Nordmenn bruker 285 millioner på halloween

— Helt vanvittig hvor kommersielt det er blitt, mener etnolog.

TRADISJON: Halloween faller på en mandag i år. Noen vil markere dagen lørdagen før, mens man bør være forberedt på å få utkledde barn på knask eller knep-besøk på mandag, mener Bror William Stende, direktør for faghandel i Virke.
  • Kristine Grue Langset
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

I år vil hver nordmann i gjennomsnitt bruke 55 kroner på halloween-effekter, godteri og skumle dekorasjoner, totalt 285 millioner kroner, viser beregninger fra Virke Analyse.

— Halloween har på få år vokst seg til å bli et høydepunkt for både barn og voksne, sier Bror William Stende, direktør for faghandel i Virke.

Spesielt er det leketøys- og hobbybutikker, forretninger med bredt vareutvalg og dagligvarebutikker som opplever den store pågangen rundt 31. oktober.

HALLOWEEN-BØLGEN: Mange næringer har kastet seg på halloweenmarkeringen; blomsterbutikker, dagligvarebutikker, hobby- kles- og lekebutikker.

I tillegg har en del blomsterbutikker og tradisjonelle klesbutikken kastet seg på halloweenbølgen.

Mest penger brukes det på kostymer til barn mellom 4 og 15 år.

Stende mener halloween er en tradisjon som har kommet for å bli, og som gir handelen en skikkelig oppsving.

Les også

Skole avlyser Halloween-dag

— Frykten har bredt seg.

- Helt vanvittig hvor kommersielt det er blitt

— Det er kjempestore beløp, det er helt vanvittig hvor kommersielt det er blitt, det kan sammenlignes med kommersialiseringen av julebordet, mener etnolog emeritus Wigdis Jorunn Espeland ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Men hun vil i motsetning til Stende ikke slå fast hvorvidt halloween er kommet for å bli eller ei.

— Det har kommet flere markeringstradisjoner fra USA, noen slår seg opp og blir værende som en tradisjon, mens andre faller bort igjen. Jeg mener halloween er for fersk ennå, det er fremdeles mer en mote enn en fast tradisjon i Norge, sier Espeland.

Les også

-En i klasse min har sagt at hun ikke har lyst til å gå «knask eller knep» på Halloween fordi hun er redd for å møte klovner

Skiller seg fra norske tradisjoner

Hun mener halloweens elementer med skrekk gjør at trasjonen skiller seg fra tradisjonelle norske skikker.

— Halloween og julebukk kan for eksempel ikke sammenlignes på noen måte. Julebukk er fri for skrekk, barn kler seg ut i snille, mer nisseaktige kostymer, de synger eller fremfører noe før de tilbys mat eller helst godterier.

MER MOTE: Etnolog emeritus Wigdis Jorunn Espeland ved Universitetet i Bergen. mener halloween fremdeles er mer en mote enn en fast tradisjon i Norge.

Forestillingen om Åsgårdsreien som kom ved juletider ligner således noe mer, mener hun.— Åsgårdsreien var døde folk som ikke hadde levd så godt at de kom inn i himmelen, men de var heller ikke onde – de havnet derfor midt i mellom to verdener og skremte folk, de var/er fiktive vesener. Fortellingene om dem sier at de føk rundt i luften, var mørkkledde. De svarte hesten de red på hadde glødene øyne, sier Espeland.

— Men der hvor skremmende, gamle norske skikker knytter seg til gammelt sagnmateriale, knytter halloweenskremselen seg mer til det moderne samfunnet og USA, legger hun til.

Bearbeider det vi redde for

Agneta Lilja er etnolog ved Södertörns högskola i Huddinge i Stockholm som har forsket på halloween.

Hun mener mennesker trekkes mot skrekkopplevelser og grunnen er at vi dypest sett behøver å bearbeide det vi er redde for.

— Man kjenner hvordan kroppen reagerer, man svetter. Skrekken kan være kilende, vi behøver den siden også. Vi må utsette oss for også dette dersom vi skal klare å leve simpelthen, uttaler hun til Sveriges Radio.

Les også

- Har du populære barn som kan velge og vrake blant halloween-invitasjoner? Da har du et ekstra ansvar.

Les også

Kreftsyke Jakob ønsket en halloweenfeiring hvor alle kunne føle seg inkludert

  • — Foreldre kan ikke lenger la være å forholde seg til halloween

Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Publisert
  1. Barn og unge
  2. Oppvekst
BT anbefaler

– Dette er de feilslåtte valgene som har sendt Brann til bunns

Det er en serie av svake valg fra nøkkelpersoner som har sendt Brann til bunns.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Da de skulle selge, oppdaget de at boligen aldri var godkjent. Nå kan de verken selge eller leie ut.

  2. Han ga noen velmente råd til voksne kvinner som sliter med å finne partner. Da ble det bråk.

  3. Barn lekte «Squid Game» i skole­gården: – Noe er veldig galt

  4. Rykka ut til slagsmål på utestad

  5. Sykehusene i Bergen satte korona­rekord. Men én gruppe er ikke blant pasientene.

  6. Labsjefen om omikron-viruset: – Kan vere i Bergen allereie