– Å frata noen føreretten på grunn av manglende edruelighet er ikke straff. Det er et forebyggende tiltak.

Politidirektoratet avviser at de misbruker loven når de gjør hasjrøykere til fotgjengere.

TRYGG: Avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet mener at de er på juridisk trygg grunn for måten de bruker veitrafikkloven på for å frata føreretten til cannabisbrukere. Håvard Bjelland, arkiv

Politiet har i mange år brukt veitrafikkloven til å ta lappen fra folk som ikke er tatt for ruskjøring.

Flere cannabisbrukere – sporadiske helgerøykere så vel som daglige brukere – har fått brev i posten der det står at de må klare seg uten bil på ubestemt tid.

Årsak: De har erkjent å ha brukt ulovlige rusmidler, og er av politiet ikke ansett som edruelige etter loven.

Politiet: Ingen tilleggsstraff

Disse forvaltningsvedtakene kommer gjerne på toppen av bøter for ulovlig rusbruk.

Avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratets politifagavdeling er klar på at dette handler om forebyggende trafikksikkerhetsarbeid, ikke tilleggsstraff.

– Vår jobb er å forsøke å luke ut dem som kan utgjøre en fare for seg selv og andre i trafikken. Vi vet at mange bilførere som er involvert i alvorlige ulykker enten er ruset på alkohol, andre rusmidler eller medikamenter, sier Kvigne.

Politidirektoratet er øverste klageinstans for de mange som ufrivillig er blitt fotgjengere uten å ha kjørt i ruspåvirket tilstand.

Denne praksisen har fått kritikk.

Eks-politimannen Knut Røneid sto i forrige måned frem i BT og fortalte om sønnen Kristoffer, som tok sitt eget liv etter å ha mistet lappen.

18-åringen innrømmet å ha røykt cannabis syv ganger, og fikk en bot. Senere tilbakekalte politiet føreretten også, selv om han ikke var mistenkt for ruskjøring.

Les også

Lest denne? Sønnene til Knut mistet lappen fordi de hadde røykt hasj

– Forebyggende tiltak

Også andre har reagert, blant dem jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen.

– Politiet driver narkotikapolitikk når de først gir noen bot for å ha nytt ulovlige rusmidler, for så å ta fra dem førerkortet. Skal man frata noen førerkortet som ledd i forebygging av rusmiddelbruk, er det Stortinget som må beslutte det, ikke politiet, sa Marthinussen til BT i februar.

Kristin Kvigne er uenig i kritikken fra jussprofessoren.

– Det stemmer ikke at vi driver narkotikapolitikk. Politiet er opptatt av forebyggende trafikksikkerhet. Vi vet at blodprøver avdekker ruspåvirkning hos sjåfører i svært mange trafikkulykker med dødelig utgang. Når så mange dødsulykker er linket opp mot rusbruk, så blir forebygging en viktig jobb for politiet.

– Er det ikke et element av dobbeltstraff i denne praksisen? Å miste førerkortet kan gjerne svi mye mer enn en bot på noen tusenlapper.

– Å frata noen førerretten på grunn av manglende edruelighet er ikke en straff. Det er et forebyggende tiltak, sier Kvigne.

Tar til seg kritikk

Like før jul i fjor kom Sivilombudsmannens dom etter å ha gransket rundt 100 lignende vedtak. Ombudsmannen mener at politiets begrunnelser ofte er mangelfulle, at de fremstår som knappe og standardpregede.

Det siste er Kvigne helt enig i.

– Politiet skal være tydelige i sin praksis, og vi har en plikt til å begrunne våre vedtak på en god måte. Selv om Sivilombudsmannen har sett på vedtak som er fra noe tid tilbake, er det ikke vanskelig å ta til seg den kritikken, sier avdelingsdirektøren.

Les også

Les også: Fem linjer i et politivedtak gjorde at Jinnawat mistet lappen for å ha røykt cannabis

– Vi står for vedtakene

En dom i Borgarting lagmannsrett fra i fjor sommer slo fast at politiet i ett konkret tilfelle hadde misforstått loven.

Dommen ble ikke anket. Politidirektoratet fattet imidlertid kort tid etter et nytt vedtak, der de på nytt stadfestet tilbakekall av føreretten.

Også dette vedtaket ble opphevet av en domstol, i en dom fra Oslo tingrett i forrige måned.

Staten har anket også denne avgjørelsen, og Kvigne ønsker derfor ikke å gå inn i den konkrete saken.

Politidirektoratet mener likevel at de har tilstrekkelig rettskildemessig dekning for sin tolking av loven, på tross av dommene fra Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett.

– Vedtakene våre skal være tilstrekkelig godt begrunnet. Det er det vi har fått kritikk for. Vi står for innholdet i vedtakene våre.

– Borgarting lagmannsrett mener dere misforstår loven, ved at dere ikke gjennomførte en konkret vurdering av hvorvidt vedkommendes rusbruk innebar at han var en risiko i trafikken?

– Vi registrerer det, samtidig som annen rettspraksis sier det motsatte. Vi har blant annet en dom fra Hålogaland lagmannsrett der retten mener at vår drøftelse var tilstrekkelig. Vi mener også å finne støtte i høyesterettspraksis, hvor et vedtak ble opprettholdt og vår begrunnelse ble ansett som tilstrekkelig, sier Kvigne.

Les også

Les også: Full forvirring om cannabis og trafikkfare

Få får medhold

Sivilombudsmannens gransking viste at Politidirektoratet svært sjelden omgjør vedtak. 98 av 103 vedtak som gjaldt tilbakekall som følge av manglende edruelighet, ble opprettholdt.

Kvigne poengterer at det avgjørende i den såkalte edruelighetsvurderingen er om en persons rusbruk går ut over hans «skikkethet som fører av motorvogn».

– Hensynet til trafikksikkerheten vurderes i hvert enkelt tilfelle, og dette kan da medføre tilbakekall av førerretten.

I den rettskraftige dommen fra Borgarting lagmannsrett mente retten at politiet hadde syndet på nettopp dette punkt, ved at de ikke hadde gjennomført en konkret vurdering av om klageren faktisk utgjorde en trafikksikkerhetsrisiko.