– Vi så at mange barn ikke ble trodd da de fortalte om vold eller seksuelle overgrep

Ann-Kristin Olsen ble opprørt etter å ha gransket oppveksten til 57 barn i Norge.

Publisert Publisert

GRANSKET: Ann-Kristin Olsen ledet et utvalg som gransket samfunnets innsats for å redde barn fra vold og overgrep. Foto: Ole Gunnar Onsøien, NTB scanpix

  • Per Lindberg
  • Ingunn Røren
  • Anders Grimsrud Eriksen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Barnevoldsutvalget fortalte sommeren 2017 hvordan norske barn landet rundt ble misbrukt på ulikt vis.

Ann-Kristin Olsen ledet utvalget som skrev rapporten Svikt og svik.

– Syv barn døde

Rapporten tok for seg 20 saker fra de siste 14 årene med 57 barn fra norske kommuner. Her er noen av funnene:

  • 40 barn ble utsatt for vold.
  • 20 ble seksuelt misbrukt.
  • 7 av barna døde.

Målet med gjennomgangen var å finne fellestrekk i sakene.

«Som oftest var alarmsignalene mange nok til at man burde forstått og grepet inn. I de fleste sakene mottok barna eller familiene oppfølging fra flere offentlige tjenester, uten at det ble fanget opp hva som foregikk», heter det i rapporten.

– Veldig mange voksne i Norge arbeider med å beskytte barn. Likevel ser vi at det skjer så mange feil. Vi i utvalget ble preget av det vi leste og hørte. Derfor kalte vi rapporten Svikt og svik, for det er det dette handler om. Svikt og svik mot barn i Norge, sier Ann-Kristin Olsen til BT.

  • Forrige uke publiserte BT første sak i serien «De ødelagte»

Taushetsplikten

Utvalget mener at reglene om taushetsplikt praktiseres feil. Ansatte i helsesektoren kjenner ikke regelverket godt nok og melder ikke fra til barnevernet i saker der de er pliktige å melde fra.

De er redde for å bryte taushetsplikten. Selv om de melder fra, er det ikke gitt at barnevernet reagerer, ifølge utvalget.

– Det er urovekkende

Ett eksempel fra en av sakene utvalget gransket: Det eldste barnet i en familie flyttet hjemmefra, gikk til en behandler og fortalte om omfattende voldsbruk mot seg selv og yngre søsken som fortsatt bodde hjemme.

Behandleren meldte fra til barnevernstjenesten, som tolket meldingen som en hevnaksjon. Meldingen ble ikke fulgt opp. Først da en yngre i søskenflokken sa det samme flere år seinere, kom sannheten for dagen.

– Det er urovekkende at nesten ingen av sakene ble avdekket av det offentliges innsats, og vi så at mange barn ikke ble trodd da de fortalte om vold eller seksuelle overgrep hjemme, sier Olsen.

UTVALGSLEDER: Ann-Kristin Olsen ledet Barnevoldsutvalget. Foto: Tor Stenersen

– 21 bekymringsmeldinger

Et annet eksempel: Åtteåringen sa at faren slo ham. Faren nektet og ble trodd. Året etter rømte to eldre søsken og oppsøkte barnevernet og fortalte om en voldelig far. De ble heller ikke trodd.

Først etter 26 år dro moren til krisesenteret og anmeldte saken. Barnevernstjenesten hadde fått 21 bekymringsmeldinger uten å ta affære, før samfunnet reagerte. Søskenflokken hadde blitt utsatt for vold og psykisk terror i årevis.

– Vi har sett flere tilfeller der det ikke ble gjennomført samtaler med barn til tross for at det forelå bekymringsmeldinger. Der det ble gjort samtaler, hadde mange for dårlig kvalitet, sier Olsen.

– Barn ble ikke lyttet til

Utvalget fant videre at

  • Samtaler med barnet ble ikke tilrettelagt slik at det var mulig for barnet å snakke fritt.
  • Undersøkelser og behandling som inkluderte samtaler med barn utforsket ikke om barnet var utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.
  • Barn ble ikke lyttet til.

Klare tegn ble oversett, feiltolket eller ikke undersøkt godt nok. Synlige kuttskader, blodspor, blåmerker og hevelser ble ikke fanget opp som voldsskader, ifølge Ann-Kristin Olsen og kollegene i utvalget.

Fikk diagnosen ADHD

Flere av de mishandlede barna slet på skolen. De isolerte seg, lå tilbake språklig og motorisk, hadde søvnproblemer, oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, atferdsvansker med raserianfall og fysisk utagering. De led av sengevæting, uro og hyperaktivitet.

