Den viktige veien til krabbing

Babyen begynner å forflytte seg rundt på gulvet når den er rundt syv til ni måneder gammel. Men grunnlaget for en god motorisk utvikling starter allerede når barnet er bare noen få uker gammelt.

MILEPÆL: Når barnet kan krabbe på alle fire, har det nådd en viktig milepæl.
  • Babyverden.no
  • Janet Molde Hollund
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Babyer er nysgjerrige og har lyst til å utforske verden. Å kunne bevege seg rundt i rommet på egen hånd er en spennende oppdagelsesferd for det lille barnet. Barn som ikke mestrer forflytning, kan bli ganske frustrerte.

La barnet følge sin egen utvikling

— Forflytning starter når barnet mellom syv og ni måneder gammelt. Det er viktig at babyen får følge sin naturlige utvikling, og at en ikke faller for fristelsen til å hoppe over noen av utviklingstrinnene. Et barn skal for eksempel ikke settes opp for tidlig, sier spesialist i barnefysioterapi, Arnlaug Steine.

  • Små barn lærer nye ting hele tiden. Men likevel er det noen ting de er bedre på enn alle andre: 12 ting smårollinger kan best

Babyens utvikling går fra hodet og nedover i kroppen, fra ryggsiden til fremsiden, fra skulder til hånd og fra hofte til fot. Utviklingen skjer i et visst regelmessig mønster fra barnet er nyfødt og til det er gående. Hvor fort det går, kan variere fra barn til barn.

TRENE: Slik kan dere bruke en stor hodepute til å trene i mageleie.

— Forutsetningen for å sikre god utvikling av alle deler av kroppen, er at alle celler blir stimulert, sier Steine.Hun har blant annet skrevet boken «Jeg er meg – du er deg» om motorisk utvikling til barn i alderen 0-2 år.

Les også

Slik gikk det da familien med tre barn under to år skulle til fotografen

Ved å gå gjennom disse ulike trinnene, utvikler barnet symmetri, vektbæring på leddene, balanse, rotasjon og oppreisningskontroll. (For å se skikkelig forklaring av alle disse begrepene, kan du se faktaboks nederst i artikkelen.)

  • Det skjer stadig nye ting når babyen utvikler seg. Hva er vanlig i ulike aldre, og hva kan en forvente seg?Her kan du følge babyens utvkling, først uke for uke — så måned for måned.

Begynn tidlig å øve på mageleie

Stimuleringen bør starte tidlig. Skulderleddet er vesentlig for all forflytning på gulvet: rulling, kryping og krabbing.

— Start tilvenning i mageleie fra dag én. Men barnet må ikke sovne i mageleie, jevnfør professor Trond Markestads forskning på krybbedød. Nyfødte er ofte ikke våkne så lenge om gangen, sier Steine.

Hvor lenge babyen aksepterer å ligge på magen uten å klage, kan variere. Og etter hvert som babyen blir litt større, aksepterer den også å ligge lenger om gangen. Steine mener det kan være lurt å øve med barnet.

— Med stimulering fra foreldre blir det som regel en rask og god utvikling hos babyen. Det er derfor viktig å la barnet øve på skulder/albuestøtte. Når babyen er rundt åtte uker gammel, er den ofte mer våken. Klager barnet, trenger det ikke være så lenge om gangen. Start med et halvt til ett minutt om gangen – helst flere ganger om dagen. Gjør det gjerne i forbindelse med bleieskift. Massér gjerne babyen, og merk at muskulaturen er myk og ledig, sier Steine.

Gradvis tilvenning fra dag én

— I våken tilstand skal du ikke være redd for å legge barnet på magen allerede fra dag én. De vil ikke klare å ligge lenge om gangen, men får en gradvis tilvenning til mageleie og blir stadig sterkere og mer utholdende. Når de er litt eldre, vil responsen være annerledes hvis de har øvd fra de var helt små, sier Karianne Bruun Haugen, barnefysioterapeut og regionleder for Norsk Fysioterapeutforbund.

Hun har også vær leder for faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi.

Vanskelig med mageleie? Be om hjelp

Dersom det blir vanskelig å få til øving i mageleie, råder Steine foreldre til å be om hjelp av helsesøster eller fysioterapeut ved helsestasjonen.

— Barn er ulike. Noen har litt myk muskulatur, mens andre kan være mer spente og ha stram muskulatur. Jeg ser også at en del omstendigheter rundt fødselen kan virke inn på barnet, slik at de på ulike vis kan ha stramninger og smerter i nakke, rygg og hofter. Eksempler på dette er raske fødsler, at barnet har stått fast, blitt forløst med tang eller vakuum, eller store barn som kan ha hatt det trangt den siste delen av svangerskapet, forteller Steine.

— Og går foreldre med barnet til kiropraktor, bør de også be om en vurdering av muskulatur og motorikk, mener hun.

Ulike måter å forflytte seg på

Rulling: I alderen syv til ti måneder kan barnet rulle fra rygg til mage, det vil si en aktiv rulling. De fleste lærer seg å rulle fra rygg til mage først. Barnet snur/vender seg også over egen akse tidligere, men det er ingen aktiv rulling.

For at barnet skal klare å rulle, må det ha kraft nok i skulderledd og styrke i mage- og ryggmuskler. Samtidig må barnet også gjøre en aktiv bøyning av øvre hofteledd og strekning i det underliggende benet.

Les også

Slik fikk babyen din plass inne i magen

— Rulling krever altså et stort samarbeid og god koordinering og rotasjon i de ulike leddene og musklene, sier Steine.

Kryping/åling: Dette skjer ved et diagonalt bevegelsesmønster: høyre skulder og venstre hofte samtidig, venstre skulder og høyre hofte samtidig. Kroppen er fremdeles mot underlaget.

Skyver seg bakover: Før barnet begynner å krype diagonalt, er det noen som også har en periode hvor de skyver seg bakover.

Barnet skyver da parallelt fra med armene, og vrir fra side til side i hofteleddene.

— I en del faglitteratur sies det at årsaken til dette er at denne måten å forflytte seg på er lettest. Men det kan også ha sammenheng med hvor sterkt barnet er blitt i skulderleddene, og om det er klart for å ta all vekt på ett skulderledd om gangen, sier Steine.

I våken tilstand skal du ikke være redd for å legge barnet på magen allerede fra dag én.

Drar seg fremover: Noen drar seg også på parallelle armer en periode.

Første oppreising: Etter hvert ønsker barnet også å komme seg opp i firfotstående, det vi si at det prøver å stå på strake armer støttet på hender og knær. For å få til dette, øver det på «armhevinger».

Barnet øver først opp og ned på armene, strekker og bøyer. Plutselig en dag klarer barnet å bøye i hoftene og komme med tyngden opp på knærne – firfotstående. Barnet er ofte usikkert i starten, og trenger derfor å trene en del på balansen.

I denne stillingen husker det frem og tilbake, flater så ut igjen, og kommer opp igjen etter en liten hvilepause.

Rumpeakere: Noen barn forflytter seg over gulvet med såkalt rumpeaking, det vil si det sitter oppreist på rumpa, mens det får hjelp av armer og/eller bein for å bevege seg framover.

Les også

Slik utvikler babyen seg, måned for måned

— Dette er uheldig. Årsaken til at barnet forflytter seg på denne måten, er at barnet er satt opp for tidlig. Barnet skal ikke settes 90 grader rett på gulvet, dette skal barnet gjøre når det først klarer det selv. Rundt åtte måneder gammelt har barnet utviklet det vi kaller fallskjermreaksjon. Det vil si at dersom barnet mister balansen, klarer det å ta seg for, sier Steine.

BLEIESKIFT: Begynn tidlig å venne barnet til å ligge på magen. Gjør det gjerne i forbindelse med bleieskift.

