Bergens-forskere med på kreft-gjennombrudd

Har gjort viktige funn for bedre behandling av livmorhalskreft.

Publisert Publisert

JUBLER: - En fantastisk julegave til alle verdens kvinner, sier professor Helga Salvesen ved Universitetet i Bergen. Dette bildet er fra 2006. Foto: EIRIK BREKKE (arkiv)

  • Aftenposten.no
  • Lene Skogstrøm
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

For første gang er genforandringene i kreftsvulster fra livmorhalsen kartlagt i detalj. Det kan bidra til ny og målrettet behandling, skriver Aftenposten.no.

Forskere fra Bergen, Boston og Mexico City står bak forskningsfunn som kan bety et gjennombrudd i jakten på årsaker til livmorhalskreft.

— En fantastisk julegave til alle verdens kvinner, sier professor Helga Salvesen ved Universitetet i Bergen til Aftenposten.

Hun er en av de to lederne for den nye, internasjonale studien. På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje mest utbredte kreftformen som rammer kvinner. Første juledag ble studien publisert i nettutgaven til det anerkjente, vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Studien inkluderer ikke et stort antall pasienter, men det unike med den er at svulstene fra 115 pasienter i Norge og Mexico er karakterisert i minste detalj. Forskerne kartla alle gener i svulstenes arvestoff for å finne de genetiske fingeravtrykkene ved sykdommen. I tillegg ble produktene av genene i svulstene kartlagt.

Likt i Norge og Mexico

— Et spørsmål som det alltid er viktig å finne svar på, er om en gitt krefttype er lik eller ulik i forskjellige befolkningsgrupper, forklarer Salvesen.

— Det ser ut til at årsakene til livmorhalskreft er lik i de to befolkningsgruppene som er undersøkt så langt.

  • Studien identifiserte 13 mutasjoner (genforandringer) som forekom hyppig ved livmorhalskreft.
  • Åtte av disse mutasjoner har ikke vært knyttet til denne kreftformen tidligere.
  • To er beskrevet for første gang i kreft.

- Som å lage et oppslagsverk

— Til nå har vi visst veldig lite om mulig målrettet behandling av livmorhalskreft. Kartleggingen vår er som å lage et oppslagsverk. Etterpå starter arbeidet med å se hvordan man kan bruke resultatene til å teste ut nye medikamenter som er designet spesielt for de enkelte genmutasjonene, sier Salvesen.

— Ved livmorhalskreft med spredning er det et stort behov for tilgang til mer effektiv medisinsk behandling. Så langt har vår kunnskap om genetiske forandringer vært begrenset, og ingen målrettet behandling er i rutinemessig klinisk bruk, forklarer hun.

Lovende funn

Et av de mer lovende funnene var mutasjoner i genet ERBB2, som ble funnet i en liten, men betydelig undergruppe av svulstene.

Mutasjoner i dette genet, som også er kjent som Her-2, har ikke tidligere vært knyttet til livmorhalskreft. Men det er et godt kjent fra brystkreft, der målrettet behandling mot denne mutasjonen er vanlig.

— Når man karakteriserer en ny krefttype, er håpet ofte at det skal dukke opp nye behandlingsmuligheter der det finnes et medikament fra før. ERBB2-hemmere er tilgjengelig og godkjent til klinisk bruk ved brystkreft, forklarer Salvesen.

Det betyr at en undergruppe av livmorhalskreftpasienter kan være kandidater for videre testing i kliniske studier.

Langt frem til ny behandling

— Dette er et spennende funn, men vi vet ikke ennå hva slags betydning det kan få for behandling av pasienter med livmorhalskreft, sier Salvesen, som også er overlege innen gynekologisk kreftbehandling ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus.

Hun er forsiktig med å skape urealistiske forventninger hos de syke.

Det er langt frem for å finne nye medikamenter for de genmutasjonene som er oppdaget og karakterisert, men der det ikke finnes noe eksisterende medikament.

Forstyrrer immunsystemet

Forekomsten av mutasjoner i gener som påvirker immunsystemet er et annet sentralt funn i studien. Mutasjoner i genet HLA -A , som hjelper kroppen å skille egne proteiner fra fremmede, har tidligere vært knyttet til utvikling av lungekreft.

I denne studien ble et annet gen i samme kompleks - HLA - B - funnet å være hyppig mutert i livmorhalskreft.

Dette tyder på at forstyrrelser i immunsystemet kan spille en større rolle i kreftutvikling enn tidligere antatt.

HPV-virus i nesten alle svulster

— Mange studier viser at kroppens immunsystem er viktig for å kjempe mot en kreftsvulst. Det kan være en sviktende immunmekanisme som gjør at noen kvinner får en kronisk infeksjon med HPV-viruset, og som igjen er en forutsetning for å få livmorhalskreft, sier Salvesen.

Det har lenge vært kjent at smitte med HPV-viruset er en sentral risikofaktor for utvikling av livmorhalskreft. Dersom virusinfeksjonen blir kronisk, kan viruset bli bygget inn i det menneskelige arvestoffet. Bare noen få av kreftsvulstene som ble kartlagt hadde ikke spor av HPV-viruset.

Viruset spiller nøkkelrolle

— Vi kan lese hvordan HPV-viruset har bygget seg inn i svulstens genstruktur, og ser hvordan genene i nærheten av viruset systematisk er aktivert, men på forskjellige måter, sier Salvesen.

— Det forstyrrer hele reguleringen av cellene, men hvordan det skjer, avhenger av nøyaktig hvor viruset er bygget inn. Dette gjør kreftformen veldig kompleks.

Hun påpeker at funnene underbygger at HPV-viruset spiller en nøkkelrolle i utviklingen av livmorhalskreft, som igjen understreker viktigheten av å bekjempe sykdommen ved å vaksinere mot HPV. Fra 2009 er hvert årskull av 12 år gamle jenter blitt tilbudt gratis HPV-vaksine som del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Internasjonalt samarbeid

Studien bygger på et stort internasjonalt nettverk. Grunnen til at Mexico er med, skyldes en av verdens rikeste forretningsmenn, meksikanske Carlos Slim.

Han har gjort forskningen mulig gjennom SIGMA - Slim Initiative for Genomic Medicine in the Americas, som fremmer studier av gener for å bedre helsen globalt.

Salvesen arbeidet i år som gjesteprofessor ved Harvard og Broad Institute for å sluttføre studien som ble påbegynt i 2004 sammen med sine amerikanske samarbeidspartnere.

Arbeidet er blant annet støttet av Helse Vest, Norges forskningsråd, Universitetet i Bergen og Kreftforeningen.

Alvorligst i U-land

Livmorhalskreft er et alvorlig helseproblem i utviklingsland der forebygging gjennom masseundersøkelser oftest ikke er tilgjengelig.

Tilbudet om behandling mot sykdommen er også svært dårlig. Det er ventet at vaksinasjonsarbeidet rettet mot HPV vil redusere livmorhalskrefttilfeller over tid. I mellomtiden er sykdommen fortsatt en betydelig trussel mot kvinners helse.

Fordi mye av innsatsen mot livmorhalskreft har vært forebyggende, gjennom vaksiner og masseundersøkelser ( screening ), har det drøyd med å karakterisere svulstgenomet innenfor denne kreftformen.

Dette har tidligere vært gjort med flere kreftformer, blant annet lungekreft, eggstokkreft, brystkreft og livmorkreft.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Derfor gikk sosiale medier i svart i dag: – Nå skjønner alle at dette ikke går over av seg selv

  2. – Eg hatar kattar

  3. Slik er reglene for den nye skolehverdagen

  4. Øygarden FK henter Liverpool-legende

  5. Måtte hentes i helikopter fra Via Ferrata i Loen

  6. Karoline (26) omkom etter fall i foss: – Dette er et stort tap for oss alle