- Usunt å være pålogget hele tiden

I disse situasjonene bør du legge bort mobilen.

Publisert Publisert

Det er helt greit å skru av telefon og nettbrett i blant. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

  • Klikk.no
  • Katrine Andreassen
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

— Å hele tiden være «pålogget» utfordrer vårt behov for å være litt «av». Hjernen tillater oss å ha mange baller i luften samtidig, men å kronisk eksponeres for digitale distraksjoner kan fort bli slitsomt, sier forsker og klinisk psykologspesialist ved Universitetet i Bergen og Bergensklinikkene, Cecilie Schou Andreassen.

Hun forteller at noen opplever vansker med å konsentrere seg ettersom biokjemiske og psykologiske systemer forblir i en slags hyperaktiv tilstand.

— Noen mister også den gode nattesøvnen fordi de ikke klarer å legge fra seg digitale duppeditter når de går til sengs. Det er også noen som setter samlivet på en prøve når de vier mer oppmerksomhet til mobilen en familien, sier hun.

I disse situasjonene bør du legge bort mobilen - se faktaboks.

Kan slutte å prate

Familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg bekrefter dette.

— Manglende bevissthet og et lite reflektert forhold til sin tilgjengelighet, på for eksempel telefon og sosiale medier, kan føre til negative konsekvenser for familielivet og parforholdet. Nære relasjoner holdes ikke ved like når oppmerksomheten vendes bort fra fellesskapet, sier hun.

Etter hvert kan man slutte å prate med hverandre rundt matbordet og i andre situasjoner, og familiemedlemmene trekker seg heller tilbake til egne rom og vier sin oppmerksomhet til telefonen og noen andre «der ute».

— Barn og unge kan da få mangel å sosial trening ansikt til ansikt og bli usikre uten en telefon i hånden. Foreldre og barn kan dessuten gå glipp av opplevelser de kunne ha delt med hverandre, sier hun.

Hvem vil vel ikke heller se sitt barn gå sine første skritt fremfor å svare på en telefon? Familieterapeut Elisabeth Meyer Lug

Blir usikre på hverandre

Gradvis kan det så ende med at man slutter å forvente andres tilgjengelighet.

Man blir kanskje usikker på sin posisjon, og lurer på om kjæresten, foreldrene eller barna bryr seg lenger.

— Feil fokus kan i verste fall føre til at foreldre ikke fanger opp barnets behov for omsorg, hjelp, støtte eller trøst, sier Lugg.

forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen. Foto: Universitetet i Bergen

Skjer dette gjentatte ganger, uteblir viktig, emosjonell støtte i barnets utvikling slik at barnet blir utrygt.— Og hvem vil vel ikke heller se sitt barn gå sine første skritt fremfor å svare på en telefon eller se barnet skåre mål i fotball fremfor å svare på en SMS? Med bevisst forhold til sin tilgjengelighet kan man få til begge deler, sier hun.

Mer fokusert tid

Når man bør legge fra seg telefonen er ifølge Andreassen individuelt.

Noen opplever ingen ulemper med å være kronisk tilgjengelig, og noen har pålagte arbeidsoppgaver som krever at de er tilgjengelige.

Felles for oss alle er det likevel at vi alle bør gi oss selv litt fri fra den digitale verden.

— En pause fra teknologi frigjør mer fokusert tid til en selv, venner og familie. Slik avkobling og ro kan fostre åndelig påfyll, idémyldring, vekst og utvikling, sier hun.

Vi lever på sett og vis i en umiddelbarhetskultur. Forsker og klinisk psykologspesialist, Cecilie Schou Andreassen

Populært å meditere

Generelt mener psykologspesialisten det kan være hensiktsmessig å legge fra seg telefonen for eksempel under lekselesing og skolearbeid, rundt middagsbordet, i sosiale sammenkomster og før leggetid.

— Jeg tror ikke det er tilfeldig at avkoblingsformer som meditasjon, yoga, mindfulness, spa og tilsvarende har fått en oppsving de siste årene. Det vitner trolig om et behov for avkobling som vokser i takt med teknologien, sier hun.

Ikke bare er telefonsamtaler og teksting en stor distraksjon, men det fleste har også sosiale apper på sine smarttelefoner.

— Ringende telefoner, tekstmeldinger og varsel om at du har mottatt e-post innbyr til umiddelbar handling og tjener klart som digital distraksjon i den virkelige verden. Vi lever på sett og vis i en umiddelbarhetskultur, sier Andreassen.

Ingen stjerne i boken

For noen kan det å ikke svare på jobbtelefoner som kimer i fritiden være det vanskeligste, men for de fleste av oss er det helt akseptabelt å la være.

— Juridisk har man ingen plikt til å stille opp og være tilgjengelig utenom arbeidstiden, men dette vil naturligvis variere noe fra yrke til yrke, sier advokat i YS, Ørnulf Kastet.

Familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg Foto: Privat

En vanlig arbeidstager vil dermed vanligvis ikke kunne bli avkrevd innsats i fritiden, og vil som regel få overtidsbetalt når han eller hun gjør det.— Mange vil likevel stille opp for sin arbeidsgiver 24 timer i døgnet fordi de vet at de ikke vil få noen stjerne i boken hvis de ikke gjør det. Slik ekstrainnsats vil gjerne ha betydning for eksempel i lønnsforhandlingene og hvis det blir aktuelt med et opprykk til en bedre stilling i firmaet, sier han.

Får kompensasjon

Det er altså stor forskjell på jus og praksis her.

— Man kan ikke bevise at det er slik at de som nekter å være tilgjengelig i fritiden vil bli forbigått i forbindelse med forfremmelser eller kommer dårligere ut av lønnsforhandlinger, men vi kan nok anta at det er slik, sier Kastet.

Han legger til at det naturligvis er en rekke yrkesgrupper som ikke har samme anledning til å takke nei til arbeid utover normal arbeidstid.

— I en rekke bransjer finnes det arbeidstagere som er forpliktet til slikt arbeid, men da vil de gjerne ha inngått en avtale om at de får en kompensasjon for arbeid på kveldstid eller i helgene, sier han.

Juridisk har man ingen plikt til å stille opp og være tilgjengelig utenom arbeidstiden. Advokat i YS, Ørnulf Kastet

Sett grenser

For familielivets skyld, mener Lugg det er viktig at man setter grenser for seg selv og sin tilgjengelighet.

Ørnulf Kastet Foto: YS

— Hver person eller familie må lage sine egne rammer etter behov og ønsker, og det er viktig at man tar dette opp som tema i familien, sier hun.Det viktigste mener hun likevel er at man har et bevisst forhold til sin tilgjengelighet.

Først da kan man aktivt velge å være tilgjengelig eller ikke, fremfor å føle at man må svare på SMS eller telefon når man blir kontakt.

— Telefon, nettbrett og data kan være enorme tidstyver, samtidig som de medfører stress og et annet fokus enn man egentlig ønsker, sier hun.

Gjør avtaler

Regn imidlertid ikke med at barna setter grenser for seg selv.

— Det er foreldrene som har ansvaret for å lage rammer i familien, men mange barn og ungdommer er enige i at det er lurt, sier Lugg.

Hun tror de fleste er blitt flinke til dette i dag, og at også mange ungdommer er mer bevisst sin tilgjengelighet enn personer fra tidligere generasjoner.

— Eksempler på avtaler man kan gjøre, er at telefoner og Ipad skrus av på kveldstid og legges utenfor soverommet. Telefonen trenger kanskje heller ikke å være fremme under felles måltider hjemme og borte, og lyden skrus av under forestillinger, konserter eller kamper. Det er også lurt at gjestene i barnebursdager legger telefonen i en kurv når de kommer, og så leveres de tilbake når selskapet er over, sier familieterapeuten.

Les også:

Sulten eller bare litt fysen?

Ti tegn på at dere trenger parterapi

Slik lykkes du med slankingen

Artikkelen er skrevet av og publisert på Klikk.no

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Bertil ruset seg da han stjal maleriene. Så møtte han kunstneren i retten.

– Ingen ønsker å bli husket som den ynkelige junkien, sier Bertil Nordland.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Ble funnet med store hodeskader i Fana: – Han kom mot meg med en stang eller et kubein

  2. Helleveien stengt: – Det er store mengder vann

  3. Stortalentet fra Bergen slår Warholms tider

  4. – Laila Bertheussen hadde en giftig og mektig heiagjeng. Den har iallfall ikke bremset henne.

  5. Byråden skulle sykle hjem etter pressemøtet. Det endte med knust skulder.

  6. Sjukeheimstilsett koronasmitta

  1. Sosiale medier
  2. Barneoppdragelse
  3. Barn og unge
  4. Ungdom