Nå kommer den viktigste klimarapporten på syv år. – Den er svært alvorstung.

Verdens fremste klimaforskere har aldri vært sikrere. Klimaendringene er her nå, og de ekstreme hendelsene kommer oftere.

Tørke, hete og vind har gjort Hellas til en kruttønne, sa landets statsminister fredag. Flere tusen mennesker har måttet flykte fra massive skogbranner utenfor Aten. Dette dyret klarte ikke å unnslippe flammene.
  • Atle Andersson
Publisert Publisert

Etter en sommer med rekordvarme hetebølger, flomkatastrofer, tørke og voldsomme skogbranner på flere kontinenter, offentliggjør FNs klimapanel (IPCC) mandag formiddag første del av sin nye hovedrapport.

Det er syv år siden forrige gang panelet la frem status for verdens klimaforskning.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) får overlevert rapporten mandag. Han har ennå ikke lest den.

– Men ut fra det jeg har hørt, så er det en svært alvorstung rapport klimaforskerne vil legge frem, sier Rotevatn til BT.

– Den nye klimarapporten vil gi oss ny kunnskap som understreker det store alvoret i situasjonen, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

«Apokalyptisk»

Sommeren 2021 har så langt vært dominert av ekstraordinære værhendelser på mange kontinenter.

USAs klimautsending, John Kerry, bruker ord som «apokalyptisk» om ekstremværet mange steder denne sommeren.

Rotevatn kommenterer situasjonen slik:

– Det vi har sett i sommer har gjort et sterkt inntrykk, både varmerekorder som blir smadret og flommer som gjør enorme skader midt i hjertet av Europa. Ekstremværet bør være en alvorlig tankevekker for oss alle. Vi mennesker blir veldig små i møtet med de voldsomme naturkreftene, sier klimaministeren.

Frivillige brannmannskaper gjør seg klar til innsats i det nordøstlige Sibir i Russland. Skogbrannene har vært spesielt voldsomme i sommer. Denne delen av Sibir har opplevd den tørreste sommeren på 150 år. Skogbrannene har bredt seg over et område på mer enn 5000 kvadratkilometer.

Håper på gode svar

Rotevatn tror på forskerne som kobler mange av de stadig mer ekstreme værhendelsene til klimaendringer.

– Jeg håper rapporten fra klimapanelet kan gi oss gode svar på hvilke muligheter vi har til å stoppe eller bremse klimaendringene, sier klimaministeren.

Et boligområde rasert av flomvannet ved elven Ahr i Schuld i Tyskland 15 juni. Flommen i Tyskland og Belgia skyldtes ekstrem nedbør. Over 200 mennesker omkom i flomkatastrofen.
I Death Valley i California steg temperaturen til 54,4 varmegrader 10. juli. En måling på samme sted under en hetebølge i fjor sommer ble dermed tangert. Disse to temperaturmålingene er blant de høyeste i verden noensinne.

– Hva gjør Norge?

FNs klimasjef Patricia Espinosa krever at landene som har undertegnet Parisavtalen, kommer med mer ambisiøse planer om CO₂-kutt.

– Hetebølgene, tørke og oversvømmelsene over hele kloden den siste tiden er et alvorlig varsel om at noe må gjøres, og mye raskere, for å endre kurs, uttalte Espinosa denne uken.

– Hva vil Norge gjøre, Rotevatn?

– Vi må gjøre jobben hjemme, og bidra ute. Vi må nå våre egne klimamål og fortsette å kutte utslippene. Samtidig må vi gi målrettet klimabistand og hjelpe fattige land med klimatilpasning.

En mann bærer en kvinne gjennom en oversvømt gate i byen Zhengzhou i Kina 21. juli. Over 300 mennesker mistet livet i flommen i Henan-provinsen.

– Hva med kutt i norsk oljeleting?

– Det er et stort flertall på Stortinget som fortsatt ønsker et høyt tempo i oljeletingen. Venstre vil ikke gi nye letelisenser. Jeg håper folk har oljepolitikken langt fremme i bevisstheten når de skal stemme til høsten, svarer Rotevatn.

Brannene har herjet langs sørøstkysten av Tyrkia i dagevis, mens temperaturen har nærmet seg femti grader. Bønder snakker om den mest ødeleggende katastrofen på flere generasjoner. Tusenvis av sauer og kyr er døde, og flere bønder har sett sine dyr bli levende brent. Denne kuen venter på å bli reddet på en strand nær Bodrum.

– Er i gang

Professor Asgeir Sorteberg er en av forskerne som har deltatt i arbeidet med den nye rapporten fra klimapanelet. Han kan ikke røpe detaljer fra rapporten før den slippes mandag formiddag, men trekker frem noen hovedtrekk i utviklingen:

– Klimaendringene er i gang allerede og begynner å bli synlige og forsterkes mange steder i verden, sier Sorteberg, professor ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Han har vært såkalt høringsredaktør for kapitlet om det brennaktuelle temaet ekstremvær.

Ifølge Sorteberg blir verdens klimaforskere stadig sikrere på koblingen mellom utslipp av klimagasser og for eksempel intensivert nedbør, høyere temperaturer og mer tørke mange steder i verden. Faktiske observasjoner stemmer også godt overens med mange av klimamodellene, påpeker Sorteberg.

Småbyen Pepinster i Belgia fikk knallhard medfart i flommen som preget Mellom-Europa tidligere i sommer.

Varm luft gir mer nedbør

I kjølvannet av de ekstreme værhendelsene og koblingen til klimaendringer, trekker han frem flommen i Tyskland i sommer som eksempel:

– Flommen i Tyskland var en ren værhendelse, men klimaendringene gjør at hyppigheten av slike værhendelser vil øke ganske mye, sier Sorteberg.

Han forklarer dette slik:

– Varmere luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Mer fuktighet i luften kan skape mer nedbør. Så hvis været ellers er nøyaktig det samme, men det er én eller to grader kaldere, får vi ikke like mye nedbør, sier han.

Brannfolk jobber med å slukke en skogbrann i nærheten av Tjumen i Sibir 16. juni.

«Brannvær»

Et begrep som «brannvær» begynner også å bli innarbeidet i klimaspråket i lys av de mange, voldsomme skogbrannene en rekke steder i verden.

– Vi snakker da ofte om et hendelsesforløp som gjerne begynner med en lang tørkeperiode, så kommer det ofte kraftig tordenvær og lyn og med mye vind kan brannene bre seg fort sier Sorteberg.

En bolig blir tatt av flammene under en skogbrann i Doyle i California 10. juli. Klimaendringene har bidratt til å øke risikoen for skogbranner i California, mener eksperter.

– Enormt detaljrik

Rapporten fra klimapanelet vil også vise hvordan sannsynligheten for ekstremhendelser påvirkes av ulik grad av global oppvarming og utslipp av klimagasser.

Den nye klimarapporten deler verden inn i 52 regioner. For hver region vil et nytt interaktivt atlas gi data om observerte klimaendringer, i hvilken grad endringene kan tilskrives menneskenes aktiviteter og hvordan fremtidige utslippsnivåer vil påvirke klimaet i fremtiden.

– Det er gjort et enormt arbeid som oppsummerer det vitenskapelige arbeidet for hver region, og det er på et detaljnivå man aldri før har sett, sier Sorteberg.

Et brannfly deltar i arbeidet med å slukke en skogbrann i Oregon i USA 11. juli. Den ekstreme hetebølgen vest i Canada og i de amerikanske delstatene Oregon og Washington ville vært omtrent utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskere.

Gir ikke opp 1,5-gradersmålet

Med dagens utslippsbane, styrer verden mot en oppvarming på over tre grader, ifølge denne FN-rapporten.

Parisavtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og helst så lavt som 1,5 grader.

Klimaminister Sveinung Rotevatn har ikke gitt håpet om at verden kan nå 1,5-gradersmålet.

– Jeg tror det fortsatt er mulig, men vi har forferdelig dårlig tid. Det er ekstremt stor forskjell mellom en oppvarming på 1,5 og 2 grader, for eksempel når det gjelder havnivåstigning, de små øystatenes fremtid og verdens korallrev, sier Rotevatn.

– Liten grunn å diskutere

Rapporten fra FNs klimapanel er den faglige premissleverandøren i forkant av klimatoppmøtet i november

– Rapportene fra klimapanelet blir tatt på største alvor, og det er liten grunn til å diskutere konklusjonene. Vi snakker om forskere fra alle verdens land som setter seg sammen og sier at «dette kan vi være enige om», sier Rotevatn.

Publisert
  1. Klima
  2. Klimaforskning
BT anbefaler

Lege reagerer etter døds­ulykke: – Kommer du i 80 og får en jern­bjelke på deg, har du ikke sjanse

Etter MC-ulykken i Voss stiller overlege Helge Asbjørnsen spørsmål ved bommen på stedet.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Tunneler ved Nesttun stengt etter melding om brann

  2. Mistenker hærverk på togstasjon

  3. Utenfra likner den en hurtig­båt. Bli med inn i superfartøyet.

  4. Erik var i elendig form før han møtte Benedicte. Her er de på vei til bryllupet sitt.

  5. Visste ikke om pass­regel. – Provoserer at andre betalte seg frem i køen.

  6. Det utskjelte selskapet får to nye år i Bergen. – Vi er meget fornøyde, for å si det forsiktig.