Knallhardt oppgjør med Ropstad og Bollestad i ny bok fra Hareide-rådgiver

Daværende KrF-leder Knut Arild Hareide tordnet i telefonen mot Kjell Ingolf Ropstad. Han var rasende fordi nestlederen ikke ville løfte en finger for at KrFs fylkesårsmøter skulle sende representative delegasjoner til KrFs skjebnelandsmøte.

Publisert Publisert

MAKTKAMP: Utad fremsto prosessen om KrFs veivalg i fjor høst som harmonisk. Men bak fasaden var det en rå og intens maktkamp, ifølge ny bok. Hareide tapte prosessen og gikk av som partileder da KrF gikk i regjering med Frp. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Robert Gjerde

For ett år siden satte Knut Arild Hareide det politiske Norge på hodet.

I fem uker, fra Hareide ga sitt råd i en tale til KrFs landsstyre 28. september om at KrF burde søke regjeringsmakt med Ap, fulgte en forbløffet nasjon med på kampen om KrFs sjel.

Utad ble det fremstilt som en vellykket og harmonisk prosess der alle var gode venner. Men internt, skriver Aftenposten, raste det en intern maktkamp som kan måle seg med stridighetene som Hans Olav Lahlum beretter om i Ap på 70-tallet i sin biografi om Reiulf Steen. Heller ikke KrF er noen søndagsskole.

Den endte med at Hareide gikk av som partileder fordi et flertall, 98–90, på KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november heller ville gå i regjering med Frp. Hareide manglet fem stemmer.

Jonas Gahr Støre ble ikke statsminister likevel. Og Erna Solberg kunne fortsette – og fikk på kjøpet oppfylt sin drøm om borgerlig flertallsregjering.

I boken «Hareides fall. 36 dagar som endra norsk politikk» kommer Hareides nærmeste rådgiver Emil André Erstad med oppsiktsvekkende opplysninger om en – til nå – ukjent og rå maktkamp mellom Hareide og hans to nestledere, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad.

KLEM: Olaug Bollestad gir Knut Arild Hareide en klem etter at KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november i fjor hadde avvist Hareides venstrevri. Kjell Ingolf Ropstad i bakgrunnen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Her er noe av det som fremkommer i boken:

  • Ropstad og Bollestad trenerte og motarbeidet at det ble laget voteringsregler som skulle sikre representative delegasjoner til landsmøtet.
  • Ropstad, Bollestad og Hans Fredrik Grøvan sa utad at Hareide kunne fortsette som leder selv om blå side vant, selv om de visste det ikke var riktig.
  • Kald, kynisk og svik er ord Erstad bruker for å beskrive Bollestad og Ropstads atferd.
  • Rogaland KrF, det største fylkeslaget, nektet Hareide å besøke fylkeslaget i fjor høst.
  • Ropstad og Bollestad brøt aktivt flere ganger avtalte spilleregler om at andre partier og aktører ikke skulle blandes inn.
Les også

Hareide: – Jeg angrer bare på én ting

– Det Erna gjorde levner henne liten ære

Erstad er svært kritisk til at statsministeren grep inn i det som skulle være en intern prosess i KrF.

– Det Erna gjorde levner henne liten ære, sier Erstad til Aftenposten.

Men aller mest kritisk er han til Ropstad og Bollestad som han mener lot seg bruke av statsministeren.

KRITISK: Emil André Erstad. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Han skriver i boken at nestlederne og statsministeren på et møte 11. oktober la en slagplan for å sabotere for KrFs partileder. Og for å bruke abortloven for alt det var verdt.

– Høyre og Erna var frustrert over at Kjell Ingolf ikke kjempet hardere imot. De tauet ham i praksis inn til møtet på SMK, sier Erstad.

– Hvordan vet du at en strategi med abortloven ble klekket ut på det møtet?

– Det er helt usannsynlig at det ikke ble det. Hvis det ser ut som en plan, lukter som en plan og aktørene snakker som om man har en plan, da er det sannsynligvis en plan. Rett etter møtet kjørte de knallhardt på abortloven. Jeg opplevde det som et svik.

Ropstads dramatiske endring

Han skriver i boken at Hareide var «lukkeleg uvitande» om hva som hadde gått for seg på SMK da Hareide og Ropstad fire dager senere, 15. oktober, i lokalene til menigheten Betlehem i Bergen, skulle duellere.

Frem til da hadde det meste blåst Hareides vei. Ropstad så ikke ut til å ville ta opp kampen.

– Vi visste ikke at Ropstad og Bollestad hadde giret om etter møtet på SMK og at de nå hadde en konkret strategi og en plan for å gjøre rent bord på fylkesårsmøtene, sier Erstad.

Det var på dette møtet, i Hordaland KrF, at Ropstad spilte ut abortkortet for første gang. Han sa KrF kunne få endret abortlovens paragraf 2c hvis KrF gikk inn i Solberg-regjeringen. 2c gir mulighet til å ta abort etter uke 12 på grunn av avvik eller sykdom hos fosteret.

BERGEN: Her er Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad i lokalene til indremisjonsorganisasjonen Betlehem i Bergen – rett før Ropstad for første gang sier at KrF kan få endret abortloven hvis partiet går i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Foto: Jan Tomas Espedal

«Det var under denne talen vi forstod at Kjell Ingolf hadde bestemt seg for å vinne kampen om KrF. Han ville bli leiar sjølv, koste kva det koste ville», skriver Erstad.

Hareide likblek da Ropstad spilte abortkortet

Til tross for at så å si samtlige KrF-ere mener 2c er etisk problematisk, har verken Ropstad eller andre i KrF noen gang fremmet forslag om å endre 2c, fordi det har vært urealistisk å få flertall. Selv ikke symbolske forslag er fremmet fordi man har fryktet at dagens abortlov kunne komme i spill og i verste fall bli liberalisert.

15. oktober sto Ropstad likevel på talerstolen i Betlehem og sa det var mulig å få endret abortloven – hvis KrF gikk inn i Solberg-regjeringen.

«Kva var det Kjell Ingolf visste, som vi ikkje hadde fått med oss? Eg kikka bort på Knut Arild. Han var likbleik», skriver Erstad.

Foto: Stein Bjørge

Tre dager senere, 18. oktober, gikk livsvernorganisasjonen Menneskeverd ut og krevde at KrF «stilte abortultimatum» til Støre og Solberg. Samme ettermiddag gikk Ropstad ut i mediene og gjorde akkurat det, stilte ultimatum.

Erstad skriver om hvordan Hareide denne dagen, mens de var i Lyngdal på Sørlandet, langt unna begivenhetens sentrum, gjorde alt i sin makt for å stanse Ropstad. Men til ingen nytte.

Hareide ringte og ringte til Ropstad, men Ropstad tok ikke telefonen. Utpå dagen fikk Hareide likevel tak i Ropstad.

«Det vart ei uvanlig oppheita telefonsamtale», skriver Erstad.

Les også

BTs kommentator: «Knut Arild Hareide gjorde seg til sin egen utfordrer. Og tapte.»

Hareide: Du risikerer å bli en mørkemann

Hareide sa til Ropstad at hvis han fulgte opp invitasjonen fra Menneskeverd, ville det være et klart brudd på spillereglene.

Hareide sa til Ropstad at han kanskje kunne vinne veivalget i KrF hvis han gjorde det, men samtidig risikerte han å lide Dagfinn Høybråtens skjebne og få tegnet et bilde av seg selv i opinionen som konservativ mørkemann.

Men Ropstad avviste partilederen. Han var fast bestemt på å støtte utspillet fra Menneskeverd fordi «saka var så viktig for han».

FØLTE PÅ SVIK: Emil andré Erstad. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Erstad skriver at han der og da kjente på en overveldende følelse av svik:

«Det var noko kynisk og kaldt ved det heile som gjorde meg forbanna».

– Ropstad ble identitetspolitiker

Erstad var sikker på at Ropstad var klar over at det ikke var politisk mulig å få endret paragraf 2c. Han mener Ropstad derfor med dette tok et «identitetspolitisk grep utan sidestykke».

«Politisk realisme var bytt ut med identitetspolitikk av taktiske grunner. Ei symbolsak som splitta folket, og som ikkje lét seg gjennomføre, vart no brukt i eit internt spel for å vinne delegatar.»

Solberg svarte umiddelbart på Ropstads ultimatum og sa Høyre kanskje kunne gå med på en slik endring.

Erstad skriver at de opplevde Solberg uttalelse som «sensasjonell», fordi det var helt urealistisk. Samtidig var det et «agn av enorme dimensjonar» overfor KrF-ere.

Erstad kommer med helt nye opplysninger om hvordan Ropstad og Bollestad til slutt sa nei til Hareides krav om å lage tydelige og skriftlige voteringsregler for å sikre at røde (og blå) mindretall ikke ble overkjørt da fylkene skulle velge delegater. Til tross for enighet om dette i utgangspunktet.

Det var da Hareide tordnet.

Kvelden før det første fylkesårsmøtet, i Rogaland lørdag 20. oktober, var det klart: Nestlederne gikk kun med på en utvannet og generell tekst om at det ville være «klokt» om holdningene i salen gjenspeiles i delegasjonene, ifølge Erstad.

Dagen etterpå valgte Rogaland KrF å sende en nesten helblå delegasjon, 15–1, selv om 1/3 av stemmene var røde.

«Rogaland KrF oppførte seg som ein eigen partiorganisasjon i partiorganisasjonen. Dei gjorde som dei ville», skriver Erstad.

Verken Ropstad eller Bollestad kommenterer påstandene direkte.

«Dette er Erstad sin fortelling hvor han deler sine oppfatninger og opplevelser. Jeg har respekt for at han ønsker å gjøre det, men på en del punkter har jeg nok en annen oppfatning både av hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Det tegnes et bilde som jeg ikke kjenner igjen», skriver Bollestad i en e-post.

«Det har liten hensikt å dvele ved en opprivende samarbeidsdiskusjon i partiet. Jeg er opptatt av at sammen kan bygge KrF for fremtiden og få gjennomslag for våre saker», avslutter Bollestad.

Ropstad skriver at KrF har vært gjennom et opprivende samarbeidsvalg der tilliten mellom partivenner ble svekket.

«Mitt fokus er på å bygge opp tilliten, samle og bygge partiet. Det er ulike virkelighetsforståelser om hva og hvorfor ting utartet seg som de gjorde i høst. Jeg er glad for den støtten jeg har fått av Knut Arild Hareide.»

Hareide vil ikke kommentere bokens innhold.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Knut Arild er en type som sier lite og gjør som han vil

  2. Hareide: – Jeg angrer bare på én ting

  3. «Knut Arild Hareide gjorde seg til sin egen utfordrer. Og tapte.»

  4. Skjelte ut Listhaug i fjor. Nå sitter de i regjering sammen.

  1. Knut Arild Hareide
  2. Kjell Ingolf Ropstad
  3. Olaug Bollestad
  4. Erna Solberg
  5. Kristelig Folkeparti (KrF)