Stolte av innsatsen mot menneskehandel

Politiet i Bergen står bak halvparten av dommene for menneskehandel i Norge. En rapport viser at politifolkene i Bergen er stolte av sin innsats på dette feltet.

Publisert Publisert

menneskehandel,_aktor_m5944fc8bk12289b5b5a4km8000.jpg

ENGASJERT: Statsadvokat Rudolf Christoffersen er sterkt engasjert i kampen mot menneskehandel. Tidligere arbeidet han i Exit-gruppen til politiet, som har spesialisert seg på dette. Bildet til høyre er tatt i Litaueni forbindelse med en reportasje om menneskehandel. Foto: HELGE SKODVIN/ROAR CHRISTENSEN (ARKIV)

Ved nyttår var det 28 rettskraftige dommer for menneskehandel i Norge. Halvparten av disse er fra Bergen. De andre kommer fra landets øvrige politidistrikt.

— Ved årsskiftet var 42 personer dømt for menneskehandel her i landet siden 2006. 27 personer er domfelt i Bergen, sier Rudolf Christoffersen.

- Vilje og evne

Han arbeider i dag som statsadvokat i Hordaland, men var i mange år sentral i kampen mot menneskehandel da han var i politiet. Han mener politiet i Bergen har prioritert dette feltet i større grad enn mange andre politidistrikt.

— Siden 2009 har vi i Hordaland hatt en egen enhet med faste etterforskere og jurister som har arbeidet med menneskehandel. Det var tidligere politimester Ragnar Auglend som satte ned en slik gruppe. Det har vært en vilje og evne til å prioritere disse sakene, sier Christoffersen.

Han arbeider i dag ved Hordaland statsadvokatembeter, men var i flere år jurist ved politiets Exit-gruppen, som blant annet arbeidet med menneskehandel.

- Stolte i Bergen

En Fafo-rapport fra i fjor tok blant annet for seg hvordan politiet i Bergen og Oslo opererer i saker om menneskehandel..

«I Oslo er det i liten grad politiet som identifiserer ofre for menneskehandel, mens det i Hordaland er politiet som i hovedsak identifiserer ofrene. I Bergen betegnes politiet unisont som den viktigste aktøren mot menneskehandel. Det var jevnt over høy grad av stolthet over arbeidet som ble gjort på dette området i Bergen, de fleste aktørene skrøt av innsatsen, og målestokken for arbeidet var for mange antallet domfellelser. Samtlige aktører som var involvert i arbeidet, trakk frem politiet som avgjørende i arbeidet: EXIT har skapt sakene. Hadde det ikke vært for det, så hadde det ikke blitt en sak. Da hadde vi sluppet barna tilbake til de foresatte slik som vi har gjort flere ganger tidligere».

Voodoo

— I Hordaland har vi brukt tid og ressurser på å bygge opp kunnskap, slik at vi har fått en slagferdig enhet i politiet som vet hva den skal se etter i slike saker, forklarer Christoffersen.

— Etterforskerne må vite hvordan kontrollmekanismen i slike saker fungerer og hvilket trusselregime fornærmede lever under. Selv om det kan se ut som om vedkommende lever i full frihet, er det ikke alltid slik. Bakmenn kan for eksempel ha full kontroll på fornærmedes familie i hjemlandet, legger han til. Mange kvinner arbeider som prostituerte fordi bakmennene truer med å drepe kvinnens familie i hjemlandet.

Han mener det er helt sentralt at etterforskerne forstår ulike kulturer og trekker frem bruk av voodoo blant nigerianere som et eksempel.

— Mange nigerianske kvinner selger sex fordi de er bundet av voodoo-ed. Som etterforsker må man ha kunnskap om dette for å forstå hvorfor kvinnene handler som de gjør, sier Christoffersen.

Skeptisk til forskjellene

Landets første dom mot menneskehandel kom i 2006. Han synes det er betenkelig at det er avdekket så få saker om menneskehandel andre steder i landet.

— Dessverre er det fortsatt en overvekt av saker fra Hordaland politidistrikt. Bergen har nesten like mange dommer som resten av landet til sammen. Forskjellene bør ikke være så store, og slik bør det ikke være, men jeg tror dette kommer til å endre seg. Både Riksadvokaten og justisministeren har sagt klart fra om at slike saker skal prioriteres, sier Christoffersen.

