Delt belarusisk, russisk og ukrainsk fredspris: - Folk vi har håpet på i mange år

Årets fredspris går til den fengslede belarusiske menneskerettighetsaktivisten Ales Bjaljatski (60), den russiske organisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

  • NTB
Publisert: Publisert:

– Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland, sa Nobelkomitéleder Berit Reiss-Andersen da hun kunngjorde vinnerne.

Årets pris er den 103. i rekken, og den ble tildelt klokken 11 fredag morgen.

Det var knyttet stor spenning til hvem som skulle få årets fredspris. Tildelingen skjer samtidig som krigen herjer i Ukraina.

Under spørsmålsrunden etter tildelingen ble Reiss-Andersen spurt om tildelingen er rettet mot Russlands president:

– Denne prisen er ikke rettet mot Putin, svarte hun.

AKTIVIST: Den belarusiske aktivisten Ales Bjaljatski får Nobels fredspris sammen med to organisasjoner.

I begrunnelsen la Nobelkomiteen vekt på at de tre mottagerne i mange år har stått opp for demokrati og grunnleggende rettigheter.

– De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk, sa Reiss-Andersen.

De tre utkårede har alle bånd til Ukraina-krigen, men var ikke blant favorittene ekspertene utpekte på forhånd.

Russlands invasjon av nabolandet skjedde også etter at fristen for å nominere fredspriskandidater utløp.

Ble i Kyiv da krigen startet

Center for Civil Liberties (CCL) har jobbet i konfliktområdene i Ukraina lenge før invasjonen i februar.

– Vi valgte å bli i Kyiv da krigen startet, fordi det var viktig å ha en stemme inne der, sier Oleksandra Matviitsjuk, menneskerettighetsadvokat og styreleder i den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen, til Sveriges Radio.

– Jeg er på vei tilbake til Kyiv. Jeg gleder meg til å dele gleden med hele teamet mitt, sier hun.

TAKKNEMLIG: Menneskerettighetsadvokat Oleksandra Matviitsjuk fra den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

– Svært viktig

Arve Hansen, som er ekspert på alle de tre landene vinnerene kommer fra i Den norske Helsingforskomiteen, er svært fornøyd med årets fredspris. Helsingforskomiteen har nemlig over lang tid jobbet svært tett med alle tre vinnerne.

– Dette er en virkelig glede for oss. Dette er folk vi har håpet på i mange år. At alle disse nå kommer på en og samme tid er bare helt fantastisk, sier Hansen.

Han forteller at de tre alle jobber for demokrati og menneskerettigheter på hver sin måte.

– Denne prisen er en annerkjennelse for den jobben de gjør. Demokrati og menneskerettigheter er grunnlaget for å skape fred. Vi setter veldig pris på at sammenhengen mellom de tingene blir løftet frem, særlig i en tid der det er krig mellom disse landene, sier Hansen, og viser til at Belarus er en alliert med Russland i krigen mot Ukraina.

– Derfor er det svært viktig at menneskerettighetsforkjempere i Belarus og Russland blir trukket frem.

– Et drivjern

Hansen trekker frem nettopp Oleksandra Matviitsjuk når han snakker om CCL.

– Hun er et drivjern, som i lang tid har dokumentert krigsforbrytelser i Donbas-regionen i Ukraina, forklarer Hansen.

Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen er svært fornøyd med tildelingen.

– Det er en drømmedag, sier hun til VG.

– De tre organisasjonene jobber med å bygge demokrati, oppgjør med fortid, rettssikkerhet. Alle er så fortjente prisvinnere. Jeg kjenner alle godt, men jeg var med på Memorials arrangementer da jeg fortsatt bodde i Russland for over 20 år siden, så det er spesielt.

GRUNNLEGGER: Elena Zhemkova var en av grunnleggerne av Memorial og har vært direktør for organisasjonen i en årrekke.

– En verdig vinner

Leder av Norges Fredsråd, Oda Andersen Nyborg, sier de har fulgt arbeidet til den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial lenge.

– Det presset de har stått under, blant annet med deres dokumentasjon av historiske sovjetiske krigsforbrytelser, gjør dem til en verdig vinner. Norges Fredsråd jobber nå for at vi skal gå i fakkeltog for dem, sier Nyborg til VG.

I 2021 bestemte russiske myndigheter at Memorial skulle oppløses, og organisasjonen er blitt stemplet som «utenlandsk agent», skriver NTB.

Arve Hansen i Helsingforskomiteen beskriver Memorial som en todelt organisasjon.

– De er historikere som belyser overgrep som har skjedd helt siden Stalins tid, men de jobber også med å belyse det som skjer nå. De har vært veldig aktive i tidligere sovjetstater som Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina, forklarer Hansen.

– Usedvanlig jordnær

Belarusiske Ales Bjaljatski (60) har viet livet sitt til å jobbe for demokrati og fred i hjemlandet, til tross for sterk motstand, ifølge Nobelkomiteen.

– Han sitter fortsatt fengslet uten dom. Til tross for enorme personlige belastninger har Bjaljatski ikke veket en tomme i sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Belarus, sa Reiss-Andersen.

I FENGSEL: Bildet av Ales Bjaljatski bak lås og slå er fra november 2011.

Darya Shut er leder for den belarusiske foreningen i Norge og har møtt Bjaljatski flere ganger.

– Han er usedvanlig jordnær, alltid smilende og snill. En som ikke gjør så mye ut av seg, men et innmari godt menneske som ikke streber etter makt og posisjoner. Han gjør jobben for andre mennesker fordi han mener det er viktig, sier hun til VG.

MØTTE FREDSPRISVINNEREN: Darya Shut sier reaksjonene er overveldende etter det ble kjent at belarusiske Bjaljatski får fredsprisen. – Folk ringer og skriver meldinger. Mange gratulerer. Noen gråter av glede, andre gråter av tristhet over at Ales ikke kan ta imot denne prisen selv. Jeg håper at han får vite denne nyheten selv snart, sier hun til VG.

Hun sier at det renner inn med meldinger og telefonsamtaler etter at tildelingen ble kjent.

– Dette er noe av det største som har skjedd for oss belarusere i det siste. Alle belarusere sitter og gråter av glede. Det skjer så mye vondt for den belarusiske befolkningen, så mange fengsles, arresteres. Dette er en anerkjennelse av kampen i Belarus, sier hun.

– Vi håper at dette vil gi belarusere et håp og mot til å fortsette kampen for sine rettigheter. Det er over 1400 politiske fanger i Belarus i dag. Jeg håper at flere blir løslatt og at Belarus får et tydelig signal om at verden ser på det som skjer der.

Tikhanovskajas talsmann til VG: – Veldig fornøyde

Blant favorittene utpekt på forhånd var den opposisjonslederne fra Russland og Belarus, Aleksej Navalnyj og Svetlana Tikhanovskaja.

Tikhanovskajas talsmann Franak Viacorka sier til VG at de er glade for at Ales Bjalatski fikk pris.

– Bjaljatski er et symbol ikke bare for et fritt Hviterussland, men for menneskerettigheter i hele verden. Han er en helt, og Lukasjenko har kastet ham i fengsel. Han er en god venn. Han har kjempet mot tyranniet. Vi er veldig fornøyde med at han får Fredsprisen, sier Viacorka.

– En veldig spennende pris

Institutt for fredsforskning (Prio) hadde på forhånd utpekt Navalnyj og Tikhanovskaja som topplistekandidater.

– Jeg tenker det er en veldig spennende og god pris, sier Prio-direktør Henrik Urdal til VG etter tildelingen.

Var dette uventede vinnere?

– Civil Liberties var ikke på vår radar, sier han.

– Memorial har vi hatt på vår liste tidligere. Det er en historisk viktig organisasjon i Russland.

Organisasjonen, som i praksis er stengt ned i Russland, opererer fra Vilnius, forklarer Urdal.

– Ales Bjaljatski er så vidt vi kan forstå fortsatt fengslet. Det vil nok bli et voldsomt press på LukasjenkoPresidenten i Belarus, siden 1994. for å la han komme til Oslo for å motta prisen.

Sterke motsetningsforhold

Daglig leder ved Nansen fredssenter mener det er viktig med en pris om fokuserer på antimilitarisme i en tid med så mye opprustning:

– Da jeg så nyheten om fredsprisvinnerne kom det samtidig opp en nyhet fra NRK om at det norske forsvaret skal trene ukrainske soldater. Det viser de sterke motsetningsforholdene i den tiden vi lever, sier Norunn Grande.

Grande har sansen for at det er en kombinasjon av enkeltpersoner og organisasjoner som vinner:

– Institusjoner trenger kreditt for sitt arbeid, samtidig som enkeltpersoner er viktige drivere.

– Det er også viktig at arbeidet til en som sitter i fangenskap får oppmerksomhet.

(Nesten) rekordmange kandidater

Totalt var det 343 kandidater (251 personer og 92 organisasjoner), som er det nest høyeste antallet noensinne, ifølge Nobelkomiteen.

Klima sto også høyt på agendaen da ekspertene plukket ut sine favoritter på forhånd. Klimaaktivisten Greta Thunberg og den britiske journalisten Sir David Attenborough toppet listene hos flere.

Publisert: