Teamet skulle hindre at elever droppet ut av videregående. Nå blir de nedlagt.

– Dette kuttforslaget vil ramme de svakeste mest.

Publisert: Publisert:

AMBULERENDE TEAM: Anne -Gro Austefjord og Mehri Sagai er to av i alt fem psykologer som jobber med de videregående skolene i fylket. Nå er teamet foreslått nedlagt. Foto: Eirik Brekke

Mellom 15 og 20 prosent av alle norske ungdommer har symptomer på depresjon. Og psykiske problemer øker faren for at ungdommene dropper ut av videregående.

Det var bakgrunnen for at Hordaland fylkesting i mars 2016 vedtok å ansette seks psykologer som skal fungere som et ambulerende team i den videregående skolen.

– Utopi

Nå ligger psykologteamet an til å bli nedlagt. Det skjer i forbindelse med at nye Vestland fylke må spare 490 millioner kroner. Fylkets finansutvalg sier i forslaget at erfaringene viser at det er vanskelig å rekruttere psykologer, og at arbeidet som er knyttet til teamet kan overføres til Rettleiingstenesta.

Fra 1. januar skal Rettleiingstenesta bestå av PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, fagopplæringen, voksenopplæringen.

– At PP-tjenesten skal kunne overta denne funksjonen, er utopi, sier Anne Gro Austefjord, en av psykologene i teamet. Hun har selv fem års erfaring fra PP-tjenesten, men gikk over til skolepsykologteamet i sommer.

Hun viser til at det aller meste av PP-tjenestens kapasitet går med til å jobbe med elever med spesielle behov for tilrettelegging av opplæringen. Tjenesten vil ifølge en ny stortingsmelding få økt oppgavemengde uten å få tilført flere ressurser. Det vil si at det blir enda mindre tid til å jobbe psykologfaglig.

Fyller et stort gap

Austefjords kollega, Mehri Agai, påpeker at dette kuttiltaket vil ramme de svakeste elevene mest.

– Spesialisthelsetjenesten avviser en stor del av henvisningene fordi de mener ungdommene skal få hjelp hos kommunehelsetjenesten. Men halvparten av kommunene har ikke kommunepsykologer. Vi har bidratt til å fylle gapet som har vært mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Agai.

Hun viser også til at det er store sosiale ulikheter innen helse.

– Mange av dem vi hjelper har ikke noe annet reelt tilbud. Og blir ikke disse ungdommene sett i tide, kan det gi opplevelse av manglende tilhørighet, mening og mestring. Dette kan i sin tur utløse problemer som frafall i skolen, psykiske lidelser og gjøre ungdommen mer tilbøyelig for å søke tilhørighet i rusmiljøer, kriminelle miljøer og radikaliserende miljøer, sier hun.

Det forebyggende arbeidet har vært en viktig del av teamets arbeid siden opprettelsen.

Stress og søvn

– Selv om det var en del av bakgrunnen for teamet, har vi ikke bare vært her for å hindre at elever dropper ut av skolen. Vi har vært her for å hindre at elever utvikler dårlig psykisk helse som kan være til hinder for skolegangen deres, sier Austefjord.

Kompetanseheving av skolenes personale, og kurs og foredrag for elevene har vært en viktig del av teamets oppgave. Stressmestring og overgangen fra ungdomsskole til videregående har vært to viktige temaer. De har også hatt en søvnprogram i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Agai medgir at det har vært visse rekrutteringsproblemer, slik finansutvalget påpeker. Men hun påpeker samtidig at dette ikke har vært unikt for dette tilbudet.

– Men nå er fem av stillinger fylt opp. Vi mangler bare en på Stord. Og det er i distriktene rekrutteringen har vært vanskeligst, sier hun.

EO-LEDER: Alvilde Hellebø er fylkesleder i Elevorganisasjonen. Foto: Privat

Bekymrede elever

Også elevene er veldig misfornøyd med kuttforslaget.

– Ordningen med elevinspektører har politikerne allerede fjernet. De hadde en viktig funksjon i oppfølgingen av elevene. Nå blir det bare helsesykepleier igjen, og det er det ikke alle skolene som har tilgang på hver dag. Når vi i tillegg vet at det er lange køer hos private psykologer, og mange kommuner ikke har kommunepsykolog, er dette veldig uheldig, sier leder for elevorganisasjonen i Hordaland, Alvilde Hellebø.

Hun er spesielt bekymret for elevene ved de minste skolene ute i distriktene.

At psykologtjenesten er viktig for å forebygge at elever dropper ut, tror hun er riktig.

– Spesielt er det viktig å ha en slik tjeneste som hjelp gjennom perioder med store prøver, eksamener og tentamen. Det er da pågangen er ekstra stor, sier Hellebø.

Hun viser også til at skolepsykologene etter hennes mening har større innsikt i elevenes situasjon enn en «vanlig» psykolog, og at det er viktig for å yte best mulig hjelp.

Publisert: