Regjeringen: Russisk Ukraina-angrep kan skje på svært kort varsel

Et russisk angrep mot Ukraina kan være nær forestående og kan skje på svært kort varsel, ifølge regjeringen. Norge sender flere soldater til Litauen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Odd-Roger Enoksen (Sp) møter pressen i vandrehallen i Stortinget.
  • NTB
Publisert Publisert

– Et russisk angrep mot Ukraina kan være nær forestående, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) på pressekonferansen i Stortingets vandrehall tirsdag formiddag.

Hun møtte pressen sammen med forsvarsminister Odd-Roger Enoksen (Sp) etter å ha orientert Stortinget om den russiske styrkeoppbyggingen mot Ukraina som bare fortsetter.

Angrep uten forvarsel

Det er vanskelig å si hvor stor risikoen er for at Russland invaderer Ukraina, sier Enoksen.

– Men det som er helt sikkert, er at Russland er i stand til å angripe Ukraina nærmest uten varslingstid, sa han.

Enoksen og Huitfeldt understreker at det er Russlands ansvar å trappe ned situasjonen. Utenriksministeren mener Russland så langt ikke har vist vilje til å engasjere seg i reelle forhandlinger, tross intenst diplomatisk arbeid over tid.

– Vi står overfor en alvorlig situasjon fordi russisk styrkeoppbygging fortsetter, sa Huitfeldt.

Norge sender opp mot 60 soldater til Litauen

Norge sender 50–60 nye soldater til Litauen. Enheten reiser til Litauen raskt og sendes for en tidsperiode for tre måneder med mulighet for forlengelse, opplyste Enoksen.

– Dette er en beredskap både for å vise solidaritet og for å bidra på den måten som den østlige flanken i Nato har bedt om bistand på, for å beskytte seg i en eventuell kritisk situasjon.

De norske styrkene skal ikke ha noen rolle i konflikten.

– Styrkene skal først og fremst være til stede på Natos område i østlige Nato-land. De har ingen rolle opp mot Ukraina annet enn at vi er en del av beskyttelsen mot et eventuelt angrep, sa Enoksen.

Ingen provokasjon

Det er ingen grunn til å tro at Russland vil oppfatte dette som en provokasjon, mener forsvarsministeren.

– Vi har vært der i lang tid, det ingen grunn til å tro at det skal oppfattes provoserende på noe som helst måte, sa han.

Det er heller ingen grunn til å øke beredskapen i nord.

– Vi ser ingen økt aktivitet eller økt risiko i nord. Det er en normal situasjon. Vi har flyttet styrker fra nord og ned til områdene rundt Ukraina, sa han.

Presset av USA

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kaller Ukraina-konflikten den mest alvorlige situasjonen siden den kalde krigen.

Hun mener det er nødvendig og riktig å styrke det norske bidraget i Litauen, og at det er en avgjørelse som ikke kommer for tidlig, sier hun.

– Jeg syns det har vært spesielt å se at regjeringen fram til i dag kategorisk har avvist at det er aktuelt å bidra med styrking av våre østlige medlemsland.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener imidlertid at Norge danser etter USAs pipe, og at det er uklokt å sende flere soldater til Baltikum fordi dette kan øke spenningen.

– Det er vel også derfor Norge fram til i dag har avvist dette, sier han.

Rødt-lederen mener det er stor sannsynlighet for at Norge har latt seg presse av USA.

– Vi skulle holdt fast på det som har vært regjeringens linje fram til nå, at man har avvist styrkeoppbygging mot Russland i Baltikum.

UD er i kontakt med norske borgere

Regjeringen har bedt norske borgere om å forlate Ukraina og fraråder også alle reiser hit, samt reiser til eller opphold i Russland nærmere enn 25 mil fra den ukrainske grensa, og alle reiser til Hviterussland med unntak av hovedstaden Minsk.

– Vi har tatt kontakt med norske borgere som har registrert seg hos oss, om lag 100 personer, sa Huitfeldt.

Ambassaden i Kiev vil fortsatt være bemannet, men det vil bli gjort justeringer i personelloppsettet. Familiemedlemmer av ambassadeansatte er tidligere blitt bedt om å reise hjem.

Publisert