Erna Solberg: – Å markere denne dagen er alltid tungt

Vi må hver dag kjempe for de verdiene terroristen ville ramme, understreker statsminister Erna Solberg (H) i sin tale på 22. juli-markeringen.

Publisert Publisert
  • NTB

En tung stillhet lå over regjeringskvartalet da navnene på de 77 ofrene for terrorangrepene for ni år siden ble lest opp. I talene sto kampen mot hat sentralt.

AUF-ere avrundet den første delen av minnemarkeringen med å lese opp navnene etter talene i regjeringskvartalet. Flere av dem tok til tårene.

Statsminister Erna Solberg (H) understreker at markeringen av årsdagen for 22. juli-angrepene alltid vil være tung.

– Men ordene kan hjelpe et stykke på veien, sier hun.

– Vi gjentar ordene «aldri mer» for å minne oss selv på løftet vi ga: At vi hver dag skal kjempe for de verdiene terroristen ville ramme. 22. juli minner oss om at liv kan stå i fare når hatet får stå uimotsagt, understreker statsministeren.

Hun viser også til angrepet i fjor der høyreekstreme Philip Manshaus drepte sin stesøster og gikk til angrep på en moské.

– Vi vet at hatytringer, konspirasjoner og fremmedfrykt lever i det norske samfunnet. Da er ordene vi bruker ekstra viktige, framholder statsministeren.

– Hat tar liv

AUF-leder Ina Libak holdt også appell foran minnesmerket med navnene til alle de 77 som ble drept av terroristen Anders Behring Breivik for ni år siden.

– Hat tar liv. Men vi vet at den beste motgiften mot hat er kjærlighet, håp og fellesskap, sier Libak, som selv ble skutt fire ganger på Utøya.

Hun vektlegger kampen mot høyreekstremt tankegods som fortsatt pågår i dag, og hyllet heltene som overmannet angriperen i Al Noor-moskeen i Bærum i fjor.

Ikke glemme

Støttegruppe-leder Lisbeth Røyneland holdt også appell og mener det er viktig å fortelle historien om 22. juli-angrepene for ikke å glemme dem som ble drep – blant annet i det nye 22. juli-senteret i Teatergata i Oslo.

– Historien etter 22. juli er viktig å fortelle for ikke å glemme de vi mistet og som trøst for sorg og savn. Kunnskap, sammen med engasjement og empati, er vårt fremste forsvar mot hat og vold. Derfor er det så viktig å videreføre samtalen om 22. juli, sier Røyneland.

– Det er ingenting som er så sterkt som å høre vitner fortelle om opplevelsene fra 22. juli, både i senteret og i Hegnhuset på Utøya, fortsetter hun.

Dempet

Markeringen ved regjeringskvartalet var på grunn av koronapandemien noe begrenset, med rundt 50 mennesker til stede.

To kranser – en rød og en hvit – var oppstilt foran regjeringsbygget. På en liten kasse dekket med en svart duk sto en bukett med røde roser. Frida Ånnevik framførte tre sanger, blant annet «Natta Oslo».

Markeringen på dagen ni år etter angrepene omfatter også minnegudstjeneste i Oslo domkirke klokka 11.30 og en markering på Utøya fra klokka 16.

Fra minnemarkeringen onsdag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Vi vet at hatytringer, konspirasjoner og fremmedfrykt lever i det norske samfunnet. Da er ordene vi bruker ekstra viktige, framholder statsministeren.

– Vi må gjøre det vi kan for å hindre at historien gjentar seg. Da må vi fortelle om angrepene. Vi må diskutere. Og vi må debattere, sier Solberg.

AUF-leder Ina Libak talte under 22. juli-markeringen i Regjeringskvartalet. Onsdag er det er ni år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

AUF-lederen: – Hat tar liv

AUF-leder Ina Libak holdt en appell foran minnesmerket med navnene til alle de 77 som ble drept av terroristen Anders Behring Breivik for ni år siden.

– Hat tar liv. Men vi vet at den beste motgiften mot hat er kjærlighet, håp og fellesskap, sa Libak, som selv ble skutt fire ganger på Utøya.

Hun vektla kampen mot høyreekstremt tankegods som fortsatt pågår i dag, og hyllet heltene som overmannet angriperen i Al Noor-moskeen i Bærum i fjor.

Terrorangrepet 22. juli var ikke bare et resultat av én gal manns handlinger, sa Libak.

– Det var et målrettet, høyreekstremt terrorangrep basert på tankegods som fikk vokse frem og som fortsatt finnes i samfunnet rundt oss.

Fra minnemarkeringen i regjeringskvartalet onsdag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Vi glemmer dem aldri

Støttegruppe-leder Lisbeth Røyneland mener det er viktig å fortelle historien om 22. juli-angrepene for ikke å glemme dem som ble drept.

I sin tale i regjeringskvartalet onsdag formiddag snakket hun blant annet om det nye 22. juli-senteret i Teatergata i Oslo.

– Historien etter 22. juli er viktig å fortelle for ikke å glemme de vi mistet og som trøst for sorg og savn. Kunnskap, sammen med engasjement og empati, er vårt fremste forsvar mot hat og vold. Derfor er det så viktig å videreføre samtalen om 22. juli, sier Røyneland.

– Det er ingenting som er så sterkt som å høre vitner fortelle om opplevelsene fra 22. juli, både i senteret og i Hegnhuset på Utøya, fortsetter hun.

Jens Stoltenberg til stede ved regjeringskvartalet under markeringen av at det er ni år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Stoltenberg: – Truet også i dag

– Vi har sett nye terrorangrep i vårt eget land, men også i andre land, sier Jens Stoltenberg, statsminister da angrepene rammet på denne dag for ni år siden.

Stoltenberg mener det er viktig å markere dagen for å minnes og hedre de som ble drept, de som er hardt skadet og de som mistet sine aller kjæreste.

– Men det er også viktig som en politisk markering av noen verdier, det som ble angrepet 22. juli. Og vi ser dessverre at de verdiene er truet også i dag. Vi har sett nye terrorangrep i vårt eget land, men også i andre land. Og det er fortsatt viktig å stå opp for et åpent, demokratisk samfunn, sier Stoltenberg til NRK.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. 77 mennesker ble revet fra oss i 22. juli-angrepene. Slik blir de husket.

  2. Digital markering av terror­angrepet i år: Håper det fysiske minnestedet er klart til 2021

  3. «En skam at ikke 22. juli-ofrene følges bedre opp»

  4. – Det er ni år sidan 22. juli. Fortsatt trur vi for godt om vår eigen antirasisme.

BT anbefaler

Paret fra Fana var lei av det travle livet. – I løpet av tre minutter bestemte vi oss.

– Det var jo helt skrullete det vi gjorde. Men vi var ikke aldeles bortreist heller.