Folket delt i synet på mer åpenhet

Den politiske ledelsen ønsket mer demokrati og åpenhet i etterkant av terrorangrepet. Nordmenn er splittet i sitt syn på om dette har skjedd.

Publisert Publisert

LØFTE: Statsminister Jens Stoltenberg klemmer AUF-leder Eskil Pedersen dagen etter terrorangrepet, og lover samtidig det norske folk å møte terroren med mer åpenhet. Foto: HÅVARD BJELLAND (ARKIV)

  • Hanne Louise Åkernes
  • Hanna Sommerstad
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

— Samfunnet er definitivt mer åpent nå enn før terroren rammet. Nå vet jo faktisk folk at det finnes rasisme i Norge, og disse rasistiske ytringene blir skikkelig debattert, sier Ali Watti.

Han flyktet fra Syria for tre og et halvt år siden, og har nå slått seg ned i Bergen.

Men bare to av ti nordmenn er enige med ham.

Les også

Lettere å bli hørt etter terrorangrepet

Tre av ti mener at ekstreme holdninger i dag ikke blir møtt med demokrati og åpenhet, slik vi lovte hverandre da terroren rammet.

Fire av ti mener at de ikke har merket noen forskjell i det hele tatt (se grafikk).

Watti mener det står bra til med ytringsfriheten i Norge.

— Jeg er fri til å si det jeg mener og til å delta i demonstrasjoner. Og det gjør jeg ofte. Det er viktig, sier han.

Flere til orde

Elisabeth Eide, professor og medieforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er enig med Watti.

— Mitt inntrykk er at flere ekstreme holdninger har fått komme til orde etter 22. juli, slik som for eksempel fra «Fjordman» og Ole Jørgen Anfindsen. Det har kanskje bidratt til å gjøre slike holdninger mer stuerene, sier hun.

Hun viser til at de store, tradisjonelle mediene i større grad har latt ekstreme holdninger komme til - holdninger som tidligere kanskje var forbeholdt debattforum på Internett.

Urettferdig ytringsfrihet

Eide stiller likevel spørsmål ved om åpenheten som ble signalisert etter 22. juli også gjelder folk med etnisk minoritetsbakgrunn.

— Vi ser jo at norske høyreekstreme får komme til med sine ofte islam-fiendtlige ytringer. Da vil jeg spørre: Er vi like åpne for å la de islamske ekstremistene som bor i Norge komme til? Dersom vi skal forsvare Fjordman sin rett, krever det kanskje en større likhet mellom ulike typer ekstremister. Her har vi kanskje en vei å gå når det kommer til åpenhet. Det er noe å tenke på i debattene, mener Eide.

- Aldri vært så mye hat

AUF-leder Eskil Pedersen mener det er viktig å svare på de ekstreme holdningene som har kommet til uttrykk de siste to årene.

Les også

Leilas eneste barn ble drept på Utøya. Nå er hun blitt mor igjen.

— Gjennom kronikker og meningsytringer i aviser og på nettet etter 22. juli, er vi blitt bedre kjent med at disse stemmene finnes i Norge. Jeg er positiv til en slik åpenhet, men jeg tror det er viktig at vi også svarer disse stemmene, slik at de ikke får holde på uten en debatt.

Han forteller at AUF lenge har etterlyst en debatt om ekstremisme i Norge.

— Det er blitt veldig viktig å ha dem til stede. Men dét kan ikke være et mål i seg selv, dersom de ikke har noe å si for demokratiet, sier Pedersen.

AUF-lederen mener likevel at grensen for åpenhet er blitt tråkket over, for eksempel i kommentarfelt på internett og i sosiale medier.

— Det har vel aldri vært så mye hat og rasisme her. Disse hatefulle kommentarene fører til at mange, inkludert meg selv, vegrer seg for å delta i debattene, sier Pedersen.

Går mot strengere kontroll

Samfunnsforsker og tidligere styreformann i stiftelsen Fritt Ord, Francis Sejersted, sier at det synes å være flere som ønsker en strengere kontroll.

— Det er viktig at vi ikke lar oss true til strengere tiltak og mer kontroll. Det ble vi minnet om 22. juli 2011.

Frank Aarebrot, professor ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, mener ikke at Norge er blitt mer åpnet og demokratisk etter 22. juli 2011. Han mener det alltid har vært det.

— Det verken er, eller burde bli, lettere å slippe til med ekstreme holdninger i samfunnsdebatten enn det det er i dag, sier han.

— Demokrati handler ikke om å dyrke ekstreme holdninger. Demokrati handler om kompromisser.

MER ÅPENT: - Samfunnet er definitivt mer åpent nå enn før terroren rammet, mener Ali Watti, som flyktet fra Syria for tre og et halvt år siden og nå har slått seg ned i Bergen. Foto: PAUL S. AMUNDSEN

grafikk.jpg

Publisert