– Navnet blir Vestland, sier KrFs kommunalpolitiske talsperson Torhild Bransdal.

Hun hadde i dag frist til klokken tolv med å legge inn merknader i saken om de nye fylkesnavnene. Der slo KrF fast at de støtter regjeringens navneforslag (se faktaboks).

– Flere av navnene er ikke ideelle, men for oss er dette underordnet hva de nye fylkene skal drive med, sier Bransdal.

NAVNESJEF: Torhild Bransdal, kommunalpolitisk talsperson i KrF, ønsker ikke en ny diskusjon om hva de nye fylkene skal hete.
Alley, Ned / NTB scanpix

Uenighet internt

Etter det BT forstår har det vært betydelig uenighet internt i KrF rundt navnet Vestland. Spesielt stor har motstanden vært i de to fylkeslagene Rogaland og Møre og Romsdal. Førstnevnte regnes som det aller sterkeste i KrF.

– Vi er tydelige på at vi ikke ønsker at det nye fylket skal ta navnet Vestland. Vi er en del av Vestlandet, sa Oddny Helen Turøy, fylkesleder i Rogaland, til BT onsdag denne uken.

Fylkesvaraordfører i Hordaland Pål Kårbø (KrF) forteller at han har hatt tett dialog med partileder Knut Arild Hareide i denne saken.

– Dette viser at det hjelper med tett oppfølging og at KrF har lyttet på de fylkene som har tatt Stortinget sitt vedtak om regionreform på alvor, sier Kårbø.

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal bekrefter uenigheter internt.

– Men vi har landet ned på at vi ikke tar en ny runde med navnediskusjoner. Det mener vi ville tatt oppmerksomheten vekk fra det regionreformen handler om, nemlig å flytte ut oppgaver og desentralisere makt fra Oslo, sier hun.

BEGYNNELSEN: Det startet med tre fylkesordførere som skulle skape ett samlet vestland: Anne Gine Hestetun (Hordaland), Jenny Følling (Sogn og Fjordane) og Solveig Ege Tengesdal (Rogaland).
Sogn og Fjordane fylkeskommune / Sogn og Fjordane fylkeskommune
SLUTTEN: I Rogaland ville de imidlertid være alene. Dermed var det bare to igjen: Jenny Følling (Sp) og Anne Gine Hestetun (Ap).
Marita Aarekol

Skuffet opposisjon

Blant opposisjonspartiene på Stortinget er skuffelsen stor over KrFs konklusjon.

– KrF har åpenbart ikke mye tro på seg selv, sier Willfred Nordlund (Sp).

Han er saksordfører når de nye fylkesnavnene skal behandles i stortingssalen den 7. juni. Sp-politikeren hadde før dagens utvikling sterk tro på å få KrF med seg på sin side. Det ville i så fall kunne vippet flertallet.

– Men det er ikke uvanlig at KrF stemmer mot det de primært er for, sier Nordlund skuffet.

Hele 15 fylker får nytt navn fra 1. januar 2020. Sp-politikeren er spesielt kritisk til to av dem, Vestland og Innland.

– Jeg forstår at Hordaland og Sogn og Fjordane ønsker dette. Navnet har en enorm markedsføringsverdi. Men en kan ikke bruke en geografisk betegnelse når bare to av fire fylker er med.

Nordlund som ønsker seg en ny navneprosess der tar hensyn til faglige innspill, fnyser av KrFs uttalelser om at dette ville tatt oppmerksomheten vekk fra arbeidet med å desentralisere makt til de nye fylkene.

– Det er kun en unnskyldning. Hvis KrF ønsker seg flertall for å flytte oppgaver, så kan de bare å gå i lag med Ap, Sp og SV. Det der er et merkelig resonnement, sier han.

ENIGE: Det var god stemning da fylkesvaraordfører Pål Kårbø (Hordaland) og Jenny Følling (Sogn og Fjordane) i januar 2017 signerte en intensjonsavtale om å slå seg sammen.
Marita Aarekol

– Bortforklaring

I Hordaland og Sogn og Fjordane jubler en over KrFs konklusjon.

– Jeg er glad for at KrF og stortingsflertallet respekterer lokaldemokratiet. I begge fylker har et overveldende flertall stemt for dette navnet, sier Jenny Følling (Sp), fylkesordfører i Sogn og Fjordane, som nå forventer at Stortinget leverer på oppgaver.

– Det er utrolig viktig at de nye, store fylkene fylles med makt og økonomi, sier hun.

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal sier KrF har store ambisjoner på dette området. Hun advarer regjeringen mot å utvanne prosessen ved å dele den opp i mange runder.

– Jeg har hørt rykter om at det kan skje, men vi har høyt trykk på å få til en helhetlig behandling. Hvis det blir for oppdelt, så blir det vanskelig å få til en helhet. Da blir det også mye lettere å hindre en utflytting av oppgaver, sier Bransdal.