Hemmelige medisinpriser kan være lovstridig

Justisdepartementet mener de regionale helseforetakenes beslutning om at alle legemiddelpriser skal være hemmelige bygger på en tvilsom lovforståelse.

Denne artikkelen er over tre år gammel

De regionale helseforetakene har besluttet at det skal være fullstendig hemmelighold om alle priser på medisiner som enten kjøpes inn på anbud eller som det forhandles om direkte med legemiddelfirmaene. Det dreier seg om legemidler for rundt ni milliarder kroner i året.

Bakgrunnen er krav fra legemiddelindustrien om at prisene må være hemmelige, for å skjule hvilke rabatter de gir på sine medisiner.

Helseforetakene innførte hemmelighold i 2017, men har i ettertid utarbeidet en omfattende rapport om hvordan hemmeligholdet skal gjennomføres i praksis. Denne rapporten har nå vært ute på høring.

Taushetsplikt som et absolutt krav

I sine høringsuttalelser benytter flere instanser, deriblant Justisdepartementet, anledningen til å så tvil om lovligheten i beslutningen om at alt skal holdes hemmelig.

I rapporten hevdes det at taushetsplikt for forretningshemmeligheter trumfer helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Det er «grunn til å tro at pasientens rett til informasjon må vike», heter det.

Det er tvilsomt, mener Justisdepartementet, som skriver:

«Etter vårt syn er det ikke opplagt at det er mulig å innta noe generelt standpunkt til den problemstillingen.»

Departementet viser til at «rekkevidden av taushetsplikten for forretningshemmeligheter kan bero på skjønnsmessige vurderinger, og at denne taushetsplikten ikke gjelder uten reservasjoner.»

Feil bruk av forvaltningsloven

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, understreker overfor Bergens Tidende at forvaltningslovens paragraf 13 og taushetsplikten ikke kan gjelde etter at det er inngått en avtale mellom et legemiddelfirma og helseforetakene.

– Da er det ikke lenger noen aktuell konkurransesituasjon om kontrakten med norsk helsevesen, om det noensinne har vært det, skriver Bernt i en e-post.

Dessuten viser han til at begrunnelsen for hemmelighold ikke er konkurransesituasjonen for selskapet i andre land, men forhandlingssituasjonen, fordi andre land kan kreve tilsvarende vilkår som Norge har oppnådd.

– Trusselen om at Norge vil få dårligere tilbud ligger i bunnen for denne praksisen. Men etter min mening er ikke det en beskyttet interesse etter forvaltningsloven, skriver Bernt.

Hvis dette var riktig, måtte prisen på alle anskaffelser og kontraktstildelinger etter anbud hemmeligholdes, så snart leverandøren forlangte det.

– Et slikt hemmelighold vil undergrave muligheten for både rettslig og politisk kontroll med avtaler av stor økonomisk og helsepolitisk betydning, skriver han.

Formålet er å skjule bakromsavtaler

Men selv om forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt skulle gjelde, mener Bernt at en pasient, som ikke får den helsehjelpen hun ønsker, må kunne få innsyn i prisen. Årsaken er at taushetsplikt ikke gjelder overfor en part i en sak. Men pasienten kan ikke fortelle andre om prisen, bortsett fra en eventuell advokat. Overfor alle andre vil pasienten ha taushetsplikt.

Han mener dette viser hvor viktig det er å ikke tolke bestemmelsen om taushetsplikt slik at den omfatter slike avtaler:

– Dette har allmennheten et klart og legitimt behov for å kunne gjøre seg kjent med. Forvaltningslovens paragraf 13 må ikke kunne brukes på denne måten, der formålet klart ikke er å skjerme mot illojal konkurranse, men å holde skjult bakromsavtaler med mektige og profesjonelle kommersielle aktører, skriver Bernt.

Selv om rapporten handler om gjennomføring av hemmeligholdet, og ikke selve hemmeligholdet, benytter en rekke høringsinstanser seg av muligheten for å kritisere at både legemiddelpriser og den samlede kostnaden for å ta det i bruk nå holdes skjult for pasienter og offentligheten.

Kritikk fra sentrale faginstanser

Faginstanser som Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk er kritiske.

Helsedirektoratet mener det, ved et nei til å ta et legemiddel i bruk, «er rettslig påkrevet, og spesielt viktig, med åpenhet om prisene.»

Legemiddelverkets direktør Audun Hågå skriver at hemmeligholdet «gjør det vanskelig for eksterne å kontrollere om offentlige midler brukes på en god måte.»

Han mener det bør vurderes om hemmeligholdet bare skal gjelde for en avgrenset periode. Utsatt offentlighet kan sikre tilstrekkelig åpenhet, slik at forskere og medier kan etterprøve myndighetenes bruk av fellesskapets midler. «Legemiddelverket mener det er rom for å tolke regelverket slik at taushetsplikten begrenses og mer prisinformasjon kan være offentlig,» skriver de.

Tror ikke vedtaket er lovlig

Apotekforeningen skriver at de er for åpenhet:

«Det er klokt å unngå hemmelighold hvis det er mulig. Vi er ikke enig i den beslutningen de regionale helseforetakene har tatt om at enhetspriser i forbindelse med helseforetakenes kjøp av legemidler, skal være unntatt offentlighet.»

Akershus Universitetssykehus oppfordrer de regionale helseforetakene om å revurdere beslutningen om hemmelighold, mens Universitetet i Tromsø peker på at Sverige har full åpenhet om priser, og at Danmark har en mellomløsning.

St. Olavs hospital i Trondheim mener prisopplysninger bør være offentlige i et åpent demokrati, mens Legeforeningen mener sterke offentlige hensyn tilsier åpenhet.

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening er svært skeptiske til om vedtaket om hemmelighold er lovlig.

Åpenhet erstattes av lukkede møter

Folkehelseinstituttet og direktør Camilla Stoltenberg mener det er et dilemma at hemmelige priser reduserer åpenheten:

«En konsekvens av hemmelige priser er at informasjon om kostnadseffektivitet og budsjettkonsekvenser også må sladdes i beslutningsgrunnlaget. Essensiell informasjon som angår pasientrettigheter, vil på denne måten bli flyttet fra det offentlige rommet til lukkede møter.»

Hun legger til at det dermed kan være problematisk for pasienter å vurdere om helsen deres blir verdsatt lavere enn helsen til andre pasientgrupper, altså å vurdere om tilgangen til helsetjenester er likeverdig.