Selv har Christoffersen vært i retten med syv saker om menneskehandel.

— Kun toppen av isfjellet er avdekket. Sakene er vanskelige å etterforske, blant annet fordi de er fragmenterte. Noen rekrutterer for eksempel kvinner i et afrikansk land, andre transporterer dem gjerne til Spania. Så kommer nye aktører og tar dem videre til Norge. Noen passer på dem på gaten, andre tar seg av pengene og sender store summer ut av landet, forklarer han. Et godt internasjonalt politisamarbeid er nødvendig for effektiv bekjempelse av menneskehandel, sier Christoffersen.

Tilhenger av sexkjøploven

Juristen mener sexkjøploven bidro til at flere saker ble avdekket.

— Da det ble forbudt å kjøpe sex i 2009, måtte politiet prioritere kjøp av seksuelle tjenester, og økt fokus på prostitusjonsarenaen. Det har klart vært en sterkt medvirkende årsak til at det siden 2009 har det vært en betydelig økning i antall dommer for menneskehandel, sier Christoffersen.

Han er sterk tilhenger av loven og mener det vil være feil å endre den og tillate sexkjøp.

— Det er ikke vanskelig å finne prostituerte på gaten i Bergen sentrum, men se for deg hvordan det ville ha vært uten loven. Jeg er ikke i tvil om at vi ville få en betydelig økning i gateprostitusjon. Vi vet også at mye av pengene som stammer fra narkotikaomsetning hvitvaskes gjennom prostitusjon. Fjerner man sexkjøploven, kommer det flere kvinner på gaten og det blir enda vanskeligere å avdekke hvitvasking av penger fra narkotikakriminalitet, sier Christoffersen.

— Jeg er overbevist om at det vil bli lettere for utenlandske narkotikanettverk å omsette narkotika og sikre utbytte fra slik virksomhet dersom loven fjernes, legger han til.

Skeptisk til politiet

Advokat Preben Kløvfjell har arbeidet som forsvarer i flere saker om menneskehandel. Torsdag sa han til Dagbladet at han mener at norsk politi blir lurt trill rundt av menneskehandlerne, og at politiet jobber helt feil.

— Har politiet noen gang prøvd å spore opp bakmennene i Nigeria? Det er en klar mangel på internasjonalt politisamarbeid i disse sakene. De virkelige skurkene sitter ofte i Spania, Italia og Nigeria, sa Kløvfjell til Dagbladet.

Han mener at flere som blir siktet og tiltalt for menneskehandel er selv ofre for menneskehandel.

— Palermo-konvensjonen sier at vi skal beskytte ofre for menneskehandel. I stedet stiller vi dem for retten, sier Kløvfjell til Dagbladet.

- Utstrakt samarbeid

Rudolf Christoffersen er enig i at bakmennene sjelden oppholder seg i det landet hvor utnyttingen skjer.

— I henhold til Europarådskonvensjonen er politiet derfor forpliktet til å samarbeide på tvers av grenser i menneskehandelsaker Det innebærer blant annet å innhente informasjon fra avsender/transittland, samt oversende informasjon om mulig menneskehandel til andre land, sier han.

— Disse forpliktelsene er fulgt opp av bergenspolitiet. I flere konkrete saker har vi i Bergen sendt brev til politimyndighetene i blant annet Spania med informasjon om mulige bakmenn. Stedlig politi har naturligvis langt bedre forutsetninger for å følge opp disse sakene. Politiet i Norge har selvsagt ikke ressurser til å drive omfattende etterforskning mot kriminelle nettverk i andre land, legger han til.

— I Bergen har vi hatt et svært godt samarbeid med andre lands politimyndigheter i de sakene vi har etterforsket i Bergen. Både i den såkalte «Sigøynersaken» og i saken med de litauiske barnetyvene hadde vi et utstrakt samarbeid med politi- og påtalemyndighet i Romania og Litauen. Begge sakene endte med domfellelse (totalt ble 8 personer dømt) og viktige bevis ble sikret gjennom etterforskning i utlandet

Publisert