Syv av ti mener staten tar for lite hensyn til Utkant-Norge

Ambulansen er vekke, lensmannskontoret og grendeskoler forsvinner. Distriktsopprøret ulmer i Balestrand. Misnøyen har støtte i nesten hele Norge, viser en fersk undersøkelse.

Publisert Publisert

SATSER I UTKANTEN: Arnstein Menes og familien har nylig bygget nytt hus i bygden med 11 innbyggere. - Jeg har lyst å bygge ny låve også og satse på gården. Men da må vi få et regjeringsskifte først, sier han. Foto: Rune Sævig

  • Pål Andreas Mæland
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Tar man ikke vare på utkantene sine, blir man fort en utkant selv, sier Arnstein Menes og ser utover Fjærlandsfjorden.

Sammen med faren Oddvar bygger Sp-politikeren en gapahuk her nede ved fjordkanten, et sted der barna kan overnatte i naturen og samtidig være i trygg nærhet til gården de bor på.

Ute på fjorden er det stille, med unntak av en turistbåt. På andre siden av fjorden er det ikke et eneste hus. Og innover fjorden er det heller ikke bebyggelse, veier eller mennesker på flere mil.

Vi er bokstavelig talt ved enden av veien, på Menes i Balestrand. Her bor det 11 mennesker. Det er en drøy halvtime å kjøre til kommunesenteret. Da passerer man Vetlefjorden og Sværefjorden, med til sammen 130 innbyggere. BT har tidligere fortalt hvordan disse bygdene har kjempet for skolen sin og andre tilbud.

– Ingen som bor her forventer at vi skal ha like mange og tilgjengelige tjenester som de som bor i en by. Vi bor her frivillig, og vet at det er litt avsides. Men tar de fra oss helt grunnleggende tilbud som helse, skole og politi, da blir folk sinte, sier Menes.

  • BT Nedbygd: Les hele saken om Vetlefjorden og Sværefjorden her

Bred støtte for utkantopprør

Dette er norsk utkant så god som noen. Derfor er det ikke overraskende at Arnstein Menes er aktiv Senterparti-politiker. Heller ikke at han er sterkt kritisk til regjeringens reformer innen politi, helse og Kommune-Norge.

BTs ferske meningsmåling for fylket viser at nesten hver tredje innbygger i Sogn og Fjordane vil stemme Sp.

– Jeg ser det når vi står på stand. Folk jeg vet har pleid å stemme på andre partier, forteller at i år blir det Sp, sier Menes.

Men tall fra Norsk medborgerpanel viser at misnøyen med den rådende distriktspolitikken er stor i hele den norske befolkningen. Syv av ti mener at sentrale myndigheter tar for lite hensyn for utkant-Norge, viser et av resultatene fra vårens omfattende undersøkelse.

Og misnøyen finnes i alle partier, ikke bare i Senterpartiet. Selv i regjeringspartiene Høyre og Frp mener et flertall av velgerne at myndighetene ikke tar nok hensyn til distriktene.

Ser man på hvor folk bor, er det et flertall som er enig med påstanden i alle regioner, med unntak av Oslo og Akershus.

Aller flest misfornøyde finner man i Nord-Norge, fulgt av Trøndelag og Vestlandet. Jo lenger fra Oslo, jo mer kritiske er folk.

– Upraktisk og vanvittig dyrt

I disse valgkamptider er det vanskelig å finne politikere som ikke mener at distriktspolitikk er viktig. Høyre-politiker Henning Warloe er blant dem som har tatt til orde for å redusere støtten til distriktene. En kronikk han skrev i BT for to år siden, vakte oppsikt og debatt.

«Hvorfor skal vi ta hele landet i bruk, dersom det er upraktisk, unødvendig og vanvittig dyrt», spurte Warloe.

«Det kan ha verdi for enkelte å bo høyt og fritt og langt fra folk. Men for samfunnet har det ingen verdi. Det er tvert imot en byrde og en gigantisk kostnad», fortsatte han - og viste blant annet til de store kostnadene til rassikring og samferdsel til bygder der det bare bor en håndfull mennesker.

Menes er et slikt eksempel. For et par år siden brukte fylket 48 millioner kroner på rasoverbygg til bygden - det vil si over fire millioner per innbygger.

– Den kronikken var skrevet i en periode da jeg ikke var politiker, og ble skrevet på oppdrag av BT, ikke Høyre. Dette er heller ikke et politikkområde jeg jobber med, sier Warloe nå - og henviser til andre i partiet.

Trond Helleland (H) mener regjeringen har styrket utkantene de siste fire årene, og at reformene gjør distriktskommunene mer robuste.

– Bedre veier, rausere kommuneøkonomi og lavere skatt på norskeide bedrifter gjør at distrikts-Norge har bedre muligheter enn på lenge, sier han.

Samlet inn penger til lærerlønn

Skal det bli flere folk i de indre fjordene i Balestrand, må det være et skoletilbud i nærheten. Derfor har innbyggerne i Vetle- og Sværfjorden to år på rad samlet inn 600.000 kroner for å holde liv i Norges minste skole, Fjordtun.

