadde hannkatten, hadde hun et håp om at den hadde en eier. Før han skal inn på operasjonsbordet for å få fjernet testiklene, går Elnæs over pelsen hans med en «chip-skanner», for å finne ut om han er registrert med eier.

– Det ser ikke ut til at noen har registrert seg på deg, nei, sier dyrepleier Elnæs mens hun stryker katten over pelsen uten et pip fra skanneren.

Dyrebeskyttelsen vil sette inn mikrobrikke og øremerke, og registrere katten på ny eier når den tid kommer. Hvem som helst kan nemlig ta med seg en katt til veterinær og gratis få sjekket om den er registrert med eier.

– Man er pliktet til å hjelpe dyr som er i nød, så det håper vi folk gjør. Man kan ikke bare gå forbi og håpe at noen andre tar den med seg.

Publisert: