Er dette sjøfugl - eller ubåt?

E-tjenesten avgjør om Norge ble krenket av fremmed ubåt i Dalsfjorden.

  • Aftenposten
  • Sveinung Berg Bentzrød
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Forsvaret ser det nå som sannsynlig at en miniubåt blir sendt inn i Dalsfjorden for å se etter spor, dersom Etterretningstjenesten ikke konkluderer entydig med at det ikke var en ubåt der i påsken.

Dette er ubåthistorien fra Vestlandet i kortform:

  • Mandag 21. mars midt på dagen ser og filmer lastebilsjåfør Frank Vik et «legeme» som beveger seg på overflaten i trange Dalsfjorden i Sogn og Fjordane.
  • «Legemet» holdt stødig kurs, forholdsvis høy fart, og laget kjølvann.
  • Vik er overbevist om at det er en ubåt. Han varsler det lokale politiet, som igjen varsler Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) utenfor Bodø.

OVERBEVIST: Lastebilsjåfør og fotograf Frank Vik. Foto: aldrimer.no

De velger ikke å sette i gang en jakt på den mulige ubåten.

Forsvaret avviste hendelsen

Saken blir kjent for offentligheten da nettstedet aldrimer.no torsdag 12. mai skrev om ubåtalarmen som ikke utløste noen aksjon.

I følge journalist Kjetil Stormark, ansvarlig for nettstedet, er saken ikke omtalt før, fordi Forsvaret gjennom flere uker avviste at det hadde funnet sted en hendelse. Forsvaret forklarer dette med kommunikasjonssvikt internt.

Den 12. mai fastslo så kontreadmiral Håkon Tronstad ved FOH at det hverken kan ha vært en norsk, en alliert eller en russisk ubåt i Dalsfjorden på det aktuelle tidspunktet.

Han uttalte at Forsvaret hadde full kontroll.

Sjøfugl eller ubåt?

Tronstad har selv flere års erfaring som sjef på ubåt. Likevel har debatten fortsatt:

  • Burde ikke Forsvaret vært bedre i stand til å finne ut av saken der og da?
  • Liv Signe Navarsete (Sp), medlem av utenriks— og forsvarskomiteen, krever svar fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Navarsete er lite imponert over Forsvarets beredskap, og mer enn antyder at ting som skjer langt fra det sentrale Østlandet blir oppfattet som mindre viktig.
  • Fredag kom fylkesordfører Jenny Følling (Sp) i Sogn og Fjordane på banen med krav om undersøking av den mulige ubåtobservasjonen.
  • Lørdag sa mangeårig generalsekretær i Norsk ornitologisk forening og sjøfuglekspert Kjetil Solbakken til NRK at han tror filmen viser en stor sjøfugl, en storskarv eller en lom.
  • Til Aftenposten sier tidligere ubåtjeger og veteran fra fregattvåpenet, Ole-Kristian Karlsen, at det neppe er en sjøfugl på filmen. Til det beveger «legemet» seg for raskt og stødig.
  • Tidligere stabssjef og flaggkommandør i Sjøforsvaret, Jacob Børresen, mener bestemt at det er en ubåt.
    Nå uttaler også sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter seg om saken. Han sier til Aftenposten at han tok beslutningen om å la være å starte en ubåtjakt den 21. mars.

Generalens sjekkliste

Generalløytnant Rune Jakobsen hadde avsluttet øvelsen Cold Response i Midt-Norge og hadde påskefri, da han mandag 21. april ble kontaktet av vaktsjef ved hovedkvarteret om den mulige ubåtobservasjonen.

Jakobsen sier at det var en særdeles kvalifisert person med inngående antiubåtkompetanse som hadde vakt. Etter det Aftenposten får bekreftet, har vedkommende lang erfaring fra tjeneste med overvåkingsflyet Orion, som utgjør ett av Norges to primærvåpen mot ubåt. Det andre er fregattene, Norges største krigsskip.