Det utgjør rundt 5000 kroner per innbygger. Pengene går blant annet til å betale lønnen til lærer Anne Siri Feten.

NORGES MINSTE: Fjordtun skole har hatt sterk vekst, og har økt fra tre til fem elever de siste par årene. Likevel kan det være siste skoleåret med undervisning her. Elevene Toralf (nærmest til venstre), Mikael, Narve, Ingeborg og Sindre skal uansett snart videre til en større skole. Lærer Anne Siri Feten vet ikke hva fremtiden bringer for henne. Foto: Rune Sævig

– Jeg vet ikke hva som skjer neste skoleår, om denne ordningen vil fortsette. Men jeg håper jo det, så vi slipper å sende små barn én time med buss, sier Feten.

Hun underviser de fem elevene ved skolen om følelser når vi kommer inn.

– Jeg var faktisk veldig glad den første dagen på skolen, forteller 2. klassingen Mikael.

Sammen med Ingeborg, Narve, Sindre og Toralf utgjør han hele elevmassen. Fra 3. klasse må elevene inn til Balestrand med buss.

Men også ordningen med grendeskole for 1. og 2. klassingene henger i en tynn tråd. I høst skal kommunestyret avgjøre om Fjordtun legges ned som skole.

Les også

Da skolen ble nedlagt, tok foreldrene saken i egne hender

Lovens lange teddypote

Samtidig har tilbudene blitt færre også i kommunesenteret, turistbygden Balestrand. Da har et samlet kommunestyre protestert, men til liten nytte.

Ambulansen forsvant for noen år siden. Nå synger også lensmannskontoret på siste verset.

«Åpent tirsdag og torsdag 12–15» står det på døren til kontoret. Vi er der en onsdag, men prøver klinken likevel. Og jammen går ikke døren opp. Der inne, bak en stor, gammeldags skranke, sitter det en figur i politiuniform og stirrer på oss.

Det er politibamsen «Eddy».

Har politireformen ført til at politistyrken i Balestrand er redusert til en teddybjørn?

– Nei, det er et attgløyme av et menneske igjen her også, hører vi fra bakrommet.

Ut kommer førstebetjent Geir Harkjerr, lovens bokstavelig talt lange arm i Balestrand. Enn så lenge.

– Vi har leiekontrakt på kontoret noen måneder til, så jeg er her fortsatt når jeg kan. Men over nyttår får nok jeg også arbeidssted i Høyanger, forteller han.

Også nærmeste ambulanse er stasjonert i Høyanger nå, etter at Helse Vest sentraliserte. På Menes fortviler de over situasjonen.

– Det snakkes om at ni av ti skal dekkes av en responstid på 30 minutter, og så viser de til at det tar 30–40 minutter fra Høyanger til Balestrand sentrum. Men hva med oss som bor ytterligere 30-40 minutter unna? spør Oddvar Menes.

TAR FARVEL: Politibamsen Eddy og førstebetjent Geir Harkjerr er de siste igjen på lensmannskontoret i Balestrand. Snart skal Harkjerr få arbeidssted i Høyanger. Og Eddy? - Han blir nok med til Høyanger, svarer Harkjerr. Foto: Rune Sævig

Hobbysauer

Det er liten trøst i at de har vært mer isolert før.

– Veien kom i 1969. Før det var det melkebåten fra Fjærland til Vik som var livsnerven her. Den kom hver dag og plukket med seg folk og melk, forteller Oddvar Menes.

I enda eldre dager var vedhogst en viktig næringsvei her inne. Stabler på stabler ble lastet ombord og sendt til frosne bergensere.

I dag er gårdsdriften blitt en sidenæring. De leverer jordbær og bringebær til butikker, og sauene er snart på vei ned fra fjellet.

– Vi har hobbysauer. Rundt 60 stykker, sier Arnstein.

– Det er ikke for å tjene penger. Men dyrene tvinger oss til å slå graset og holde gården ved like. Du ser jo at når folk slutter med dyr, da gror det fort igjen, sier han.

BYGGER I FJORDKANTEN: Oddvar og Arnstein Menes bygger gapahuk ved Fjærlandsfjorden. Det er en av mange investeringer familien har gjort i den avsidesliggende grenden. Foto: Rune Sævig

Han lever av å jobbe på Høgskulen på Vestlandet, med arbeidssted Sogndal - en drøy times kjøring østover, inkludert ferge. Nå har Stortinget sagt at det skal bli én kommune også. Balestrand, Leikanger og Sogndal er en av ti kommunesammenslåinger der Stortinget har sagt de vil bruke tvang.

Sp-politikeren er skeptisk til både den sammenslåingen og regionreformen, der Sogn og Fjordane og Hordaland skal gå sammen.

– Det tror jeg de fleste her lokalt er. Selv Høyre-politikere, som utad forsvarer reformen. Når du får de på tomannshånd, er de like oppgitt som oss andre, sier Arnstein Menes.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Den avgjørende uken i vest

  2. Fersk måling: Sp held stand i Sogn og Fjordane

  3. Politikernes beste retoriske triks

  4. Står på stedet hvil etter fire år

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Balestrand
  3. Sentralisering
  4. Kommunesammenslåing
  5. Regionreform