«Hvelvet Steenbroe over Reqves Elv»

Rekve bro på Voss fra 1831 gjør fortsatt tjeneste. 188 år etter at den sto ferdig.

BRUI SPERRA: «Brui ved Rekve – vegen sperra». Original bildetekst fra 20. august. 1972. Bergens Tidende

Fra 1647 gikk det postvei fra Bergen via Voss til Kristiania. Siden det er mange elver på Voss, var det behov for en mengde broer.

Lenge var det bøndene langs veien som hadde plikt til å bygge og vedlikeholde. De eldste broene var bygget av tømmer og hadde sjelden en levetid på mer enn 20 år.

Generalveimester Christopher Johannes Hammer mente dette var dårlig ressursbruk og ville derfor at broene skulle bygges i stein. Problemet var at elvene var for brede til et brospenn.

Ved flere brospenn måtte det oppføres flere steinkar i elvene for å bære steinhellene som utgjorde kjørebanen. Disse broene var utsatt for flom fordi vannmengden ble for stor for åpningene.

I 1816 kom det en stor forbedring i brobyggingen på Vestlandet da lensmann Ringheim på Voss bygget den første hvelvingsbroen, og i årene etter ble nesten alle de nye broene bygd med samme teknikk.

UTSNITT AV BROTEGNINGEN: «Forslag til Opførelsen af en hvelvet Steenbroe over Reqves Elv i Postveien paa Woss». Denne tegningen og beskrivelsen av hvordan Rekve bro skulle bli var laget av veiinspektør løytnant Øwre i 1829. Skissen viser at brolengden skulle være 58 alen lang, altså 36,5 meter. Statsarkivet i Bergen

Brotegning og konkurranse

Det er sjelden vi finner tegninger av broer før på slutten av 1870-tallet. Rekve bro på Voss er et unntak da det finnes en skisse i veiinspektør Øwres kopibok så tidlig som i 1829. Denne skissen viser at Rekve bro skulle være en hvelvingsbro.

Planene for hvordan broen skulle se ut var fastsatt, men det skulle avgjøres hvem som skulle få ansvaret for å bygge den.

Det skulle skje gjennom en såkalt «lisitasjon», en åpen anbudskonkurranse der det laveste seriøse budet ville vinne.

Lisitasjonsforretningen ble holdt på Voss den 28. september 1829. Taksten for å bygge broen var satt til 642 spesiedaler 24 skilling.

Mange av de fremmøtte ropte opp bud. Bjørne Mathiasen Mølster og Peder Larsen Reqve hadde det laveste, og tilbød seg å bygge broen for 489 spesiedaler. De skrev kontrakt og måtte stille kausjon for gjennomføring og kvalitet på arbeidet.

BROTEGNINGEN: «Forslag til Opførelsen af en hvelvet Steenbroe over Reqves Elv i Postveien paa Woss». Denne tegningen og beskrivelsen av hvordan Rekve bro skulle bli var laget av veiinspektør løytnant Øwre i 1829. Skissen viser at brolengden skulle være 58 alen lang, altså 36,5 meter. Statsarkivet i Bergen

Harde vilkår

Det var et krav at broen skulle stå ferdig innen 1. september 1830. For hver dag som gikk utover denne datoen uten at broen var ferdig og godkjent vanket det dagbøter på 1 spesiedaler.

Entreprenørene skulle få halvparten av kontraktsummen utbetalt så snart amtet hadde godkjent tilbudet, og resten etter at broen var ferdig bygget og godkjent.

De skulle dessuten bære alt ansvar for broen de første fire årene etter bygging, og bygge en midlertidig trebro slik at de reisende kunne komme frem i mellomtiden. I hver ende av broen skulle de dessuten settes opp en stolpe med påmalt Reqves Broe. Dette skulle males med rød oljemaling.

Ny brobygger

Alt dette hadde entreprenørene Mølster og Reqve tatt på seg. Det ble åpenbart en slitsom jobb!

Da broen var ferdig og skulle godkjennes den 17. november 1831, mer enn 400 dager på overtid, var det Steffen Knudsen Grove (Graue) som sto som entreprenør. Kildene forteller ikke hvorfor de to andre entreprenørene hadde trukket seg.

Steffen Knudsen Grove (Graue) hadde gjort noen endringer på broen i forhold til planen. Han hadde økt åpningen, noe han mente var nødvendig og dessuten hans rett siden han skulle stå ansvarlig for broen de første fire årene. Han forlangte også økt utbetaling på grunn av merarbeidet.

  1. VEGVESENET INFORMERER: «Og så vart det aldri så lite engelsk også, men ikkje nok til at ein kan venta nokon skjønnar «rebusen». Original bildetekst fra 20. august. 1972. Bergens Tidende

  2. RIKSVEGSPERRING: BT fra 20. august 1972 «Riksvegsperring på Voss – dårleg informasjon». Bergens Tidende

Rekve bro

Rekve bro var i bruk som del av riksvei 13 mellom Vossevangen og Bulken helt frem til E16 ble bygget. Tungtrafikken førte til store belastninger på en bro som var bygget for hest og kjerre.

Søndag 18. juni 1972 raste deler av en veimur ved broen ut og riksvei 13 ble stengt i dagevis.

Et oppslag i Bergens Tidende fra tirsdag 20. august 1972 viser at det verste ved veisperringen var den dårlige informasjonen om de mulige omkjøringsveiene, ikke minst til de utenlandske reisende.

Broen fra 1831 står fortsatt og er i dag regnet som et viktig kulturminne. Brobygger Steffen Knudsen Graue hadde all grunn til å være stolt over byggverket.

Interessert i kulturminner i Voss? Her er Kommunedelplan for kulturminne i Voss 2004–2007

ANNONSE: Melding om vegsperring fra BT 20. august 1972 BT

Kilder:

  • Statsarkivet i Bergen:
    Sorenskrivaren i Hardanger og Voss, VII. A.d. 5, auksjonsprotokoll sorenskriveriet 1826-1835og I.B.a.3, Ekstrarettsprotokoll Hardanger, Voss og Lysekloster 1814–1835.

REKVE BRU I DAG: Slik ser Rekve bru ut i dag. Rune Sævig