Dette blir høydepunktene på stjernehimmelen i 2016

Merkurpassasjen i mai blir årets høydepunkt på stjernehimmelen, mener kjendisastronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.

FORAN SOLEN: Her ser vi Merkur-passasjen 8. november 2006. I mai passerer nok en gang planeten foran solskiven. Vi må vente til år 2141 for å få en passasje med enda lenger varighet.
  • Per Lindberg
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Han driver nettstedet astroevent.no sammen med sin kone Anne Mette Sannes, som er science fiction-forfatter og vitenskapsformidler.

Knut Jørgen Reed Ødegaard og Anne Mette Sannes.

Ekteparet har blinket ut de største begivenhetene som finer sted på stjernehimmelen i 2016.— Merkurpassasjen er definitivt det største som skjer, sier Ødegaard.

9. mai kan vi se planeten Merkur passere foran solen. Sist gang vi kunne se dette fra Norge var i 2003. «Passasjen begynner kl. 13.12 norsk tid. Kl. 16.57 er Merkur lengst inne på solskiven, og kl. 20.42 forlater Merkur Solen og passasjen slutter. Varigheten blir dermed hele 7 timer og 30 minutter, noe som gjør dette til den mest langvarige merkurpassasjen sett fra Jorden siden 1970. En like langvarig passasje inntreffer i 2095, men vi må vente helt til 2141 for å finne en passasje med enda lenger varighet», skriver ekteparet på astroevents.com.

Venus og Jupiter synlige

Ødegaard sitter i skoddeheimen østpå og har hørt rykter om skyfri himmel på Vestlandet.

— Folk bør kle seg godt og ta turen ut på kveldstid, til et mørkt sted. Januar er kanskje den beste måneden for stjernekikking, med mange flotte stjernebilder på himmelen. Orion, med sitt karakteristiske belte, er kanskje det beste, sier Ødegaard.

Oppe til venstre i stjernebildet er kjempestjernen Betelgeuse, som er en dødende stjerne og kan eksplodere når som helst. Under stjernebildet Orion, ser du Sirius. Den står sør på himmelen og er himmelens mest lyssterke stjerne, med unntak av solen. Til høyre for Orion ser du Tyren. Like i nærhet ligger stjernehopen Pleiadene, synlig for det blotte øyet og minner om Karlsvognen i mini-mini-format.

— Og på morgenhimmelen er både Venus og Jupiter svært tydelige, sier Ødegaard.

Søndag og mandag hadde for øvrig meteorsvermen Kvadrantidene sitt årlige maksimum, men mye tyder på at høydepunktet kom på dagtid.

Merkur, Merkur, Merkur

7. februar: En av de beste dagene i 2016 for å se etter planeten Merkur. Planeten befinner seg så nær Solen at den bare i kortere perioder er mulig å se fra Jorden og aldri på helt mørk himmel. Se etter Merkur på østhimmelen en stund før soloppgang.

9. mars: Total solformørkelse i deler av Indonesia og Stillehavet. Ingen deler av formørkelsen er synlig fra Norge.

14. mars: Den første oppskytningen i ESAs store prosjekt ExoMars. Landingsmodulen «Schiaparelli EDM lander» og kommunikasjonssonden TGO (Trace Gas Orbiter) ankommer Mars i desember 2016 hvor målet er å lete etter livsformer på planeten samt undersøke de ytre delene av atmosfæren.

20. mars: Vårjevndøgn markerer at vi passerer inn i sommerhalvåret, og kl. 05.30 norsk tid denne dagen passerer Solen inn på den nordlige himmelhalvkule. Over hele Jorden er dag og natt like lange, og på Nordpolen kommer Solen opp etter å ha vært fraværende et halvt år.

18. april: Planeten Merkur kan sees på kveldshimmelen i noen dager rundt denne datoen.

9. mai: Det viktigste og sjeldneste himmelfenomenet i 2016: En langvarig merkurpassasje!

Meteorsverm i august

21. juni: Sommersolverv og årets lengste og lyseste dag på våre breddegrader. Solen har sin nordligste posisjon på himmelen kl. 00.34 norsk tid (sommertid).

Romsonden Juno skal gå inn i bane rundt Jupiter. ILLUSTRASJON: NASA

5. juli: NASA-sonden Juno som ble skutt opp i 2011, vil gå inn i bane rundt Jupiter for å analysere denne. Målinger vil vise både om det finnes en fast kjerne i midten, hva atmosfæren består av og hvor mye vann den inneholder. Juno skal også undersøke planetens magnetfelt på sine 33 runder i polarbane rundt gasskjempen før den vil krasjlande i Jupiter i oktober 2017. 12.-13. august: Maksimum for den årlige meteorsvermen Perseidene. Etter at Månen går ned rundt midnatt, blir himmelen mørk og forholdene ideelle for å observere svermen i dens mest aktive periode frem til morgengry. Opptil ca. 100 stjerneskudd kan forventes per time.

27. august: Spektakulær samstilling mellom planetene Venus og Jupiter på kvelden. På det nærmeste er planetene bare 0,06 grader fra hverandre. Fra Norge vil fenomenet imidlertid ikke være lett å se siden kveldshimmelen er lys frem til de to planetene har gått ned. Er du sørover i Europa, er det håp.

— Er du utenlands på sørligere breddegrader, må du se etter planetene. Det blir et spektakulært syn, sier Ødegaard.

Halvmåne

1. september: Ringformet solformørkelse tvers over Afrika fra Gabon til Madagaskar. Ingen deler av formørkelsen er synlig fra Norge.

16. september: Halvskyggeformørkelse på Månen med maksimum kl. 20.55. Formørkelsen er ikke veldig iøynefallende, men man vil se at den øvre delen av Månen har blitt mørkere.

22. september: Høstjevndøgn markerer at vinterhalvåret innledes på den nordlige halvkule. Kl. 16.21 norsk tid passerer Solen inn på den sørlige himmelhalvkule.

Meteorsvermen Geminidene

OSIRIS Rex blir skutt opp mot slutten av 2016. ILLUSTRASJON: NASA

I september 2016 skal Nasa sende sonden OSIRIS-Rex på en tre års ferd til asteroiden 101855 Bennu hvor den etter å ha slått følge med asteroiden i 505 dager, skal hente en steinbit og litt støv med en gripearm, putte dette i en kapsel og sende kapselen tilbake til Jorden.

I 2023 vil kapselen lande i Utah hvor asteroidebiten skal analyseres. Det karbonholdige materialet vil gi forskerne kunnskap om Solsystemets og planetenes dannelse og kanskje også kunne gi verdifull info om hvordan livet på jorden oppsto, ifølge astroevents.no.

13.-14. desember: Maksimum for den årlige meteorsvermen Geminidene. I 2015 kunne opptil 120 stjerneskudd observeres hver time, men i 2016 vil en full måne (som også er den nest største i 2016) gjøre himmelen for lys til å se de svakere stjerneskuddene.

21. desember: Vintersolverv og årets mørkeste dag. Kl. 11.44 norsk tid har Solen sin sørligste posisjon på himmelen.

Publisert
  1. Madagaskar
  2. Venus
  3. NASA
  4. Jupiter
  5. Gabon

Les mer om dette temaet

  1. - Jeg har ikke sett maken til nordlys over Bergen

  2. I kveld bør du sjekke stjernehimmelen

  3. Natt til onsdag kan du se meteorsvermen Leonidene

  4. Meteorologen kaller dette bildet flaks

  5. Årets varmeste i Bergen - og gled deg til mandagen

  6. - I natt var det vanvittig nordlys!

  7. - Det største som har skjedd meg

  8. Nå er meteorsvermen her

BT anbefaler

Han bad om politi-navnelisten: – Jeg opptrer anonymt for å beskytte meg

– Jeg opptrer anonymt for å beskytte meg.

LES SAKEN