Hun påpeker at dersom barnet skal sitte, må det ha sterk rygg, og muskler i rygg og mage må klare å samarbeide for å holde barnet oppe. Dersom barnet sitter med rund rygg, og vingler fra side til side, er det ikke sterkt nok ennå.

Men når barnet har fallskjermreaksjon og styrke i rygg/magemuskler, kan det også begynne å sitte i barnestol ved bordet.

Målet er nådd: diagonal krabbing

Når barnet etter naturlig utvikling behersker krabbing diagonalt, har det nådd en viktig milepæl. Er teknikken på denne krabbingen inne, er barnet sikret en god motorisk utvikling. Det kan sette seg og komme ut av sittestillingen og ned på gulvet igjen ved egen hjelp.

— Må alle barn gjennom alle disse trinnene i utviklingen?

— En skal ikke hoppe over noen av de naturlige trinnene i utviklingen. Dersom barnet hopper over, eller påvirkes til å hoppe over noe, så mister de stimulering av alle ledd, muskler og nerveforsyninger. Det en hopper over mens barna er helt små, får man ikke tilbake igjen på samme måte senere, sier Steine.

BILDE TIL VENSTRE: Her ser en tendens til at stortå vil dreie innover og innersiden av føttene belastes mest. Når barnet er aktiv gående er det viktig å bruke gode sko med solid hælkappe, inne bør også barnet ha fottøy, gjerne sandaler som er åpne og med hælkappe.BILDE TIL HØYRE: Her ser en at barnet ennå har griperefleks i føttene og tendens til skråstilt hælben. Når barnet er i «lære å gå fasen», det vil si reiser seg, går sidelengs med støtte, kan barnet ha på seg sklisikker sokk som vil dempe noe av «grepet» barnet tar med føttene. Ved selvstendig gange, går man over til sko og sandaler, slik at skjelettet med hælben og fotrotsben får god støtte.

Hun påpeker at en med en god motorisk utvikling forebygger belastningsproblemer senere i livet. Hos noen barn oppstår utfordringer tidlig.

— Jeg ser ofte at de som har blitt satt opp tidlig blir stive i ryggen, fordi de har gått glipp av all den mobiliseringen og styrketreningen som rulling, kryping, armheving og krabbing gir, påpeker hun.

- Er det slik at de som ikke lærer seg krabbing vil lære seg senere å gå?

— Noen lærer seg senere å gå, fordi de mangler det grunnleggende i den motoriske utviklingen. Andre lærer det tidlig, men kvaliteten på gåingen og balansen kan bli dårligere, sier Steine.

Videre kan dette medføre problemer i ben og føtter. Man kan se at barna får innoverføring av forfot, stortåa kan begynne å peke innover, noe som kan føre til at barna får snubletendens.

For noen kan hælbenet få skråstilling, og vedvarende plattfot (før barnet har aktiv gange har de fleste nedsunket lengdebue som skal forsvinne), og noen blir også hjulbente.

— En god krabbeperiode har altså også betydning for en god ben- og fotutvikling, sier Steine.

Artikkelen er skrevet av Babyverden. Babyverden eies og drives av forlaget Sandviks AS som holder til i Stavanger.

Er du opptatt livet med småbarn, her er flere nyttige artikler:

Publisert
  1. Oppvekst
  2. Baby

Les mer om dette temaet

  1. Barnevaksine hjelper hele befolkningen

  2. Foreldre finner barnevakt blant fremmede på Facebook

  3. Mattilsynet advarer mot å gi riskaker til små barn

  4. Lar de minste seg påvirke av hvem giveren er når det var snakk om å få klistremerker og kjeks?

  5. Dette er ADHD, og dette er mytene

BT anbefaler

Ny koronahverdag mandag: Dette er de viktigste endringene

Fra 27. september endrer koronahverdagen seg ganske mye. Dette kan det bety for deg.

LES SAKEN