Hvordan stoppe luftsmitte på trikk, buss og tog? Et tysk eksperiment slapp virus løs i vognen. Det ga viktige svar.

Tyske forskere ville sjekke faren for smitte på T-bane, buss og tog. Med enkle grep klarte de å redusere risikoen svært kraftig.

Denne artikkelen er 388 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

Frykten for å bli smittet på tog, trikk og buss preger storbyer i hele verden.

«Hjemmekontor for alle som har mulighet», står det i de nasjonale tiltakene som gjelder nå. Hensikten er blant annet å redusere antallet mennesker på buss, tog og trikk.

Samtidig er mange nødt til å bruke kollektivtransport hver dag.

Men hvor stor er risikoen for å bli smittet? Og hva kan gjøres for å redusere faren?

For å finne ut hvordan smittefaren kan reduseres, gjorde forskere ved Teknisk universitet og Charité universitetssykehus i Berlin et interessant eksperiment, skriver Aftenposten.

Slik testet de luftsmitten på T-banen

Hvordan blir man smittet på tog, buss eller trikk?

En sannsynlig måte er å puste inn aerosoler fra en smittet medpassasjer. Dette er ørsmå dråper, som blir hengende i luften.

For å måle helt nøyaktig faren for luftsmitte, gjorde forskerne følgende:

• Forskerne utviklet avanserte, menneskeliknende dukker. Dukkene hadde maskiner som puster inn luft.
• Dukkene ble satt ut på busser, T-baner og trikker i Berlin. Deretter simulerte forskerne at virus slapp ut i vognene og bussene.
• Luften ble inhalert av dukkene. Så kunne forskerne måle nøyaktig hvor mye aerosoler de pustet inn.

Metoden brukes nå til å gi mer presise analyser av en rekke andre smittesituasjoner, skriver avisen Tagesspiegel.

Hva fant de ut?

Med enkle grep klarte forskerne å redusere mengden aerosoler som ble overført til dukkene, og dermed også smittefaren.

1. Konsentrasjonen av aerosoler ble sammenliknet med luften i et godt ventilert rom, for eksempel i en butikk. Mengden aerosoler på bussen, trikken og T-banevognene var 80 prosent lavere.
2. Effekten av at dørene på bussene ble åpnet på hver eneste stopp, uansett om passasjerer gikk av eller på, var også meget stor. Det ga samme effekt i form av å redusere luftsmitte, som å åpne vinduet hvert 90. sekund i et rom.
3. Åpne vinduer, avstand mellom passasjerer og lengde på reisen hadde også stor effekt. På korte reiser gikk risikoen for luftsmitte svært kraftig ned. Bruken av beskyttelsesglass til sjåførene ga også stor effekt.

Ingen av resultatene tar hensyn til eventuell effekt av å bruke munnbind.

Hovedkonklusjonen er at det er trygt å ta trikk, tog eller buss, også midt i en pandemi.

Hvor mange Oslo-folk blir smittet på toget?

33.000 mennesker har testet positivt i Oslo i løpet av pandemien.

I om lag 80 prosent av sakene, har smittejegerne funnet frem til et antatt smittested og hvem de ble smittet av.

Det finnes knapt et eneste dokumentert eksempel.

I tillegg har FHI gjort smittesporing på flere hundre tog-, buss- og flyavganger med smitte om bord. Resultatet er det samme.

2,45 prosent av de smittede i Oslo siden nyttår, ble smittet på reise.

Nesten alt dette er smitte fra utenlandsreiser.

Britiske og kinesiske forskere undersøkte hva som skjedde med 72.000 passasjerer som reiste tog i Kina. Alle satt mindre enn tre rader fra en smittet.

Kun 0,32 prosent av passasjerene ble senere smittet. Men det kan ikke utelukkes at de ble smittet på andre måter enn togturen.

FHI mente så sent som i oktober at luftsmitte bare skjedde «i spesielle, uvanlige situasjoner».

Kollektivtrafikken i Oslo var i uke 15 bare 40 prosent av det normale.

Eksperimentet i Berlin får følger

Undersøkelsen ble gjort for BVG, kollektivtransportselskapet i Berlin. BVG har i etterkant satt inn nye tiltak. Hensikten å sørge for enda bedre luft.

– Slike målinger bør være særlig interessant for alle organisatorer, for eksempel for å kvantifisere spredningen av aerosol på deres arrangement, sier forsker Sebastian Schimek i en pressemelding fra Teknisk universitet.

Forskerne tror dette også kan brukes til å forebygge superspreder-hendelser. Prøver er allerede gjort i Berlin-philarmonien.

De understreker at metoden ikke måler risiko at enkeltpersoner blir smittet. Den gjør det imidlertid mulig å sammenlikne risikoen mer presist i ulike situasjoner hvor folk møtes.