– Ansatte utsettes for trusler i vindkraftsaker

NVE-sjef Kjetil Lund mener vindkraftdebatten har sporet helt av.

Publisert Publisert

RYSTET: – Ansatte i direktoratet blir skjelt ut av folk som mangler takt og tone, sier NVE-direktør Kjetil Lund. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  1. Leserne mener

Lund overtok som direktør samme dag som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la frem forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Den utløste 5000 høringsuttalelser, men statsminister Erna Solberg kunngjorde torsdag at regjeringen velger å skrote hele forslaget med 13 utpekte områder som godt egnet for vindkraft.

Den tidligere Ap-politikeren Lund har opplevd det voldsomme trykket rundt vindkraft.

– Det er bra med samfunnsengasjement, og det er lov å være mot vindkraft og enkeltprosjekter. Der debatten har sviktet, er i toneleiet og i respekten for andres meninger, sier han til BT.

– Trusler

Lund forteller at ansatte i hans eget direktorat har fått merke mye av harmen.

– Vi har fått trusler og blir utskjelt, noe jeg reagerer sterkt på. Ja, vi skal ta vare på norsk natur, men det aller viktigste vi bør bevare i Norge, er evnen til å oppføre oss som folk med hverandre. Her er det ikke alle som alle har levert, for å si det sånn – og det er alvorlig, sier han.

– På hvilken måte er ansatte blitt truet?

– Saksbehandlere og ansatte på forværelser har opplevd situasjoner som ubehagelige, gjennom oppringninger, e-poster og utskjelling på sosiale medier fra folk uten takt og tone. Våre ansatte har ikke gjort noe annet å sørge for at vi har en god forvaltning. Det er greit at folk er mot vindkraft, men utskjellinger hører ingen steder hjemme, sier Lund.

Personangrepene skal også ha rettet seg mot familiemedlemmer til NVE-ansatte. Lund ønsker ikke å konkretisere innholdet i truslene ytterligere.

– Har ingen agenda

HEFTIG: Vindkraftverk utløser sterke følelser. NVE-direktør Kjetil Lund sier direktoratet «ikke har noen agenda for utbygging av mer vindkraft». Bildet er fra Midtfjellet vindkraftverk i Fitjar. Foto: Tom Kolstad, Aftenposten (Arkiv)

Regjeringens kunngjøring om at nasjonal ramme blir skrinlagt, kom samtidig som Lund åpnet NVEs Energidager på Fornebu torsdag formiddag.

Lund avviser at to års ressurskrevende arbeid med rammen har vært bortkastet.

– Nei, vi fikk en bestilling fra storting og regjering, og den leverte vi på. Jeg har forståelse for at regjeringen ikke vil ta dette videre. Kartet med de tretten områdene som var utpekt som egnet, ble av mange feilaktig oppfattet som en utbyggingsplan. Nå har vi en rekke temarapporter om alt fra vindressurser til flaggermus. Dette kunnskapsgrunnlaget tar vi med oss videre, sier Lund, før han tilføyer:

– NVE har ingen agenda for økt utbygging av vindkraft i Norge. Omfanget og tempoet bestemmes av våre politikere. Det sterke folkelige engasjementet er i seg selv et sterkt argument for en overordnet styring, sier han.

Bedre dialog

NVE har nå iverksatt flere grep som Lund håper vil bedre dialogen mellom vindkraftutbyggere og lokalsamfunn.

– Siden konfliktnivået er så høyt, må vi sørge for gode prosesser. Vi vil kalle alle utbyggere som har ubrukte konsesjoner til NVE og be dem legge frem en plan for hvordan de har tenkt å involvere lokalsamfunnet. Vi forlenger også høringsfrister og utbyggere må heretter også presentere visualiseringer når de gjør endringer i prosjektene, sier Lund.

Her sikter han til vindkraftutbygginger som har skiftet totalt karakter etter at det ble gitt konsesjon. BT har tidligere skrevet om striden rundt utbyggingen på Guleslettene i Sogn og Fjordane der turbiner ble langt høyere og prosjektet endret utforming i tiden etter at konsesjonen ble gitt.

– Gratis å ødelegge natur

Det sterke, folkelige engasjementet aktualiserer behovet for å vurdere nye ordninger som kan kompensere fellesskapet for ulempene ved vindkraftutbygging, mener Lund.

Han lanserer to mulige tiltak for å sikre at bare de aller beste prosjektene – miljømessig og samfunnsøkonomisk – får grønt lys. Et alternativ er konsesjonsrunder lik dem man har i petroleumssektoren. Det andre er innføring av en naturavgift.

– Så lenge det er gratis å utnytte naturen, vil den fortsatt ikke bli tilstrekkelig verdsatt. Når naturen får en høyere økonomisk verdi gjennom en avgift, blir det også økonomisk rasjonelt å planlegge prosjektene på en mer skånsom måte, sier Lund.

Han sier at de fleste søknadene om vindkraft blir avvist, og avviser kritikk om at miljøverdier ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

– Vi tar sterkt hensyn til natur også i dagens konsesjonsprosess, sier Lund.

Lanserer naturavgift

Innføring av naturavgift har vært foreslått av flere eksperter og grønn skattekommisjon. Poenget med en slik avgift er at den pålegges utbyggere og skal reflektere verdien av tapt natur. For at den skal ha effekt, må avgiften være høy nok til at den kan påvirke beslutninger om å gjennomføre en utbygging.

Hvis avgiften er høy nok, kan den gjøre at prosjekter blir skrinlagt eller at utbygginger blir mindre i utstrekning, siden den i praksis blir en ekstra arealkostnad, fremgår det av en rapport fra Menon Economics.

– Hvis det er markedspotensial for flere vindkraftutbygginger enn det er folkelig og politisk aksept for, vil en naturavgift bidra til at bare de prosjektene som er gode i økonomisk og miljømessig forstand, blir realisert.

– Det er rimelig at utbyggere kompenserer for at de påfører samfunnet en kostnad som de i dag ikke gjør opp for. Vindkraft er blitt en lønnsom næring og da bør en del av verdiene bli værende igjen i landet og i de lokalmiljøene som stiller sine naturarealer til disposisjon, sier Lund.

Publisert