- Når rånerne står utenfor, er vi sikre på ikke å bli ranet

Noen betrakter råning som meningsløs kjøring. For andre gir det frihet, venner og status.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Du har sett dem på parkeringsplasser og friområder litt utpå bygda – eller på nyhetene fra Strømstad skjærtorsdag:

Mer eller mindre sunn, norsk ungdom i Volvo 240-er som så å si skraper bakken, med Wunderbaum dinglende i frontruten og bassen dundrende ut av høyttalerne der de cruiser sakte rundt i gatene: Selve arketypene på råneren. Men hva er råning egentlig?

Eier av Shell bensinstasjon på Strømmen er fornøyd med at de bilinteresserte ungdommene følger spillereglene når de møtes. Foto: Audun Braastad/NTB-scanpix

Shell bensinstasjon på Strømmen har vært et møtested for bilinteresserte siden foreldrene til de som står der nå, var unge. Denne torsdagskvelden står bilene som vanlig parkert langs kanten av plassen.Flest tyske merker: Volkswagen, Audi, BMW. Og et par Volvoer. Eierne står og prater i mindre grupper. Noen snakker sammen gjennom et åpent bilvindu. En Mercedes svinger inn på plassen.

-De som kjører stjerne er uten hjerne, gauler Per «Turbo» Backe til sjåføren som ruller ned vinduet.

Backe er en av organisatorene av Gatebil, et biltreff med konkurranser i å sladde, drifte og kjøre fort.

Moped, bil og gatebil

Selvlysende Audi-emblem og dobørste som vindusvisker gir en relativt unik stil. Foto: Audun Braastad/NTB-scanpix

Tor Egil Vaule Andersen skrev masteroppgave i sosiologi om råning i 2009. Ut fra feltarbeid på Østlandet delte han rånere inn i ulike stadier: Mopedrånere, rånere og gatebilrånere.Mens den 16-årige mopedråneren kjørte moped eller var passasjer, hadde den litt eldre råneren gjerne en egen, gammel bruktbil han modifiserte selv. Gatebilrånerne var mest å se på sommeren, og brukte i tillegg bilen til å delta på gatebiltreff.

Andersen fant at kategoriene var irreversible: Hadde man først gått over fra moped til bil, eller fra bil til gatebil, gikk man ikke tilbake.

Han ser sosiale bånd og frihetsfølelse som viktig for rånere. I tillegg forklarer han fenomenet med kulturell motstand fra arbeiderklassens barn, som i det moderne Norge opplever økt press på utdanning og mindre verdsettelse av praktiske ferdigheter.

-Mye råning handler om å redefinere samfunnets forståelse av hva som er hot eller not, mener han.

« Så harry at det er kult» var et sitat han hørte ofte.

Panser-BH

Emelinn Olsen (25) og Elisabeth Madsen (24) ble en del av bilmiljøet i god tid før de var gamle nok til å ta lappen.

Flere av bilene er pyntet med fargerike klistremerker. Foto: Audun Braastad

Deler av Emelinns bil er dekket av klistremerker. Hun har lakkert Volkswagen-emblemet sort, sotet baklyktene og bakruten, lagt gul folie på lyktene, byttet eksos, skiftet felger og satt på en såkalt panser-BH: Et svart skinnstykke som skal beskytte mot steinsprut på panseret. Fra speilet i frontruten henger et stort Volkswagen-merke og et hjerte med skriften "Wheelwhores.com".De ruller rolig opp hovedgaten i Lillestrøm sentrum. Noen snur seg etter den spesielle bilen.

-Det er gøy å få noen blikk, synes Emelinn.

Men de nøler med å kalle seg rånere.

-Rånere er litt mer harry, sier hun.

-Stolt av å være råner

Erlend Skulstad har modifisert bilen sin betraktelig. Den er nå rusten med oransje felger, klistremerker og treski på taket.Audun Foto: Audun Braastad/NTB-scanpix

Erlend Skulstad, på plass på Shell med en rusten gammel Audi, ser annerledes på det. -Jeg er stolt av å være råner, det er det jeg liker å gjøre. Jeg kjører rundt, møter kompiser med bil og dyrker bilinteressen, sier han og henvender seg til en kamerat som eier en nedsenket Audi med oransje felger.

-Er bilen din kanskje så lav av seg selv? Er ikke dét rånete? spør han.

En svart pickup med svære hjul får gassen i bånn, hviner ut på veien og etterlater et tykt lag svart røyk på parkeringsplassen.

Rånebråk

Bokmålsordboken definerer råning som "å kjøre formålsløst rundt med bil (som fritidssyssel)". Det er ikke Jørn Egil Flø, forsker ved Bygdeforskning, enig i. Han har holdt en rekke foredrag om temaet.

-Råning er først og fremst kultur, og formålet er symbolsk markering og posisjonering i et sosialt system, sier han, og påpeker at å skru bil blir en aktivitet som også kan gi sosial aksept fra voksne i nærmiljøet.

Rånebiler kjennetegnes blant annet ved sotete ruter, klistremerker, senkesett, spoiler, lettmetallfelger, wunderbaum, stereoanlegg, omlakkering og andre modifikasjoner. Foto: Audun Braastad/NTB-scanpix

Han mener interessen for å utvikle moderne og vibrerende bykulturliv de siste årene kan ha bidratt til å forsterke konfliktnivået mellom rånere og by— eller tettstedsbefolkning. -En del bygdeungdommer opplever det som vanskelig å få innpass i sentrumsungdommens sosiale miljø, sier han.

Rånebråk er ikke ukjent i Steinkjer, Kongsvinger, Trøgstad og flere av landets andre byer og tettsteder. På Jessheim har en sentrumsgate blitt stengt og det har kommet klager på høy musikk, rusing, burning og villmannskjøring.

I 2007 protesterte rånemiljøet i Notodden mot stenging av Storgata med blant annet kolonnekjøring og ved å sette fyr på bildekk og containere.

Rånere som HMS

Linda Hanstad begynte som passasjer, nå har hun egen bil. Kjæresten Sebastian Gulbrandsen mekker. – Jeg bare peker og sier hvordan jeg vil ha det, sier hun. Foto: Audun Braastad/NTB-scanpix

Det er imidlertid mange år siden eier av Shell på Strømmen, Philip Nguyen, opplevde problemer med rånere.-Vi måtte si at, hallo, dere kan ikke røyke ved pumpene, og dere kan ikke stå parkert ved pumpene når dere ikke fyller. Og dere må plukke opp søppel etter dere. Nå kjenner de spillereglene og respekterer dem, sier han, og har bare positivt å si om de bilinteresserte stamgjestene. Ikke bare kjøper de mat og kaffe, de fyller også det dyreste drivstoffet på tanken.

-De er en viktig kundegruppe og en viktig faktor for HMS: helse, miljø og sikkerhet.

Ofte er kveldene på bensinstasjonen nemlig svært stille.

-Når rånerne står utenfor, er vi i hvert fall 100 prosent sikre på ikke å bli ranet, sier han.

Fakta: Råning

  • «Å kjøre formålsløst rundt med bil (som fritidssyssel)» (jf. Bokmålsordboken).
  • I rånemiljøet har bilen en sentral plass. Bilen skiller seg ut både gjennom hvordan den ser ut, og hvilket bruksområde den har.
  • Råning foregår som oftest i nærheten av sentrum. Det kjøres frem og tilbake i gatene, både om dagen og på kveldstid.
  • Rånebilene har et distinkt utseende og kjennetegnes blant annet ved sotete ruter, klistremerker, senkesett, spoiler, lettmetallsfelger, wunderbaum, stereoanlegg, omlakkering og andre modifikasjoner.
  • Rånemiljøet er i hovedsak et mannsdominert miljø, men jenter deltar også.

Kilde: Råning – En meningsfull vei fra ung til voksen (2009). Masteroppgave av Tor Egil Vaule Andersen.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

«De styrer med alle spaker mot nedrykk»

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Er vi i ferd med å skape en generasjon av blautfisker?

  2. Stappfulle bybaner: – Det føltes ikke greit i det hele tatt

  3. – Vaksiner deg, ellers vil jeg få deg fengslet

  4. Kvinne drepte ektemann som mishandlet henne – møter i retten

  5. Hvor ofte, hvor tungt og hvilke økter? Ny forskning om styrketrening gir svar.

  6. Her spretter de champagne for første kamp på halvannet år: – Har ventet lenge på dette.