Slik er reaksjonene på klimameldingen: – Det er ikke gratis å omstille seg for en bedre fremtid

Klimaeksperter og miljøforkjempere roser regjeringen for å ville øke CO₂-avgiften. Helt fornøyd med klimameldingen er det ingen som er.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og statsminister Erna Solberg (H) under en pressekonferanse der regjeringen legger frem stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030".
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

– Dette er en god melding, så kunne vi alltids ønske den var mer ambisiøs, sier leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg.

Fredag la regjeringen frem sin nye klimamelding. Lundberg peker på den varslede økningen i CO₂-avgiften som spesielt positiv.

– At den vil øke til 2000 kroner pr. tonn, er et viktig og tydelig signal. Bare dette ene tiltaket vil føre til nye og store utslippskutt.

– Hva savner du?

– At klimapolitikken blir mer sektorovergripende. Denne meldingen viker unna flere av de store og strukturelle spørsmålene som gjelder oljenæringen og samferdsel. Regjeringen planlegger store motorveiprosjekter som E39. Her burde klimahensyn være overordnet, sier Lundberg.

Naturvernforbundets leder, Silje Ask Lundberg, finner mye bra i klimameldingen, men mener den fremdeles kunne vært mer ambisiøs.

Hun stiller også spørsmål ved om klimaomstillingen skjer raskt nok.

– Det stopper ikke med denne meldingen, dette blir utfordringen for alle kommende regjeringer. Det er ikke tvil om at Venstre her fått til mye her, men fremover må ikke klima være en smal sektor for småpartier. Høyre og Arbeiderpartiet må ta føringen, sier Lundberg.

Les også

Utslippene skal mer enn halveres innen 2030: Nå kommer Erna Solbergs store klimaplan

Advarer mot kompensasjon for økt CO₂-avgift

Marius Holm, daglig leder i Zero, legger også vekt på økningen i CO₂-avgift.

– Det vil påvirke alle beslutninger i store deler av norsk økonomi, skriver Holm i en pressemelding.

Holm påpeker at effekten av høyere avgift kommer an på om regjeringen kompenserer gjennom andre skatte- og avgiftslettelser.

– Det viktigste er at de ikke må kompensere med redusert veibruksavgift. Da blir effekten null i veitransporten, sier Holm.

Zero er kritisk til at det nye utslippsbudsjettet kun omfatter ikke-kvotepliktig sektor, men gir regjeringen honnør for at de legger opp til å ta kuttene i Norge fremfor å kjøpe CO₂-kvoter fra utlandet.

Marius Holm, daglig leder i Zero,

Skeptisk til satsing på biodrivstoff

Også Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse, mener økt CO₂- avgift er det viktigste tiltaket som foreslås.

– Økningen er på nivå med det som er anbefalt fra forskerhold, men som jeg ikke trodde politikerne ville velge. Det er veldig gledelig, sier Michelsen.

Han tror det kan overbevise norsk næringsliv om å investere i nye, klimavennlige teknologier. Michelsen er mindre begeistret for at regjeringen vil øke omsetningskravet for biodiesel i veitrafikk og innføre et slikt krav for skipsfart og anlegg.

– Innen transport må elektrifisering være hovedvirkemiddelet. Man bør være varsom med biodrivstoff, fordi klimaeffekten er så usikker, sier Michelsen.

Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse, mener klimameldingen er svak på skipsfart.

Han mener meldingen er svak på skipsfart og savner klare tiltak for utslippsfrie hurtigbåter. At meldingen ikke foreslår avgift på rødt kjøtt, tror han har en enkel forklaring:

– Vi er i en valgkamp der Sp ligger på 20 prosents oppslutning. Så virker det som regjeringen satser på å senke kjøttforbruket gjennom formidling av kostholdsråd og frivillige avtaler med landbruket. Med så høye utslipp som landbruket har er det en risikabel strategi.

Misnøye hos Bondelaget

Norges Bondelag er derimot ikke fornøyd med klimaplanen, selv om regjeringen har gått bort fra anbefalingene i Klimakur-rapporten om drastisk kutt i forbruket av rødt kjøtt.

Regjeringen vil ikke forplikte seg til konkrete kuttforslag for kjøttkonsumet, men nøyer seg med å spre kunnskap og informasjon til folket om fordelene ved en mer klimavennlig og bærekraftig diett.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes synes likevel meldingen er skuffende.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes skulle ønske næringen fikk flere virkemidler av regjeringen til omstilling av jordbruket.

– Vi er villige til å gjøre en stor jobb, slik som klimaavtalen vår med regjeringen viser. Men det er ikke gratis å omstille seg for en bedre fremtid, heller ikke for landbruket. På samme måte som industribedrifter eller elbileiere, trenger vi positive, økonomiske virkemidler. Det er ikke spor av en slik satsing i meldingen. Det har Stortinget en mulighet til å gjøre noe med, sier Bartnes.

Positiv til bruk av innkjøpsmakt

Hos CICERO mener forskningsleder Erlend A. Tveiten Hermansen klimameldingen skaper tettere koblinger mellom klima-, innovasjons- og næringspolitikk.

– Det må til, for å få en grønn omstilling. Her tenker jeg for eksempel på hvordan man vil bruke innkjøpsmakt til å skape etterspørsel og et hjemmemarked for grønn skipsfart. Det er veldig fornuftig, sier Hermansen.

Han trekker også frem at klimameldingen viderefører regjeringens mål om kun å bruke fleksible mekanismer, altså å kjøpe utslippskutt av andre land, som en sikkerhetsventil i arbeidet for å kutte norske utslipp. Spørsmålet er hvordan dette påvirkes når Erna Solberg skal finne et stortingsflertall for planen.

Petroleumsindustrien står for størst utslipp i Norge, men får liten plass i klimameldingen.

Savner et signal om oljebransjens fremtid

Samtidig er Hermansen betenkt over at klimameldingen vier så lite plass til olje- og gassnæringen, Norges største utslippssektor. Han antar at det kommer viktige avklaringer om petroleumsbransjens fremtid når Olje- og energidepartementet kommer med en egen stortingsmelding til våren.

– Skal Norge omstilles, må man gjøre mer enn i dag i petroleumssektoren. I 2050 skal EU ha netto nullutslipp. Frem mot da vil det blir stadig færre kvoter å kjøpe og mindre marked for det vi selger.

Publisert: