Ett av to barn hjelper ikke til hjemme

Hvordan få barna til å bidra med husarbeidet uten at det bare blir kjefting og mas? Se tipsene.

Publisert Publisert

TRIKS: - En ting som er viktig, er å finne utfordrende nok oppgaver. Det er mange muligheter! Og hvis de blir vant til å bidra litt hver dag, så går det kanskje litt automatikk i det etter hvert, sier Inger-Lise Køltzow. Foto: Illustrasjonsbilde Istock

  • Heidi Pettersen
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det kunne vært slik:

Du kommer hjem fra jobb og noen har tatt ut av oppvaskmaskinen. Hunden har vært luftet. Noen har kanskje til og med laget middag og støvsuget. Søplet er blitt tømt av noen andre enn deg, uten at du har sagt noe.

Men slik er det ikke alltid. I stedet er det kanskje litt mer som dette:

Du kommer hjem fra jobb. Oppvaskmaskinen er full av rene ting. Oppvaskkummen er full av skitne glass. Ingen har begynt på middagen, alle er sultne. Og har noen vært ute med hunden?

— Det var ikke min tur i dag, jeg gjorde det i går!

- Oi! Det glemte jeg.

- Jeg har så mye lekser, og så skal jeg på trening etterpå. Det er jo viktig at jeg bruker tid på leksene, ikke sant?

Ifølge Statistisk sentralbyrå, hjelper 46 prosent av barn mellom 9 og 15 år til med husarbeid hjemme. Så mange som 54 prosent gjør det dermed ikke.

De får matpakken smurt, sengen redd, middagen servert og klærne vasket, tørket, brettet og lagt på plass. Hva skal man gjøre for å få alle til å hjelpe til?

Å rydde rommet er kjedelig!

Inger-Lise Køltzow har brukt 20 år på å finne svaret på hva som funker. Hun er litteraturviter, pedagog, har drevet familiebarnehage og jobber nå som lektor på ungdomsskolen. Hjemme har hun fire barn fra 8 til 20 år. Nå er hun aktuell med boken «Tiden med barn», hvor temaet «å hjelpe til» er sentralt.

— De fleste som hjelper til hjemme, går ut med søplet, de rydder av bordet og får beskjed om å rydde rommet sitt. Men å rydde rommet er en forferdelig kjedelig oppgave! De vet selv hvor de finner ting, det er ikke noe viktig, det har ingen stor betydning for noen andre enn dem selv – og knapt nok det. De spretter ikke opp og rydder det rommet. Det blir protester, klaging, misnøye – og så ender foreldrene med å gi opp, sier hun.

Les også:

Les også

Da venninnene ble skilt fra sine menn, flyttet de inn i samme hus

Gi et forvarsel

Køltzow mener derfor vi bør finne oppgaver som er til nytte for alle. Kanskje kan man til og med ha det litt hyggelig sammen mens man gjør det.

— Si at på lørdag skal vi vaske huset. Alle blir med og hjelper til, vi starter klokken tolv. Da er barna forberedt og kan planlegge sine egne aktiviteter ut fra det. Så er det langt fra sikkert at du har en glad gjeng der på lørdag klokken tolv, sier hun.

— Som oftest blir det hyggeligere enn man hadde trodd i utgangspunktet, og barna har vært med og bidratt til noe viktig, noe som må gjøres for at alle skal ha det hyggelig rundt seg, sier Køltzow.

Det samme gjelder matlaging. Ikke bli irritert fordi ingen vil hjelpe til å kutte de gulrøttene akkurat nå, men planlegg heller litt i forkant.

Å HJELPE TIL: Inger-Lise Køltzow har brukt 20 år på å finne svaret på hva som funker for å få barn til å hjelpe til. Foto: Guro Skjelderup

— Si du har en 16-åring i huset. Da kan man for eksempel si: «Du, nå er det ikke lenge til du får deg en kjæreste. Da trenger du å lære å lage noe godt – det liker alle jenter. Møt meg på kjøkkenet i morgen klokken fire, så skal jeg lære deg å lage spanske kjøttboller.» Det er ikke sikkert han møter med entusiasme, men antagelig blir det litt hyggeligere enn dere trodde. Han kommer til å være veldig stolt den dagen han lager det til middag og antagelig får han god bruk for det i fremtiden også, sier Køltzow.

Fint å jobbe sammen

Selv har hun prøvd å legge inn litt tid hver dag til husarbeid sammen med barna – det er også tid sammen. Ofte opplever hun at det er nettopp da, når man jobber sammen, at de gode samtalene kommer.

-Det er mange ting som må gjøres i en familie, hver eneste dag. Det er mange muligheter! Og hvis de blir vant til å bidra litt hver dag, så går det kanskje litt automatikk i det etter hvert.

Skru musikken på fullt, jobb sammen og skryt masse av dem når dere er ferdige. Inger-Lise Køltzow

- Kanskje det. Men det er rart hvordan man må minne barn på å ta med sin egen tallerken og glass og sette i oppvaskmaskinen etter middag – hver eneste dag!

— He he, ja, det kjenner jeg meg igjen i. Det er nok fordi det er så kjedelig! Det blir straks greiere hvis man rydder av det bordet sammen, sier hun.

Og så er det jo det at når man kommer hjem om ettermiddagen og alle er slitne og sultne, da vet man jo at middagen kommer raskere på bordet om man gjør det selv?

— Ja, og det er ikke sikkert at det uansett er riktig tidspunkt for å involvere barna. Dagene er ulike, noen dager har man mer overskudd enn andre. Kanskje det er lettere å samarbeide om kveldsmaten de dagene?

Les også:

Les også

Hei, foreldre – dere er tidenes beste!

Start i det små

Køltzow mener det er viktig at samarbeidet blir positivt. Ikke la barna få oppgaver de ikke mestrer, og ikke la det bli for mye. Man må starte i det små, begynne med det enkleste og vite at de kan klare det.

— Vær gjerne der sammen med dem og følg dem gjennom. Det nytter ikke å gi en 12-åring vaskeklut og bøtte og si «ta badet» hvis han aldri har gjort rent et bad før. Da må man starte i det små, vaske det badet sammen, kanskje han kan ta dusjen eller badekaret. Etter hvert vet han hvordan det gjøres, og selv om han ikke synes det er veldig morsomt, er det en viktig og nyttig ting at han har gjort rent det badet. Og alle liker å være til nytte.

Det høres så enkelt ut. Hva hvis det bare blir dårlig stemning hver gang og man føler at hele lørdagen ødelegges, skal man fortsatt gjennomføre?

— Ja! Jobben må fortsatt gjøres, man kan ikke slippe unna selv om man er sur, det må vi tåle. Men for å få de eldste engasjert, hjelper det mye å ha gitt et forvarsel. Man må være litt smart og finurlig. Å kreve hjelp her og nå er sjelden populært, i alle fall hvis det er noe som tar litt tid. Og å kjefte seg til hjelp med husarbeidet er ikke bra, da er det bedre å la det ligge den dagen.

Hva hvis man har en 14-åring som aldri har trengt å bidra med noe, er toget gått da?

— Nei. Det er aldri for sent å begynne! Start med det enkleste, vær der sammen med dem og la dem få føle på ordentlig at de trengs.

oppvekstcover4.JPG

Les også:

Les også

Foreldre: Ja, vi er uenige om lommepengepraksis

Les også

- Altfor mange familier er for ytre styrt, styrt av trender og tendenser

Les også

Tenåringer sliter like mye på parforholdet som babyer

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst

Publisert
BT anbefaler

Se Ingebrigtsens første Brann-intervju

Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i Brann.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Slik var det i Bergen med tidleg skjenke­stopp: – Oppsikts­vekkande

  2. I over åtte år har bybaneførere blitt syke av denne spaken. Først nå er løsningen på plass.

  3. Politiet har rykka ut til fleire heimefestar: – Det renn inn

  4. – Ferie pleide å handle om å ikke gjøre noe

  5. Derfor valgte Brann Inge­brigtsen foran Knutsen

  6. Jannike fra Bergen får reise Norge på langs i en bo­bil betalt av Hurtig­ruten

  1. Barn og unge
  2. Ungdom
  3. Samliv
  4. Oppvekst
  5. Barneoppdragelse