Aldri har så mange elever fått lærlingplass, men det er fremdeles tøff kamp om plassene.

1. mars går søknadsfristen ut for å søke læreplass.

SALGSLÆRLING: Stian Ølnes (19) er lærling hos BIR Bedrift. – Vi er veldig fornøyde med Stian og de andre lærlingene vi har inne. Det å ta inn lærlinger er vinn-vinn. Lærlingene kommer inn med den nyeste kunnskapen, samtidig som vi hele tiden må gjøre vårt beste for å legge til rette for god læring, sier Eva Skjold i BIR. Ørjan Deisz

– Dette er jo fremtiden, sier salgslærling Stian Ølnes med et glimt i øyet.

Med brikken som henger rundt halsen åpner han en av bossjaktene til BIRs bossnettet. Hver uke tar han turen til Bergen sentrum for å besøke potensielle kunder. Målet er å få overtalt butikker, kafeer og andre næringsbygg om å ta i bruk bossnettet.

– Kommunen har bestemt at alle private husstander skal knyttes opp til bossnettet, men næringslivet bestemmer selv om de ønsker det samme, sier Ølnes.

Salg og service

19-åringen valgte Salg-, service- og sikkerhet på Amalie Skram videregående skole. For å få fagbrev eller svennebrev etter fullført videregående opplæring må elevene fullføre to års sammenhengende læretid i en bedrift.

1. mars er fristen for å søke lærlingplass for 2018.

– Det første året var jeg lærling på Bilextra, før jeg søkte læreplass hos BIR Bedrift. Her trives jeg kjempegodt. Jeg får være mye ute blant næringskunder, har mye ansvar og ikke minst får jeg lære mye nytt, sier Ølnes.

BOSSNETTET: Stian Ølnes (19) er en av de 20.800 elevene som fikk læreplass i 2017. Ørjan Deisz

Han forteller at han ikke ante hvilke arbeidsoppgaver han kom til å få, men at han aldri har angret. Når lærlingtiden er over til sommeren, håper han å bli tilbudt jobb.

Flere får plass

– Det er utfordrende å skaffe seg lærlingplass, og selv om de fleste i min klasse fikk det, er det store forskjeller når det gjelder fagkretsene, sier Ølnes.

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at veksten i antall læreplasser fortsetter, særlig i offentlig sektor.

I fjor ble hele 1752 bedrifter i Hordaland godkjent som lærebedrifter, mens det i Sogn og Fjordane ble godkjent 620.

Samme år hadde Hordaland en vekst på 4,41 prosent i inngåtte lærekontrakter sammenlignet med tall fra 2012.

Opp til elevene selv

– Til syvende og sist er det opp til eleven å opprette kontakt med en bedrift, sier fagleder i bedrifts- og formidlingsgruppen på Fagopplæringskontoret, Anne Sara Svendsen.

Kontoret gir veiledning og støtte til lærebedrifter og lærlinger, men det er opp til elevene selv å skaffe seg lærlingplass.

Fylkeskommunens anslag er at rundt 2300 elever søker lærlingplass i disse dager.

– Vi får ikke full oversikt før etter 1. mars. Pr. i dag har vi intensjonsavtaler med bedrifter på 2600 lærlingplasser, og selv om avtalene ikke er bindende ser det veldig positivt ut, sier Svendsen.

Vanskelig for elektrofaget

Enkelte fagområder går likevel igjen som spesielt utfordrende på lærlingplasser.

– Elektrofaget har vært et slikt fag. Det er stor interesse for faget, og selv om bransjen er flink å tilrettelegge for lærlinger, er der alltid flere søkere enn plasser, sier Svendsen.

– Men i byggfag og hotell- og restaurantbransjen er etterspørselen etter lærlinger stor, så dersom man skal sikre seg lærlingplass er det en god idé å søke seg inn på disse fagene, sier faglederen.

Trenger 100.000 fagarbeidere

Roy Steffensen (Frp), leder av utdanningskomiteen på Stortinget, slår fast at 2018 skal være yrkesfagenes år.

– Om 20 år vil Norge trenge rundt 100.000 fagarbeidere. Derfor har regjeringen satt i gang et yrkesfagløft, hvor vi systematisk jobber for flere lærebedrifter og en økt status for fagyrkene, sier han.

– Selv om tallene går i riktig retning, og vi i fjor hadde rekordmange lærlinger ute i lære, er det flere tusen elever som står uten et tilbud. Dette er en helt meningsløs kø som vi må gjøre noe med, sier Steffensen, og understreker at regjeringen har satt av 70 millioner kroner ekstra til yrkesrettede utdanninger i 2018.