Mener hemmelige avtaler bryter norsk lov

Legemiddelfirmaer tvinger helsevesenet til absolutt taushet om avtaler de inngår. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt sier avtalene ikke er juridisk holdbare.

Publisert Publisert

KRITISK: Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener helseforetakene ikke kan avtale seg ut av lovpålagte forpliktelser. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Tron Strand
  • Eystein Røssum
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Bergens Tidende har fått innsyn i flere avtaler helsemyndighetene signerer for å kunne forhandle om rabatter på legemidler. Avtalene er omfattet av streng taushetsplikt.

Reaksjonene er særlig sterke på at legemiddelfirmaer har krav på å få utlevert lister over hvilke personer som har fått se avtalene.

Loven går foran avtaler

– Det grunnleggende juridiske poeng er at loven går foran avtaler. Helseforetakene kan ikke avtale seg ut av sine lovpålagte forpliktelser til å gi allmennheten innsyn i viktige og konsekvensfylte beslutninger. Da åpner man i prinsippet opp for å skjule alle slags typer transaksjoner som noen ønsker å holde skjult, sier Bernt.

Norsk Presseforbund mener også at avtalene bryter norsk lov.

– Det er oppsiktsvekkende og alvorlig at det offentlige inngår denne type avtaler. Slik vi leser dem, tilsidesetter de norsk lov og lar private aktører diktere både hva de skal gi ut av offentlig informasjon og hva de kan uttale seg om. Det er rystende lesning, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Legemiddelfirmaer krever hemmelighold

Legemiddelfirmaene har krevd vidtrekkende hemmelighold som betingelse for å forhandle om rabatter på svært kostbare medisiner. Årlige kostnader for å behandle én pasient kan komme opp i hundretusenvis av kroner.

Les også

Helsevesenet overlater til legemiddelfirma å svare på spørsmål om hemmelig avtale

For kreftmedisinen Kadcyla har legemiddelgiganten Roche gjort det klart at brudd på avtalen og formidling av innholdet i den kan få vidtrekkende konsekvenser.

Brudd på konfidensialitetsplikten begått av myndighetene eller enhver av deres respektive ansatte «kan føre til alvorlige økonomiske tap for Roche og dets tilknyttede selskaper i andre land».

SANKSJONER: Apotekansatte, som apotektekniker Aisha Abdullahi på Svaneapotheket i Bergen, må kjenne til de hemmelige prisene som er forhandlet frem. De kan dermed også rammes av vilkår i ulike avtaler. Foto: Rune Sævig

Kan kreve lister over ansatte utlevert

Roche krever også at helsemyndighetene utleverer en oversikt over hvem som har fått innsyn i det hemmelige materialet. I erklæringen står det:

«Myndighetene skal sørge for å ha en oppdatert liste over alle personer informasjonen har blitt utlevert til og skal tilgjengeliggjøre en kopi av listen på forespørsel fra Roche.»

Det mener Jan Fridthjof Bernt er en type informasjon som offentlige organer ikke kan levere ut:

– Det er problematisk både i forhold til de tilsatte, av hensyn til personvern og for forvaltningens integritet. Slike navnelister kan man verken kreve å få eller love å gi ut. Det er ikke greit at private kommersielle aktører får en særlig adgang til å fotfølge hva enkeltpersoner i forvaltningen til enhver tid vet, sier Bernt.

Kan åpne for forfølgelse av helseansatte

Norsk Presseforbund mener dette gir private aktører kontroll over informasjon og informasjonsdeling i det offentlige som de ikke har krav på.

– Vi vil også advare mot at slike formuleringer kan åpne for jakt på kilder til lekkasjer, sier Elin Floberghagen.

Fagforbundet organiserer mange helsearbeidere. Nestleder Sissel Merete Skoghaug sier de er «sterkt kritiske til og stiller spørsmål ved lovligheten av å utlevere slike lister over ansatte til et legemiddelselskap».

– Det bekymrer oss at ansatte, på grunn av avtalen, ikke vil kunne varsle om kritikkverdige forhold.

– Og vi kan jo bare spekulere i hva listene skal brukes til. De kan bli brukt til å presse enkeltpersoner, bare ved mistanke om at informasjon er lekket. Vi frykter at dette åpner for sanksjoner mot og forfølgelse av ansatte, sier Skoghaug.

Sikrer ikke ansattes personvern

Hanne Gillebo-Blom er fungerende direktør i avdeling for juss og arbeidsliv i Den norske legeforening. Hun sier foreningen er kritisk til at myndighetene har inngått avtaler hvor de uten forbehold forplikter seg til å utlevere lister over egne ansatte og at dette ikke sikrer personvernet til de ansatte.

Legeforeningen peker på at det ikke er tatt noe forbehold om samtykke fra de ansatte.

– Uansett mener vi at slik utlevering ikke er forholdsmessig. En arbeidsgiver er selv i stand til å følge opp eventuelle mistanker om brudd på konfidensialitetsplikten, uten at legemiddelfirmaet får utlevert en slik liste.

– Dessuten åpner formuleringen nå for at legemiddelfirmaet kan kreve listen utlevert uten at det er mistanke om brudd på konfidensialitetsplikten, sier Gillebo-Blom.

Forsvarer listepraksisen

Denne avtalen ble laget i forbindelse med forhandlingene og at den ikke inngår i den endelige kontrakten, svarer Audun Ohna, som er direktør for pris og markedstilgang i Roche.

Selskapet har verken bedt om eller fått oversendt slike lister, men han forsvarer kravet og lovligheten:

– På generelt grunnlag kan vi si at listeføring er helt vanlig i forbindelse med taushetsforpliktelser i kontraktsforhold, slik at man har oversikt over hvem som er gitt tilgang
til taushetsbelagt informasjon, skriver Ohna.

Setter loven ut av spill

BT har også fått innsyn i en annen avtale fra sentrale kilder. De skriver at «det er veldig viktig for oss at du anonymiserer hvilke firma og sak avtalen gjelder for. Industrien holder ikke noe tilbake for å gå til sak og kreve erstatning.» Bergens Tidende har derfor valgt ikke å identifisere legemiddelfirmaet og hvilken medisin det er snakk om, selv om vi sitter på denne informasjonen.

Men dette gjelder også forhandlinger om bruk av et kreftlegemiddel.

GJELDER IKKE: Det er ulovlig for helsevesenet å avtale at opplysninger uansett skal holdes hemmelig, mener Norsk Presseforbund. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Myndighetene forplikter seg til å avslå innsyn og å forsvare avslaget, om det skulle bli klaget på dette. I tillegg skal legemiddelfirmaet få tilgang på saksdokumentene.

Elin Floberghagen mener helsevesenet her forplikter seg til å hemmeligholde opplysninger uten å vurdere om det er grunnlag for hemmelighold, stikk i strid med hva offentlighetsloven krever.

– Det er ulovlig for staten å inngå slike avtaler, sier hun.

GIGANT: Legemiddelskapet Roche har inngått flere hemmelige avtaler med norsk helsevesen. Nå kritiseres avtalene. Foto: Dado Ruvic / X02714

Skal være offentlig

En tredje sak gjelder den livsforlengende og kostbare kreftmedisinen Perjeta. Som for Kadcyla er det giganten Roche som eier medisinen. Avtalen ble inngått mellom hvert av de fire regionale helseforetakene og Roche, etter sentrale forhandlinger.

I erklæringen tas det i bruk formuleringer som er kjent fra militæret og håndteringen av topphemmelige, graderte forsvarshemmeligheter. Avtalen skal bare gjøres tilgjengelig internt på et strengt «need to know»-grunnlag.

– Hvis opplysninger i dokumenter er underlagt taushetsplikt i en forhandlingssituasjon, kan disse enkeltopplysningene unntas, men ikke hele dokumentet, sier Jan Fridthjof Bernt.

De regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Sør-Øst ble stilt flere spørsmål om disse sakene for over uke siden. Spørsmålene er så langt ikke besvart.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Rot med hemmelig medisinavtale har kostet sykehusene millionbeløp

  2. Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig

  3. Gir Bent Høie ansvaret for hemmelighold av legemiddelpriser

  4. Åpenhet om medisinprisene i våre naboland

  1. Roche
  2. Taushetsplikt
  3. Medisin
  4. Legeforeningen
  5. Legemiddelindustrien