Viser til positive studier

Blir ikke vaksinen innført vil det forsterke sosiale forskjeller mener Ole Erik Iversen. Han jobber på oppdrag for vaksineprodusentene.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 14 år gammel

— Det er et paradoks at Norge er et av landene som tidlig kom med klare medisinske anbefalinger, men blir sen til å innføre HPV-vaksinen, sier Iversen, som er professor og overlege på Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus.

Han viser til at både Folkehelseinstituttet og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering anbefaler å gi vaksinen til alle 12-årige jenter.

— Når det til og med er en tilfredsstillende helseøkonomisk vurdering, venter vi nå kun på en politisk beslutning, sier Iversen.

Han var selv med i det Folkehelseinstituttets enstemmige utvalg, da som representant for Norsk gynekologisk forening.

Siden år 2000 har han jobbet intensivt med kliniske studier av HPV-vaksiner på oppdrag fra vaksineprodusentene, en del av et multinasjonalt forskningsprosjekt. I Bergen har 800 i alderen ni til 23 vært med, internasjonalt om lag 70 000 jenter i over 30 land.

— Det er bred enighet internasjonalt om at dette er et medisinsk gjennombrudd. Studiene er meget positive, med minimale bivirkninger, sier Iversen.

Han forteller at 85 prosent HPV-vaksinerte i Bergen opplevde ømhet rundt stikkstedet, det gjorde også 75 prosent av dem som fikk narrevaksine. Ellers var det ingen forskjell i registrerte bivirkninger.

— Langtidsvirkninger vet man ikke noe om før det har gått en stund, men jeg ser på det som et større problem å ikke ta vaksinen i bruk, sier Iversen.

Grunnen til at vaksinen anbefales for jenter på 12 er at det baserer seg på kunnskap om seksuell debutalder.

— Den befolkningsmessige nytten av vaksine mot HPV reduseres hvis jentene har debutert, fordi HPV er en seksuelt overførbar smitte, sier overlegen.

Det er etter hvert godt dokumentert at det er sosiale skiller når det kommer til livmorhalskreft. I Norge lar 80 prosent av kvinnene seg screene, altså ta jevnlige celleprøver. På denne måten kan forstadier til livmorhalskreft oppdages og behandles. De gjenstående 20 prosentene står for to tredeler av livmorhalskreft-tilfellene.

— Sosiale argumenter må veie tungt. Uten tilbud om gratis vaksinering, blir kreftvaksinen bare et tilbud til de som har god råd og gode kunnskaper, sier Iversen.

Publisert: