Flere hundre bergensere samlet seg for å dele sorgen

Heidi Gaustad Hølleland sier at vi lever i en verden «hvor de vanskelige følelsene glemmes». Svaret ble å starte «Hjertefred», hvor bergensere møtes for å dele sorgen med hverandre.

Publisert:

FIN RAMME: Artisten Trine Strand mistet sønnen sin i 2001. Søndag kveld fremførte hun låten «Dragen» som hun har skrevet til ham. Foto: Jannica Luoto

En sti av lys leder vei mot hjertet av Nygårdsparken.

Foran scenen står flere hundre oppmøtte, ofte parvis, og med hendene rundt hverandre.

Flere gråter, noen går rolig bort og plasserer en lykt på trappene opp mot scenen. Andre legger «himmelbrevene» i båltønnene som står plassert i folkemengden.

Arrangementet «Hjertefred» skal være en arena hvor folk kan være åpne om de vonde følelsene.

DELTOK: Knut og Bente Omdahl var blant bergenserne som deltok på Hjertefred søndag kveld. Foto: Jannica Luoto

Blant de hundrevis av oppmøtte er Knut og Bente Omdahl.

– Det er veldig godt å være her, sier Knut Omdahl.

– Blir sårt og godt samtidig

Ikledd en rød kåpe trer artisten Trine Strand inn foran folkemengden.

Hun forteller at det er mange tanker som kommer til å rase gjennom hodet mens hun står på scenen under Hjertefred. Hun skal opptre med to av sine egne sanger: «Dragen» og «Nord».

– Det blir sårt og godt samtidig. Jeg opptrer ikke ofte med «Dragen», og det blir spesielt å gjøre det i denne fine rammen, sier hun.

ENGLER: Flere «engler» delte ut fyrstikkesker slik at deltakerne kunne tenne lykter. Foto: Jannica Luoto

Låten «Dragen» er en hyllest til sønnen Henrik, som hun mistet i 2001.

– Det tok lang tid før jeg klarte å skrive om ham. Ordene sto fast i hjertet, sier Strand.

Ble et vendepunkt

Teksten ble til etter at lillesøsteren kom inn på kjøkkenet og hadde laget en drage. Hun spurte moren om hun kunne få en lang tråd.

– Jeg sa at det var upraktisk, og at den kom til å hekte seg fast. Da svarte hun at hun ville sende dragen opp til himmelen – til broren sin.

OPPMØTE: Mange hundre bergensere hadde tatt turen til Nygårdsparken for å delta på Hjertefred. Foto: Jannica Luoto

Dødsfallet til Henrik ble et vendepunkt for artisten. Hun ble selv alvorlig syk like etter at hun mistet sønnen, og ble lagt i respirator.

– Jeg forsto hvor skjørt livet er. Da jeg våknet ble alt veldig komplisert. Jeg skulle være takknemlig for livet mitt, men bar samtidig en stor sorg for at jeg hadde mistet gutten vår. Jeg ble stående fast i livet. Til slutt valgte jeg å satse på musikken, forteller Strand.

BÅLTØNNER: De oppmøtte kunne skrive «himmelbrev» de til mennesker de savner. Etterpå kunne man legge brevene i båltønnene. Foto: Jannica Luoto

– Mange føler seg alene

I mengden står «engler» og deler ut små fyrstikkesker, slik at de som vil kan tenne sin egen lykt.

På innsiden ligger også et ark. Man kan skrive noen ord, tegne en tegning, si unnskyld.

Heidi Gaustad Hølleland startet Hjertefred i 2011. Året før hadde hun fått en jente, samtidig som hun bar på en stor sorg etter at hun mistet sønnen i 2008.

DEKORASJONER: Eivind Dahl Øyo betrakter en av de mange dekorasjonene som er hengt opp i Nygårdsparken i forbindelse med Hjertefred. Foto: Jannica Luoto

– Da jeg fikk en liten jente så jeg hvor mye jeg hadde mistet ved å ha sønnen min med meg. Jeg følte meg alene, forteller Hølleland.

Året etter startet hun Hjertefred. Hun ønsket å nå ut til de som føler seg alene med sorgen.

– Du er ikke syk eller deprimert, du er bare veldig lei deg. Jeg ønsket å ha en arena hvor man kunne snakke om vanskelige følelser, legger hun til.

Les også

Brudekjolene som ikke ble brukt

– Det vanskelige glemmes

Hølleland sier at vi lever i en verden «hvor de vanskelige følelsene skal glemmes».

– Det å være et menneske handler om leve gjennom både gode og mindre gode opplevelser. Da må vi sørge for at dette blir en arena hvor man kan dele det vanskelige.

OPPSTARTEN: Heidi Gaustad Hølleland startet Hjertefred i 2011. I år er åttende gang at arrangementet avholdes i Bergen. Foto: Jannica Luoto

Hun anslår at over 4000 mennesker møtte opp på Hjertefred i fjor.

– Stadig flere tør å komme. Tidligere har mange vært skeptiske og sagt: «Jeg er redd for å gråte». I Nygårdsparken er det mørkt, og det er lov å gråte. Dette er et sted hvor du kan komme og bare være til stede denne ene timen. Det er en varm og fin ramme for å orke å kjenne på sorgen, føyer Hølleland til.

– Følte på sjokk og vantro

Medarrangør Ingvild Frydenlund-Moldestad mistet selv en datter i dødfødsel for ni år siden.

For fjerde året på rad er hun med for å hjelpe andre å bearbeide sorgen.

– Dødfødsel er et er et av de siste tabuene som er igjen i Norge. Hun var et etterlengtet barn, og som foreldre sitter man igjen med sjokk og vantro. Så føler man seg alene fordi det er så mye tabu knyttet til det. Det å komme sammen med andre som også har kjent på savn og sorg hjelper med å skape lys, kjærlighet og håp, sier Frydenlund-Moldestad.

TAP: Medarrangør Ingvild Frydenlund-Moldestad sier at det er mulig å ha kjærlighet til noen man har mistet, og samtidig bevege seg videre. Foto: Jannica Luoto

Les også

Om å øve på et normalt liv

Fokuserer på håpet

Hun sier at det fine med Hjertefred er at man «fokuserer på håpet fremfor sorgen».

– Det er lys og varme. Det er en veldig spesiell stemning. Det er troen på livet man feirer i dag. Det er mange som sitter alene og sørger.

Frydenlund-Moldestad forteller at mange opplever å motta mye støtte det første året etter man har mistet noen.

– Men sorgen har man med seg resten av livet. Selv om man ikke sitter hjemme og strigråter hver dag, så har man sorg.

Det er mange oppfatninger om sorg.

Noen sier at man bør legge det bak seg og bli ferdig, forteller Frydenlund-Moldestad.

– Men det er ikke noen motsetning mellom sorg og det å gå videre. Man bevarer kjærligheten til de som har gått bort i hjertet. Man kan anerkjenne de følelsene, og gi de rom, sier hun.

Publisert: