- At vår sak har en så stor nyhetsverdi i seg selv, vitner for oss litt om en manglende gjestfrihetskultur i Norge

Paret sier de har fått mange tilbakemeldinger fra andre som har sterkt ønske om å gjøre det samme. — Men det kan virke som dørstokkmila, det å faktisk gjøre noe, for mange virker uoverkommelig.

Publisert Publisert

INVITERTE FREMMEDE HIT I JULEN: Eirik Lundblad og Marianne Sleire feirer ikke julen hjemme i år, derfor vil de la noen andre få muligheten i deres hus i Lommedalen i Bærum. «Vi garanterer juletre, hyggelige omgivelser og (forhåpentligvis) snø:)Vi vil også sørge for et godt utstyrt kjøleskap med ymse julemat etc. før vi overlater huset.», heter det i annonsen på finn.no.- Responsen var hinsides alt vi hadde forestilt oss, forteller Eirik Lundblad. Foto: Finn.no

  • Kristine Grue Langset
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Torsdag i forrige uke la Eirik Lundblad og Marianne Sleire ut en annonse på Finn.no hvor de tilbyr å låne bort huset sitt i julen til noen vanskeligstilte.

Kunne du gjort det samme? Svar i vår poll lenger ned i saken.

— Responsen var hinsides

Annonsen har nådd 146.000 visninger, er likt og delt 15-20.000 ganger fra ulike sider og paret har fått flere tusen tilbakemeldinger fra folk som vil rose initiativet eller er interesserte i huset.

Under overskriften «Hus til utlån i jula! Gis bort» skriver paret i annonsen.

«... Om du er i en krevende økonomisk situasjon eller på andre vis ikke har et sted der du kan samle dine nærmeste for en hyggelig julefeiring, inviterer jeg deg til å ta kontakt, tanken er å låne ut huset til noen som virkelig trenger det og kan ha glede av det fra 22./23 - 2. juledag.

Vi garanterer juletre, hyggelige omgivelser og (forhåpentligvis) snø:)

Vi vil også sørge for et godt utstyrt kjøleskap med ymse julemat etc. før vi overlater huset.»

— Responsen var hinsides alt vi hadde forestilt oss, forteller Eirik Lundblad.

— Utvelgelsesprosessen tar litt tid. Vi har ennå ikke landet på hvem som skal få låne huset. Vi må sette oss ned, lese alle henvendelser og så ønsker vi å svare alle personlig. Vi får bare hjulpet én familie denne julen, men vi vil tipse de øvrige om hvilke etablerte organisasjoner de kan kontakte for å få hjelp, legger han til.

VIL INSPIRERE ANDRE: - Vi får mange tilbakemeldinger på at andre har sterkt ønske om å gjøre det samme. Men det kan virke som dørstokkmila, det å faktisk gjøre noe, for mange virker uoverkommelig. Sånn sett er det bra at vår lille sak har fått sånn blest. Det er fint hvis vi kan inspirere andre, sier Eirik Lundblad. Foto: Privat

Han presiserer at det siste de ønsket var at det skulle fremstå som en konkurranse om hvem som har det verst, eller hvem som hadde gjort seg mest fortjent. Det må være litt tilfeldigheter som spiller inn.

  • Kjenner du på avsmaken etter gaveutpakkingen julaften? — Foreldre må ta grep, både på egne og «overgavmilde» besteforeldres vegne.

Dørstokkmila

Mange medier skrev om annonsen før helgen, det er et faktum som gjør Lundblad litt betenkt.

— At dette initiativet, vår sak, har en så stor nyhetsverdi i seg selv, vitner for oss litt om en manglende gjestfrihetskultur i Norge.

— Vi har jobbet en del i utlandet og feiret flere juler med lokalbefolkning andre steder. Det som går igjen er nettopp en vanvittig gjestfrihet. Man kan ha mye eller lite mat, det er en selvfølge at alle inkluderes. Der er vi nordmenn kanskje litt i andre enden av skalaen, med våre høye tujahekker og gjerder hvor vi verner om vårt.

- Vi får mange tilbakemeldinger på at andre har sterkt ønske om å gjøre det samme. Men det kan virke som dørstokkmila, det å faktisk gjøre noe, for mange virker uoverkommelig . Sånn sett er det bra at vår lille sak har fått sånn blest. Det er fint hvis vi kan inspirere andre. Det trenger ikke være å låne ut huset sitt, det kan være å engasjere lokalt i frivillig arbeid, dekke på noen ekstra tallerkener og be inn nyankomne flyktninger på middag en vanlig tirsdag.

Ingen ny trend rundt det å gi

Det dukker opp slike initiativ fra enkeltpersoner på finn.no og andre steder fra tid til annen, mange spres voldsomt i sosiale medier og i avisene. For to uker siden kunne vi lese om

Les også

et par i Trøndelag som etterlyste ekstra julegjester på gården.

Ser vi en ny trend rundt veldedighet og det å gi, spurte vi forsker Karl Henrik Sivesindved Institutt for Samfunnsforskning.

Nei, mener han.

— Det er ikke noe nytt at nordmenn hjelper andre, her blir det bare synliggjort på en annen måte. Med en slik type annonse, med påfølgende spredning i sosiale medier, kan man lettere peile seg inn på dem som har spesielt behov for akkurat én type hjelp, det blir en annen kommunikasjonssituasjon, sier han.

- Ordet veldedighet er blitt møtt med skepsis

I studier har Sivesind sett på nordmenn og deres forhold til dugnad og pengegaver, samt hvordan dette har endret seg over tid.

Tall fra 2014 viser at nordmenn legger igjen en formidabel mengde årsverk, 132.000, i kategorien frivillig, ulønnet arbeid utenfor eget hushold: eksempelvis transport, hagearbeid, snømåking som kommer venner, naboer, slektninger og andre til gode.

LANG NORSK TRADISJON: - Det er ikke noe nytt at nordmenn hjelper andre, her blir det bare synliggjort på en annen måte, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning

— Det illustrerer at det skjer mye direkte hjelp, i nabolaget, i andre nettverk. Men det foregår mer i det stille, det blir ikke slått opp i mediene, sier han.Initiativ som finn-annonser, og det at det er så mange som responderer på dem, mener han oppstår også fordi synet på veldedighet og gaver har endret seg de siste tyve-tretti årene.

— Internasjonale trender mot det filantropiske har endret vårt syn på det å gi og motta gaver. For det er noe sensitivt med gaver, de kan gjøre noe med både den som gir og den som får. Ordet veldedighet er blitt møtt med skepsis og har hatt en nedverdigende klang, det er nå i ferd med å avta. Det gjør at denne type gave, som å låne bort et hus, har større sannsynlighet for å oppleve positiv, sosial oppmerksomhet. Det vitner om overskudd på både på giver- og mottagersiden, sier han.

Les også

Faste treninger, dugnader og cuper? Nei, takk!

Aldri før har tenåringsforeldre vært mer engasjerte:

Les også

- Jeg tror de som er mye med foreldrene sine på idretten, får et bedre forhold til dem ellers også. Jeg får det.

Schibsted-avisene er i samme konsern som Finn.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

– Jeg forsøker å skyve meg unna, men hjulene tar fatt i meg. Så går det plutselig i svart

Morten Furre (49) havnet i en alvorlig ulykke sensommeren 2018. Dette er historien fortalt av ham selv og de som reddet…

Sakene flest leser nå

  1. Mann siktet for drap etter at kvinne ble funnet død i Åsane

  2. Brann mener de ble snytt for minst én straffe. Her er dommerens forklaring.

  3. Skyss ringes ned av fortvilte kunder. Slik svarer busselskapet

  4. Lærer ved videregående skole smittet - 22 i karantene

  5. Hytten er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  6. - Forsto at det var alvor

  1. Bolig