Lokket var der i 1959 også: - Danmarks plass var et forferdelig sted

Lokalhistoriker Jo Gjerstad mener luftdebatten er hysterisk.

Publisert Publisert

DÅRLIG SIKT: Også før i tiden var det perioder med svevestøv og luftproblemer, som her i 1959. Dette bildet er trolig fra Strandgaten i Bergen sentrum. Foto: Tidsbilder fra 1950-tallet, tatt av Birkhaug og Omdal. BT-arkiv.

  • Ole Valaker
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I tre dager har det vært datokjøring i Bergen. Likevel var luftforurensingen på oransje nivå flere steder i Bergen fredag.

BT skrev fredag at det meste av svevestøtet ikke kommer fra bilene.

— I byene er vedfyring den aller viktigste kilden til fint svevestøv. På kalde vinterdager utgjør vedfyring også den største kilden til det litt større svevestøvet, forklarer seniorforsker Cristina Guerreiro ved Norsk institutt for luftforskning.

  • Les også: Dette er den største svevestøv-synderen

Smogen

Lokalhistoriker og forlagssjef Jo Gjerstad har funnet bilder av lokket allerede fra 50-tallet.

  1. februar 1959 lå frostrøyken og forurensningen tett i Bergen sentrum.

SKØYTEDAG: Festplassen 4. januar 1955. Fløyfjellet er skjult av røyken. Foto: Tidsbilder fra 1950-tallet, tatt av Birkhaug og Omdal. BT-arkiv.

— Det var et forferdelig sted. Vi kalte det smogen. Det er akkurat det samme som skjer i dag. På 1950-tallet ser vi at barn går på skøyter på Festplassen og Møhlenpris mens det ligger et frostrøyklag over hele byen, sier Gjerstad.– Vinteren kom og det var kaldere, det var sånn og vi så smogen. Det lå slik i et par måneder, sier han.

Hysteri

I nyere tid har fenomenet fått navnet giftlokk. Historikeren mener at debatten og tiltakene er overdrevet.

— Nå er det blitt en politisk sak, og det bærer litt preg av hysteri. Bergens geografiske beliggenhet tilsier at vi må leve med det. Bergensdalen er en gryte. Den tunge luften henger ned på Mindemyren, sier han.

På et annet bilde fra desember 1956 er Nordnes knapt synlig på grunn av utslipp av båter, biler og ikke minst byens skorsteiner.

DESEMBER 1956. Nordnes er knapt synlig på grunn av blant annet koksfyring. Foto: Tidsbilder fra 1950-tallet, tatt av Birkhaug og Omdal. BT-arkiv.

— Det ble fyrt med koks i stor stil, noe som medførte at smogen lå tett på dager som dette. Men BT var opptatt av isen på Vågen, ikke røyken, sier Gjerstad.På et tredje bilde fra Festplassen ser du ikke Fløyfjellet på grunn av røyken.

BT har også sett en årsrevy av avdøde filmskaperen Haakon Sanberg fra 1961 der lokket over Bergensdalen er vist og omtalt i to kortere sekvenser. Her beskrives det som frostrøyk og virker til å være en naturlig del av hverdagen.

Laget trafikkmaskin

I dette klimaet tok politikerne avgjørelser som har preget bybildet siden. De gjorde stadig nye utvidelser i Fjøsangerveien.

«Tross flere utvidelser, opprinnelig 20 m bredde, utvidet til 33 m etter vedtak 1955, 8 kjørefelt på 3,5 m samt to fortau til Bjørnsons gate 1968, korket trafikken seg nord for broen», heter det i Bergen byleksikon.

— Ingen tenkte på den tiden at lokket kunne vært giftig. Det var ikke noe tema, men det kan ha vært like farlig den gangen, sier Jo Gjerstad.

  • Slutt å plage bilistene, mener en leser: Datofyring fra neste uke?
    Ingen mistenkte skipstrafikken på 50- og 60-tallet, sier Gjerstad, selv om det var større aktivitet i og ved sjøen rundt Danmarks plass.

— Det var ikke noe fokus på skipstrafikken. Det lå flere båter i Bergen den gang, men de kom og losset og gikk, sier historikeren.

Økt oppmerksomehet om luften

På 1970-tallet blir en mer opptatt av luftforurensingen. 9. februar 1977 blir svevestøvtematikken gørste gang omtalt i Bergens Tidende, men det gikk «ikke på helsen løs», uttalte legen som ble intervjuet i artikkelen.

VERRE: BT har skrevet om svevestøv i mange tiår. Alt tyder på at vi kommer til å fortsette. Her fra 9. februar 1977. FAKSIMILE: BTS ARKIV/NASJONALBIBLIOTEKET

«Det er ihverfall klart at den luftforurensingen man har hatt i Bergen ligger meget langt fra de konsentrasjoner som har gitt store antall sykdomstilfeller, som for eksempel under de verste smog-periodene i London,» sa Per Vollset, overlege ved helseseksjonen.

Neste gang BT omtaler emnet er 18. januar 1979. I atikkelen konkluderer en med at «biltrafikken lager for mye forurensing.»

Lokalhistoriker Jo Gjerstad tror det vil bli en pause i skriveriene ganske snart. Han spår at striden bokstavelig talt vil blåse vekk om kort tid.

— Det er veldig i fokus nå, så får vi mildvær om en uke. Så kommer vinden, sier han.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Drømmen om Danmarks plass

  2. Blir trafikkryss i minst 20 nye år

  3. Kampen mot forurensingen

  4. 58 år med Danmarks plass

BT anbefaler

40 personer smittet på utesteder i Bergen

Av de 1272 personene som er koronasmittet i Bergen til nå, kan 40 tilfeller spores tilbake til utesteder.

LES SAKEN