Disse har betydd mest for Bjørgen

Her er oversikten over dem skidronningen mener har vært viktigst for suksessen.

Publisert:

Ola Ivar og Kristin Bjørgen: Marits foreldre er også de to viktigste for skidronningens suksess.

Birger Løfaldli
  • Se hele oversikten nederst i saken!

ROGNES (adressa.no): Det var moren og faren som ga henne interessen for å være ute i marka og å drive med idrett.

Derfor setter Marit Bjørgen pappa Ola Ivar og mamma Kristin på topp når hun på Adresseavisens oppfordring rangerer dem som har vært aller viktigst for henne i karrieren.

–Det er de to som har skapt de verdiene jeg har. Det er årsaken til at jeg har drevet med idrett. Begge to har betydd like mye og de er grunnen til at jeg står her i dag.

Det sier Marit Bjørgen. For tolvte gang har hun reist til et internasjonalt mesterskap. I nesten halvparten av dem har hun kommet hjem som VM— eller OL-dronning.

I debuten, i Lahti-VM i 2001, var hun bare 20 år. Bjørgen stilte med piercing i venstre øyenbryn og bleket hår, og var der mest for å lære. Første mesterskapsmedalje kom året etter, med sølv på stafetten i OL i Salt Lake City.

Ung og uerfaren

– I det første mesterskapet var jeg ung og uerfaren. Det var ingen forventninger til meg. Det var spennende bare å få være med og se hvordan det var, sier Bjørgen.

I 2003 tok hun sitt første gull, på sprinten i Val di Fiemme-VM. To år senere ble hun VM-dronning i Oberstdorf og superstjerne. Nå var det henne Norge satte sin lit til før mesterskap.

Tross flere nedturer beholdt hun stjernestatusen. Populariteten vokste kraftig etter comebacket som skidronning under Vancouver-OL i 2010. Siden da har Marit Bjørgen vært verdens suverent beste kvinnelige skiløper. Piercingen er fjernet og hårfargen endret, men personen Marit Bjørgen er den samme.

Hun har hele tiden beholdt båndene til hjemplassen Rognes og benyttet friperiodene fra landslaget til å reise hjem til Trøndelag.

– Forventningspresset er ganske stort nå. Det er på en helt annen måte enn i mitt første mesterskap. Men jeg skal til Falun for å gå et vanlig skirenn. Jeg gleder meg og ser frem til det.

I bevegelse hele tiden

Pappa Ola Ivar er blant dem som har fulgt henne hele veien. Også han skal til Falun.

– Jeg så at hun ble bedre og bedre som junior. Hun ble tatt med på landslaget nokså tidlig. Jeg forsto at hun hadde talent. Fra hun var ung var hun interessert i å bruke kroppen, både i håndball og fotball. Hun var interessert i å røre seg hele tiden.

Pappa Bjørgen husker skiturer om vinteren og markaturer på sommeren.

– Det viktigste er å følge opp og å være der når det trengs, sier han.

Skjønner om hun fortsetter

– Det har vært mye spenning hver eneste vinter. Gleden med det er å se at hun lykkes. Det har jo vært både opp— og nedturer, legger han til.

Hvor lenge eventyret om langrennsløperen Marit Bjørgen vil vare, vet ingen, visstnok heller ikke Marit selv. Pappa Ola Ivar vil ikke spekulere så mye i det.

– Hun må få tenke selv over hvor lenge hun skal holde på. Jeg har ikke spurt eller snakket med henne om det. Hun må kjenne på det selv. Når det går lett og bra, så forstår jeg godt at hun vil holde på. Det er jo godt miljø også på landslaget.

Selv håper Marit Bjørgen at de neste dagene vil bli en kopi av det som skjedde i Holmenkollen for fire år siden. I fantastisk stemning vant hun tre VM-gull.

– Det er stort forventningspress, men jeg gleder meg.

Bjørgens ti viktigste

Ola Ivar og Kristin Bjørgen.

1. Mamma og pappa. – Mamma har vært aktiv selv og har vært veldig interessert i idrett. Pappa har likt å bruke marka, vært mye på jakt og er interessert i det vi har gjort. De to har jo skapt de verdiene jeg har. Det er grunnen til at jeg har drevet med idrett. De har en betydning for at jeg startet med dette. De har betyddd like mye begge to og det er grunnen til at jeg står her i dag.

Idar Terje Belsvik.

3. Idar Terje Belsvik. – Han har stor betydning for den idrettsutøveren jeg er i dag. Det var han som trente oss. Jeg har kjent ham hele mitt liv. Det var han som tok seg av den lille gruppa på Rognes, trente oss og var med oss på skirenn. Han har gjort mye for meg. Smurt mye ski og vært treneren min frem til jeg kom på juniorlaget.

Fred Børre Lundberg.

4. Fred Børre Lundberg. – Han kom inn litt senere i livet mitt, men har stor betydning for det jeg har gjort de siste årene. Han har drevet med dette selv og vet hva det innebærer. Han har vært støttende hele veien. Han kom inn i den perioden jeg slet litt og var med på den perioden. Han har vært støttende og veldig positiv hele veien. Jeg har fått gjøre det jeg skal for å gå fort på ski. Det betyr mye å ha en hjemme som skjønner det en driver med.

Egil Kristiansen.

5. Egil Kristiansen. – Han har vært med meg i over ti år. Først litt som ekstratrener da Svein Tore (Samdal) var der. Det er Egil som har vært med på å utvikle meg de siste årene. Han har vært en støttende person, spesielt siden 2006.

Britt Tajett-Foxell.

6. Britt Tajett-Foxell. – Har har hjulpet meg tilbake fra de årene jeg slet. 7. Laget mitt. – Hele laget. Kvinnelaget i langrenn.

Svein Tore Samdal.

8. Svein Tore Samdal. – De årene jeg hadde mine første gjennombrudd, 2003 og spesielt VM i Oberstdorf i 2005, var han sentral. Han var med på å utvikle meg til den løperen jeg var mellom 20 til 26 år. Han hadde stor betydning for meg da.

Perry Olsson.

9. Perry Olsson. – Han har vært utrolig viktig. Vi har samarbeidet i 10 år. Uten han så hadde jeg nok ikke hatt de resultatene jeg har hatt. Han har vært helt rå på skiparken min og har stålkontroll på den.

Guri Hetland.

10. Guri Hetland. – Hun har vært en god samtalepartner og en kontakt mot mine samarbeidspartnere. For meg har det vært veldig viktig å velge en som har kunnskap om det jeg driver med. Hun er ryddig og har ting i orden.

Publisert: