Dette er teknologien du finner i de nyeste TV-ene

Dette bør du vite før du kaster deg ut i TV-jungelen.

Publisert Publisert

UTFORDRING: Det er ikke bare å skulle kjøpe ny TV. Noe av det grommeste du får kjøpt er OLED, som denne fra koreanske LG. Men det koster. Foto: LG

  • Tek.no
  • Odd Richard Valmot, tek.no
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

Nå, like før jula setter inn, kan det være greit å se på status for teknologiutviklingen på TV-fronten. Hva er det mulig å dytte under juletreet av teknologiske fremskritt, ellerer det grunn til å vente med TV-kjøpet til neste år?

TV-industrien utvikler stadig ny teknologi og funksjonalitet for å lokke kundene til å bytte ut den gamle TV-en, og gjerne betale premiumpriser for siste nytt. Spørsmålet er om vi trenger alle de teknologiske nyvinningene. Ser vi virkelig forskjell?

Les også

Dette er de beste digitale julegavene

Høyere oppløsning

Hvis vi tar utgangspunkt i situasjonen for et par år siden, så hadde TV-ene utviklet seg fra kasser til flate, og de aller fleste var utstyrt med skjermer i Full-HD.

Det vil si en oppløsning på 1980 ganger 1080 bildepunkter. Trinnet vi kalte HD Ready, på 1280 ganger 720, som var det første og billige steget inn mot HD-TV ble raskt forlatt.

  • Facebook legger inn Uber-støtte i Messenger

FLERE BILDEPUNKTER: Sonys Phil Molyneux forklarer under en pressekonferanse på CES-messen i 2013 at 4K-TV-ene har fire ganger så mange piksler som dagens HD-TV-er. FOTO: Geir Amundsen

Etter hvert som markedene mettes, må kjøpernes interesse, og for tre år siden dukket begrepet 4K opp, eller UHD–Ultra High Definition som formatet skulle kalles.

Strengt tatt kalles TV-ene som er i butikkene nå for 4K UHD. Begrepet dekker også neste generasjon som kalles 8K UHD.

ØKT OPPLØSNING: Med 4K eller UHD er antallet bildepunkter fire ganger så mange som med 1080p HD, eller dobbelt både i høyden og bredden.

Om dette noen gang blir en suksess, er langt mindre sannsynlig. Det vil være svært vanskelig å se forskjell på en 4K og en 8K TV i normal størrelse (mindre enn 78 tommer) på normal avstand.

Selv om TV-ene kan produseres rimelig, vil det mangle innhold filmet i 8K. Og om det skulle ordne seg, vil det være svært mye dyrere å overføre innhold med fire ganger mer oppløsning. Det vil ikke distributørene like.

Det som er klart er at TV-utviklingen ikke er i mål, selv om oppløsningen er blitt fantastisk. Det er ennå mye igjen på flere andre parametere som dynamikk, farger og antall bilder i sekundet. Først når disse er på plass, er vi «i mål». Kanskje.

Dynamisk kontrast

Det som er i ferd med å skje er at toppmodellene får det vi kaller HDR (High Dynamic Rate), eller 4K fase 2 som noen også betegner det.

En teknologi som gir økt kontrastomfang og dynamikk fra det mørkeste svart til det lyseste hvitt.

En økt dynamikk i kontrasten vil bety mer for den opplevde bildekvaliteten enn overgangen fra full-HD til UHD-oppløsning!

Men HDR krever en helt ny TV med et såkalt 10-bits panel hvor lysstyrken kan graderes i 1024 i stedet for 256 nivåer som på dagens skjermer. TV-ene må også kunne produsere nok lys.

Eskempelvis er dagslys en solrik dag er på rundt 10.000 nits, minst. Dagens LCD TV-er ligger til sammenligning bare på rundt 300 til 400 nits.

For å få noe som nærmer seg en HDR-opplevelse bør TV-ene ha 700 til 800 nits eller mer. Det klarer toppmodellene fra Samsung, Philips og et par andre, mens OLED-TV-ene fra LG sliter med å komme over 500. De kan i stedet tilby den svarteste opplevelsen av alle, og det hjelper godt i andre enden.

I tillegg må kildematerialet være produsert i HDR, noe som foreløpig knapt finnes (les mer i avsnittet om standardkamp").

Bedre farger

I tillegg til dynamikkområdet trenger man en så naturtro fargegjengivelse som mulig. De fleste LCD-TV-er er begrenset av baklyset de benytter. Vanlige hvite lysdioder og lysstoffrør, som var vanlige før, er fattige på røde og grønne fargetoner.

Det hjelper ikke noe med fargefiltrene lyset må gå igjennom. Et grønt filter gir ikke mer grønt, det bare fjerner de andre frekvensene.

Før var løsningen for dem som ville ha bedre fargerom å kjøpe en plasma-TV. De hadde subpiksler som ikke filtrerte ut farger, men som genererte rødt, grønt og blått lys som til sammen gjenga fargerommet på en balansert måte.

Heldigvis er det løsninger på gang. De er dyre nå, men prisene vil falle.

OLED

OLED: LG har omsider fått fart på OLED-produksjonen og kan vise til en uvanlig fargerik tv med et uslåelig sortnivå. Foto: LG

LG og Panasonic har lansert TV-er basert på OLED-skjermer (LG lager alle sammen) som har en mye bedre fargegjengivelsen enn det LCD-skjermer tradisjonelt har kunnet by på.OLED er, slik som plasma var, en teknologi hvor lyset produseres i hvert subpiksel. Det betyr at lysstyrken kan kontrolleres i hvert piksel helt fra ikke noe lys i det hele tatt til full styrke. Resultatet er at sortnivået er helt uovertruffent.

Men utviklingen har ikke stått stille hos LCD-produsentene heller. De har løst problemet med dynamikk og farger på andre måter, og de nyeste toppmodellene har mye bedre gjengivelse av rødt og grønt fordi de har baklys med bedre spekter.

Standardkamp

Dessverre er de nye TV-ene i butikken før standardene er i boks. Det jobbes fra flere hold, men Dolby har fått mye støtte for sitt forslag som både vil utvide dynamikkområdet og fargeområdet i den nye 10-bits-verdenen.

Dolby foreslår å legge inn den utvidete informasjonen mellom 8 og 10 bits som metadata. På den måten blir det mulig, både for nye og gamle TV-er, å vise bilde med og uten HDR.

Det er en utvikling BBC og NRK ikke er helt fornøyde med. De vil ha en åpen, lisensfri HDR-standard.

Den neste standarden det jobbes mot kalles 2020 og vil omfatte et vesentlig større fargerom enn dagens sendestandard. Spesielt på rødt og grønt vil det være merkbart.

Ny Blu-ray

Til våren kommer det en ny generasjon Blu-ray som kan lagre film i 4K med HDR. Netflix har også sagt at de vil komme med nye filmer og serier som er utvidet med HDR. De har allerede mye innhold i 4K.

Les mer:Nå er Blu-ray for 4K lansert

På kringkastingssiden vil det ikke gå like raskt. For det første er NRK så vidt i mål med HD-prosjektet, og nye 4K— kameraer med HDR vil neppe bli anskaffet før om 5 til 6 år. I dag finnes de ikke.

Dessuten er slike sendinger en utfordring på transmisjonssiden. Det kreves svært mye mer bitrate både på fiber/kabel og satellitt. På ADSL og bakkenett spørs det om det er mulig.

Flere bilder per sekund?

Dagens TV-sendinger er enten basert på 25 eller 50 bilder i sekundet. Film tas opp i 25 og HD-TV i 50. De fleste TV-er interpolerer bildene slik at de vises i 100 bilder i sekundet, eller mer på skjermen.

Spørsmålet som interesseorganisasjonen for Allmenkringkasterne i Europa – EBU og andre små ta stilling til er om vi trenger en 100 Hz standard, eller om TV-ene gjør jobben bra nok.

Fått med deg disse?

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Årets søketrender på Google i 2015

  2. Er du klar for å styre huset med mobilen?

  3. Børge er ikke som andre Star Wars-fans

  4. Børge er ikke som andre Star Wars-fans

  5. Er du klar for å styre huset med mobilen?

  6. Facebook, Snapchat og Instagram kan bli stengt for dem under 16 år

BT anbefaler

Fra torsdag morgen gjelder en ny parkeringsregel i Bergen

– Det er ikke sikkert alle har fått det med seg, sier parkeringssjef.

LES SAKEN
  1. Digital