Nye læreplaner i skolen: Mer praktisk skoledag for de yngste

Fagene blir mer praktiske og utforskende, og det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna. For de litt eldre elevene forsvinner mange av karakterene i sidemål.

Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) frem de nye læreplanene for grunnskolen og for fellesfagene i videregående skole. De skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020/21. Endringene er de største i norsk skole siden 2006.

I de nye læreplanene videreføres dagens fag og timetall, men det innføres tre tverrfaglige temaer:

• Demokrati og medborgerskap
• Bærekraftig utvikling
• Folkehelse og livsmestring

Temaene skal inngå i fagene der det er naturlig. For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget, og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk.

Beholder sidemålskarakter på vitnemål

Et stridsspørsmål i forkant har vært hva som skjer med sidemålsopplæringen. I høringsrunden mente flere at forslaget om å fjerne flere av sidemålskarakterene ville svekke nynorskens posisjon.

I den nye læreplanen for norskfaget fjernes sidemålskarakterene i 8. og 9. klasse, og det blir en felles skriftlig karakter i norsk. I 10. klasse skal derimot elevene få egen karakter i sidemål også, som del av vitnemålet.

I videregående skole skjer det samme. På yrkesfag blir det én felles standpunktkarakter i skriftlig norsk. På studieforberende linjer blir det én felles karakter underveis, men to separate på vitnemålet. Hva som skjer med avgangseksamen i norsk, er ennå ikke bestemt.

Programmering og algoritmisk tenkning

– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få en større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen, sier Sanner i en pressemelding.

Det blir også i større grad lagt vekt på læring gjennom lek i læreplanene for de yngste barna, flere fag blir mer praktiske og utforskende, og kritisk tenkning og digitale ferdigheter blir en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.

Blant annet skal elevene lære både programmering og algoritmisk tenkning.

– Verdigrunnlaget tydeligere frem

Innføringen av de nye læreplanene skal også gi skolen det kunnskapsministeren kaller et verdiløft, som er en ny overordnet del av læreplanen som utdyper skolens verdigrunnlag.

– Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere frem i de enkelte fagene, sier Sanner.

Den nye store skolereformen, som har fått navnet Fagfornyelsen, skal innføres høsten 2020. I arbeidet med de nye læreplanene har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20.000 innspill og 7000 høringssvar.

Endringene i læreplanverket kommer etter enighet om at dagens læreplaner er for omfattende, og at det er for dårlig sammenheng i og mellom fagene.