Leier ut drillen og surfebrettet ditt

To gründere fra Bergen forelsket seg i ideen om deling, og like før jul så nettstedet Leieting.no dagens lys.

LEIER UT TING: Gründer Bjørn Reidar Ur og daglig leder og co-gründer i Leieting.no, Christer Hansen Eriksen, har stor tro på at folk flest kan være interessert i å tjene en liten slant på å leie ut ting de sjeldent bruker selv.
  • Klaus Børringbo
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Allerede er et par hundre brukere er i gang med å leie ut stort og smått fra egen garasje og kjeller. Her finnes alt fra stiger og gressklippere til popcornmaskin og brudekjoler.

Som andre delingstjenester tar de en liten bit av summen leietagerne betaler. I tillegg til driften av selve nettstedet finansiere dette en forsikring som skal dekke eventuell skade på det som leies ut, skriver Aftenposten.

Les også

Apple innrømmer å ha lagt inn Iphone-feil med vilje

Få oversikten her:Delingstjenester i Norge

God forsikring skal gi sikkerhet

— Forsikringen skal gi utleierne en positiv opplevelse når de låner ut tingene sine, sier daglig leder og gründer Christer Hansen Eriksen.

— Det gir en ekstra sikkerhet for eieren av en dyr, fin kano som vedkommende bruker en gang i mellom og derfor ikke vil kvitte seg med, men som det er mulig å tjene noen kroner på å leie ut.

  • Viktig å være klar over:Disse nye reglene trådde i kraft 1. januar 2016

Gründerne bak Leieting.no peker blant annet på bedret ressursutnyttelse og miljøgevinsten det gir.

— Muligheten for enkelt å kunne leie ut ting du trenger, men ikke bruker så ofte, kan kanskje legitimere at man investerer i noe skikkelig når man handler, sier co-gründer Bjørn Reidar Ur.

— Vi har mange ivrige brukere som legger ut en mengde eiendeler for utleie. Enkelte forteller at de har satt opp eget reisefond med pengene de får inn. Dermed kan de finansiere en ekstra ferietur fordi innholdet i garasjen blir brukt.

Leieting.no legger vekt på god dialog med brukerne.

Brukere og utleiere gir hverandre karakter

Karaktersetting og vurdering av både utleier og leietager er viktig. Geografisk plassering er også av stor betydning.

- Hvis du i nærmiljøet finner den lange stigen som du bare ha til en jobb på huset en ettermiddag, er det selvsagt mer verdt enn om du må til nabobyen for å hente den.

12.000 nettbrukere har vært inne og tittet på nettsiden i løpet av de knappe to månedene de har vært i drift. Drøyt tusen dingser, ting og tang ligger ute for leie, og de har nå utleiere i 16 av landets 19 fylker.

Les også

Vil ikke ha aldersgrense på Facebook og Snapchat

Delingsøkonomien er over oss

Vi har hatt buzz-ord som Uber og AirBnb en god stund. De er blitt etablerte aktørere flere steder i verden. Nå vokser lignende tjenester frem også her i landet, som Leieting.no er et eksempel på.

Delingsøkonomien går ut på at private selger tjenester eller leier ut eiendeler via enkle nettjenester og apper. Bedre utnyttelse av ledige ressurser, vil mange kalle det.

Mellom utleiere og kunder sitter teknologiselskaper som lager brukervennlige digitale formidlingsplattformer, mot å få en liten bit av summene som utveksles.

«Svart økonomi satt i system», kaller kritikerne det.

«En unik mulighet for privatpersoner og god ressursutnyttelse, uten fordyrende mellomledd. Rett og slett fremtiden», mener entusiastene.

Midt i mellom sitter myndighetene som skal forsøke å regulere og kreve inn avgifter til felleskassen.

Les også

Sunnmøring sa nei til domenebud på 8 millioner

Trygt og grønt

Et viktig fellestrekk for alle slike tjenester er at både tilbyder og kunde enkelt kan vurdere og beskrive hverandre, og gi synlige karakterer om hvordan tjenesten er tilbudt og eiendelen behandlet.

Entusiastene og delingsselskapene trekker også frem klima-aspektet når de forsvarer tjenestene. Det er god ressursutnyttelse hvis flere brukere kan dele på samme bil, på samme måte som det lurt at ubrukte ting i skuffer og garasjer kommer flere til nytte.

Tradisjonelt sett har det vært gode grunner til å organisere formidling av handel og tjenester i mellomleddene som kjeder og bedrifter utgjør. Stordriftsfordeler er åpenbare, det samme gjelder prisforhandlinger på vegne av flere aktører. Fremveksten av forenklende ny teknologi via nett og apper gjør allikevel slike mellomledd fordyrende, spesielt for enkeltpersoner og ved enkelttransaksjoner.

Delingsselskaper som Aribnb, Uber og nabobil.no har påtatt seg oppgaven å være enkle og billige mellomledd. Her er det en liten bit av kaka og volumet av småtransaksjoner som utgjør økonomisk suksess. En vinn-vinn-situasjon for alle parter, vil mange si.

Les også

Det hemmelige kartet på mobilen

Opplegg for lureri?

I Norge har mye av debatten handlet om avgifter og krav om regulering. Arbeidstagerorganisasjoner, bransjeaktører og store selskaper hevder delingssystemene innbyr til avgifts— og skatteunndragelser.

LO mener at folk som tjener til livets opphold gjennom disse selskapene har en løs tilknytning til arbeidslivet. Det eksisterer ingen ansettelse og de involverte har ikke pensjon og andre rettigheter som de fleste andre arbeidstagere i Norge har.

Delingstjenestene på sin side etterlyser bedre informasjon, klarere regler og ikke minst enklere innrapporteringsmetoder.

Privatpersoner kan leie ut bilen, båten, hytta eller drillen for opptil 10.000 i året. Tjener du mer enn det, er reglene slik at du må skatte av inntektene.

Leier du ut mer enn halvparten av boligen du selv bor i, er leieinntekten i utgangspunktet skattefri opp til 20.000 kroner.

Les også

Apple innrømmer å ha lagt inn Error 53 med vilje

Vil ha rettferdig konkurranse

Store etablerte markedsaktører i for eksempel i reise— og overnattingsmarkedet har gått hardt ut mot Airbnb og Uber, og mener at det ikke bare dreier seg om privatpersoner eller enkeltsjåfører som tjener noen tusenlapper. De mener at store profesjonelle aktørerer er inne i bildet, som eiendomsutviklere og transportfirmaer, med muligheter for å tjene betydelige summer, samt tilsvarende i avgiftsunndragelser.

Hotellkongen Petter Stordalen er svært kritisk. Han sa til VG i høst at han mener delingsøkonomien er et system som innbyr til svart arbeid. Han legger til at han slettes ikke er i mot sunn konkurranse, men at den må skje på like vilkår.

NHO Reiseliv, ved adm. dir. Kristin Krohn Devold, mener myndighetene gjør altfor lite, eller i beste fall er for sent ute med å regulere et sterkt voksende delingsmarked.

Samtidig er NHO-direktør Kristin Skogen Lund mer åpen for fenomenet. Hun ble med VG på tur med Uber-taxi, og sier at det ikke nytter å gå imot eller forby det som nå skjer.

Hun forstår godt at det er frustrerende å se hvordan for eksempel Airbnb tar store andeler i overnattingsmarkedet, spesielt når de ikke er underlagt de samme reguleringene som de eksisterende bedriftene, men at nye initiativer heller ikke må kveles.

— De må få et rom der de kan vokse frem. Og så må vi innse at dette er en god anledning til å gå igjennom eksisterende reguleringer. De er laget for en annen tid, og tiden er trolig inne for å liberalisere noe, sa Kristin Skogen Lund i et stort intervju med Aftenposten i nyttårshelgen.

- Hindrer svart arbeid

Ubers sjef i Norge, Carl Edvard Endresen, parer påstandene om svart arbeid med at det er det motsatte de driver med.

— Vi skal bli pirat-taxi-killeren, som sørger for at slik kjørevirksomhet kommer inn i lovlige former, sier han.

I New York, der Airbnb har vært en stor aktør lenge, har myndighetene lagt seg etter dem. Ikke bare misliker de konkurransen med den etablerte hotellindustrien, men de mener også at utleiere unndrar seg avgifter.

Etter en rettsavgjørelse sent i fjor, måtte Airbnb utlevere kundedata over alle utleiere i New York. Medier som har gjort grundige analyser av dataene hevder at en liten gruppe utleiere (4 prosent) hadde tre eller flere utleieobjekter, og at de faktisk sto for 24 prosent av de totale leieinntektene.

På et mer overordnet plan er det også flere som mener at de store delingsselskapene, på lik linje med andre store internasjonale selskaper, driver med aktiv skatteplanlegging og yter mindre enn de burde til statskassen der de opererer.

Det pekes spesielt på at disse aktørene bør bidra med skatter og avgifter som finansierer den norske velferdsstaten på lik linje med andre selskaper. Dette er et stort og vanskelig spørsmål som flere land enn Norge sliter med - i den globale, digitale tiden vi er inne i.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Netflix-advarselen mange nordmenn har gruet seg til er her

  2. Hvilken skylagringstjeneste er best?

  3. Slik passer du på mobilen i kulda

  1. Nettbrett
BT anbefaler

– Bergen er superkult. Vi er spente på mottakelsen.

Onsdag lanseres Uber i Bergen.

LES SAKEN