Den vanligste diagnosen som ble stilt var ADHD. Det var også barn som var diagnostisert med atferdsforstyrrelser, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og Aspergers syndrom. Et av barna ble medisinert for ADHD fra åtteårsalderen.

«Jeg levde i et regime hvor jeg ble truet på livet fra så langt tilbake som jeg kan huske. I stedet for å undersøke hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde, fikk jeg et amfetaminpreparat for at jeg skulle takle hverdagen bedre.»

– Visste om dom

En annen sak: Mannen var tidligere dømt for seksuelle overgrep mot en utviklingshemmet gutt. Han forgrep seg på egne barn og en annen gutt.

Barnevernstjenesten hadde gjennom år fått bekymringsmeldinger, men grep ikke inn.

Barnas mor var syk og døde seinere, de bodde isolert, hadde økonomiske problemer og hjemme var det skittent og kaotisk.

Barnevernstjenesten visste om dommen mot faren, men hentet ikke dokumentene fra politiet.

«Tiltakene fra barnevernstjenesten og øvrige kommunale tjenester var innrettet på å bedre foreldrenes omsorgsevne, slik som økonomisk støtte til barnehagedekning og besøkshjem, samtidig som faren begikk seksuelle overgrep mot begge barna sine og mot et annet barn.

Selv etter at faren var under etterforskning for seksuelle overgrep mot et annet barn, fikk han ha samvær med sønnen uten tilsyn. Han begikk da nye seksuelle overgrep under samværene», står det i Svikt og svik-rapporten.

– Barnevernet ble ikke varslet

Utvalget fant flere eksempler på at melde- og avvergeplikten ikke ble overholdt fra ulike ansatte som arbeidet med de aktuelle barna. Barnevernet ble ikke varslet, til tross for at:

  • Barn fortalte direkte om vold
  • Barn hadde dårlig tannhygiene og uteble fra tannlegetimer
  • Foreldre gikk i behandling for psykiske problemer med åpenbare implikasjoner for deres omsorgskapasitet
  • Familien som helhet mottok hjelp for problemer med konflikt og aggresjon
  • Foreldres atferd var påfallende og gjerne aggressiv mot lærere ved skolen, helsepersonell eller andre
  • Barn hadde seksualisert atferd, lekte svært voldspregede leker eller var overopptatte av vold
  • Barn hadde brå og store atferdsendringer med høyt aggresjonsnivå og voldsbruk
  • Barn isolerte seg – familien levde svært isolert og hadde økonomiske problemer
  • Barna deltok ikke i noen fritidsaktiviteter eller skolearrangementer, og ble holdt unna kontakt med andre barn.

– Samarbeidet for dårlig

Ann-Kristin Olsen sier det er mange eksempler på at lov og forskrifter er brutt når det gjelder melde- og avvergeplikt. Det betyr at offentlig ansatte ikke melder fra om saker der man har en lovfestet plikt om å melde fra. Dette er straffbart.

– Jeg tror ikke på politianmeldelser av enkeltindivider i hjelpeapparatet. Det er flere årsaker til at samfunnet har sviktet. Det handler blant annet om dårlig ledelse i barnevernet, mener Olsen.

– Vi har eksempler på at ferske ansatte alene har blitt sendt ut på hjemmebesøk til farlige voldsmenn. Slike saker er krevende, og da må det være flere som drar på slike besøk. Vi ser også at samarbeidet mellom de ulike etatene er for dårlig, fortsetter hun.

– Det går for seint

Olsen mener man bør vurdere å dele barnevernet i to. Et kommunalt «velstandsbarnevern» som kan bistå familier med for eksempel økonomiske hjelp.

I tillegg kan man ha et statlig myndighetsbarnevern som går inn i de tunge sakene, der det er snakk om akuttplassering og omsorgsovertakelse.

– Hjelpeapparatet blir bedre, men det går for seint, sier Ann-Kristin Olsen.

Publisert

De ødelagte

  1. LOKALT

    Faren dømt for å ha misbrukt Anette hele barndommen fra hun var tre år

  2. BT MAGASINET

    – Det var fritt frem for alle som ville misbruke meg

  3. LOKALT

    Faren hennes er nå dømt til 12 års fengsel for minst 300 overgrep

  4. NYHETER

    Da hun fortalte om overgrepene, ble hun utstøtt av familien

  5. LOKALT

    Krever 12 års fengsel for faren

  6. DEBATT

    Debatt: – «Alle» visste om overgrepene

  1. De ødelagte
  2. Overgrep
  3. Barnemishandling
  4. Ann-Kristin Olsen
  5. Etterforskning