Slik oppsummerer Jacobsen den aktuelle ettermiddagen:

— Sammen med vaktsjef gikk jeg gjennom full sjekkliste, som innebar:

  • Har vi egne ubåter i området? Svaret var nei.
  • Har vi vennligsinnede ubåter i området? Svaret var nei.
  • Er det russiske ubåter som kunne være i stand til å operere her, som vi ikke har kontroll på? Svaret var nei.
  • Har denne fjorden noen strategisk betydning, er det noen etterretningsmessige poenger ved å seile her, finnes noe her som kunne være mål for en sabotasjeaksjon mot? Svaret var nei.
  • Hvis det var en miniubåt er den avhengig av et moderskip. Fantes det noen aktuelle kandidater i området? Svaret var nei.
  • På toppen av dette fant man det svært underlig om en ubåt skulle beveget seg så tett på en norsk riksvei, så lenge, i fullt dagslys og med periskopet oppe.
    Likevel så Jakobsen på mulighetene for å få kontrollert om det likevel var en ubåt.

Hadde i praksis ingen midler å sette inn i en ubåtjakt

— Alternativene var Orion-fly og fregatt, sier Jakobsen.

— Det var i praksis kun en fregatt som kunne gjort noe. Men det ville krevd at vi samlet en besetning, der noen var på ferie. Seilingstiden ville uansett vært slik at den, om det var en ubåt, ville vært ute i rom sjø lenge før fregatten hadde rukket frem.

— En Orion kan til nød operere i en fjord som dette, men med lavt skydekke, som tilfellet var, ville det ikke latt seg gjøre. Alt dette gjorde valget om ikke å forfølge saken der og da enkelt. Jeg ville gjort samme valg i dag, sier Jakobsen.

Miniubåt kan bli sendt inn

- Din vaktsjef utelukket altså ikke at det var en ubåt?

— Nei, og det gjorde heller ikke jeg. Politiet hadde sagt fra at de vurderte kilden som troverdig. Grunnlaget vi fattet beslutningen på var at det kunne være en ubåt.

— Hva har skjedd etterpå?

— Alt grunnlag er videresendt E-tjenesten. Dersom de konkluderer med at dette ikke er en ubåt, vil det ikke skje noe mer. Dersom de ikke kan utelukke at det var en ubåt, er det sannsynlig at det vil bli sendt miniubåter inn fjorden for å se etter eventuelle spor. Men dette vil vi uansett ikke se som en hastesak, sier Jakobsen.

Betviler at det kan ha vært en stor sjøfugl

Pensjonert kommandørkaptein Ole-Kristian Karlsen (62) har vært både skipssjef på fregatt og stabssjef for fregattvåpenet. Lørdag så han videoen fra Frank Vik og aldrimer.no flere ganger, på forespørsel fra Aftenposten.

— «Det» (legemet) beveger seg jevnt og rolig gjennom vannet. Det ser ikke ut som noen nise eller hval, de beveger seg mer opp og ned.

— Kan det ha vært en stor sjøfugl?

— De svømmer neppe så fort, sier Karlsen.

Norge dårlig stilt mot ubåter uten helikopter på fregattene

Aftenposten har forhørt seg med flere i Sjøforsvaret om evnen til å finne fremmede ubåter.

Ute på havet kan Orion-flyene som er stasjonert på Andøya gjøre en bra jobb. Men det beste anti-ubåt-våpenet er fregattene, Norges største krigsskip.

Problemet for fregattene er imidlertid både at de mangler helikoptrene som skal gjøre dem mye mer effektive i ubåtjakt, og at torpedoene de har om bord i dag, kun er effektive om skipene kommer på nært hold av ubåter. De er i utgangspunktet laget for å bli sluppet av fly og helikoptre.

H-90 Helikoptrene, som skulle vært levert fra Italia for mange år siden, skal om bord på både kystvaktskip og fregatter. De første testes nå ut på kystvaktskip. Fortsatt vil det gå flere år før helikoptrene er på plass på fregattene, og ferdig samkjørt med skipenes våpensystemer og besetninger.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Natthjemmet på Strax-huset stengt: – Vold, trusler og våpen

Verneombud May Britt Kindem sier at hun har fått alvorlige bekymringsmeldinger.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Stenger ADO Arena på grunn av koronasmitte

  2. Johannes (25) prøvde å ta sitt eige liv. No har han ein viktig bodskap han vil dele med andre.

  3. 23 års arbeid ligg bak OL-eventyret. – Vil heller dela dette med mor mi enn ein tilfeldig trenar

  4. Sylvi Listhaug «mister nattesøvnen» av MDG. Her får hun svar.

  5. Santiago (1) ble meid ned av elsparkesykkel. Føreren stakk fra stedet.

  6. – Du trenger ikke gå på de aller høyeste toppene for å få råflott utsikt