- Det kan være tre-fire år nivåforskjell på førsteklassingene

Hva er viktig å kunne, og ikke så viktig å kunne, ved inngangen til det første skoleåret.

JEVNER SEG UT: Flere barn enn tidligere kan lese når de begynner på skolen, men forskjellene jevner seg ofte ut med tiden, forteller barneskolelærer Gry Halland.
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

— Da min førstefødte begynte på skolen i år 2000 var det ingen forventninger om å knekke lesekoden før jul i førsteklasse, og det var uteskole og tur en gang i uken hele året, sier Turi Pålerud, som jobber med barnehagepolitikk i Utdanningsforbundet.

— Da nummer to begynte på skolen fire år senere, lurte skolen på om de kanskje hadde tid til en skogstur i ny og ne. I dag er det dessuten atskillig mer press på å knekke lesekoden fort.

Les også

Norske foreldre føler seg presset til å kjøpe mobiltelefon, klær, skolesekk, sportsutstyr og sko til barna

— Er mitt barn flink nok?

Pålerud mener forventningene til 5-6-åringene har forandret seg de siste ti årene.

— Dagens foreldre er ikke opptatt av prestisje, men de er redde for at ungene ikke er flinke nok.

Hun sier det blir forventet mye mer av foreldrene i småskolen i dag.

— Foreldrenes innsats er viktig. Avisene forteller at hvis avkommet ikke får grunnkompetanse blir de «drop outs». Det er et karikert bilde, men det er ingen tvil om at presset på foreldrene gjør at det forventes mer av ungene, sier Pålerud.

Les også

Her er førsteklasselærernes råd til foreldre ved skolestart

— Kinesisk og fransk i småskolen

Kristin Taraldsrud Hoff er statsviter, politisk kommentator og mor til to gutter som går på barneskolen. Hun kjenner seg igjen i forventningene av foreldrene.

- Og det er utrolig mange ambisiøse foreldre. De vil ha kinesisk og fransk inn i småskolen, og det blir litt for mye for barna, sier Hoff.

— Vi sitter med barna og gjør lekser hver dag. På skolen der barna går, lærer de å lese til jul i førsteklasse. Det gjør de blant annet fordi foreldrene bes om å lese med barna et kvarter hver dag. Skolen har eget leseteam og lærerne er kjempeflinke, men det krever en del av foreldrene, sier Hoff.

KNYTE SKO: Gry Halland har vært lærer på barnetrinnet ved Grefsen skole i Oslo i nær tretti år. Hun kan bekrefte at det er viktig at barnet klarer å kle av og på seg, knytte skolisser eller ha sko med borrelås, og gå på do selv.

Elevene har både obligatoriske lekser og valgfri mattelekse hver uke. Den valgfrie leksen er vanskeligere, og må løses med hjelp fra foreldrene. For ressurssvake eller fremmedspråklige foreldre kan det være vanskelig, hevder Hoff.— Min refleksjon er at det er mye organisering for barna, men det er ikke bare skolen som presser. Ansvarlige politikere må ta ansvaret for hvilket press de legger på skolene. Noen skolen responderer med å sende presset videre til foreldrene: «Nå er det kartleggingsprøver. Det betyr at dere må lese ekstra denne uken», sier Hoff.

Lurer du på om fremskutt skolestart kan være noe for ditt barn?

Les også

Her er ekspertenes råd

— Pipen fikk en annen låt

— Forventningene til førsteklassingene blir styrt av politiske trender og vyer. I 1997 sa politikerne at ettersom ungene begynner ett år tidligere på skolen, skal ikke barnehagene tenke på skoleforberedelser. «Det skal skolen klare selv», sier Pålerud.

På begynnelsen av 2002-tallet skjedde det noen endringer av hva som ble forventet av barna.

— Pipen fikk en annen låt. Forventningene til barnehagen er større enn noen gang, selv om barna er ett år yngre enn tidligere, sier Pålerud.

Mor klapser til datteren i butikken. Far gjør åpenlyst narr av sønnen. Hva gjør du?

Les også

Seks av ti har hatt lyst til å si fra når foreldre går over streken, men gjør det ikke. Test dine reaksjoner

Nå skal alle barn snakke flytende norsk når de begynner på skolen. Matematikk kom inn i barnehagenes rammeplan som eget fagområde i 2006. Barnehagene skal dessuten lære barna sosiale ferdigheter, å være i stand til å ta imot kollektive beskjeder, være en del av en gruppe og innordne seg i gruppen.

— Vi ser også at tilbudet med privatundervisning til barn har utviklet seg. For ti år siden var det sært og rart å kjøpe privatlærer til ungen. I dag er det et nokså vanlig fenomen i noen geografiske områder, for eksempel Oslo vest. I Sverige har de nylig hatt et lovforslag som går på at foreldrene skal kunne trekke av på skatten når de kjøper privatlærer til barna sine, sier Pålerud.

Les også

Skal jentene ta selfie på første skoledag, må det bli før skoleklokken ringer inn

Derfor har rektor innført mobilforbud

Brakk armene etter to uker

Kristin Taraldsrud Hoff sier at overgangen mellom barnehage og skole ikke minst er av praktisk og organisatorisk karakter. Sommerferien før skolestart brukes til å lære å knytte skolissene.

VIKTIGHETEN AV Å LESE: Fagfolk ser forskjell på dem som har gått i barnehage og har blitt lest for, og dem som ikke har det.

— De må også kunne kle på seg, gå på do og vaske hendene. Så skal de spise maten sin, og det er ikke nødvendigvis enkelt med høytlesing eller underholdning i matpausen. Vi var kanskje mest opptatt av hvor godt de ble passet på, sier Hoff.- Mange foreldre har nok hjertet litt i halsen. Er det fysisk trygt for barna på skolen? En av mine sønner brakk begge armene etter to ukers skolegang. Aktivitetsskolen fortalte at de hadde hatt en person «rett ved siden av». Foreldre vil dypest sett at barnet skal ha det bra og trygt, læring kommer i andre rekke. Og så er det viktig at ikke mestringspresset på barna gjør at skole blir noe negativt for dem fra starten av, sier Hoff.

Les også

Berusede unge på byen kunne like gjerne vært funnet av mennesker med ikke så gode hensikter, advarer Legevakten

Lærer i nær tredve år

Gry Halland har vært lærer på barnetrinnet ved Grefsen skole i Oslo i nær tredve år. Hun kan bekrefte at det er viktig at barnet klarer å kle av og på seg, knytte skolisser eller ha sko med borrelås, og gå på do selv.

Den sosiale biten er også viktig. Det er tøft å ikke vite hvordan man skal ta kontakt med barn, sier Halland.

— Å kunne leke og samhandle med andre er en stor fordel. Det er også viktig at de klarer å ta imot felles beskjeder, at de ikke må ha en til en-beskjed, men det krever litt modenhet, sier Halland.

Fordel å bli lest for

Språklig er det viktig at barnet kan uttrykke hva de vil og hva de ønsker.

— Forskning sier at et normalt utrustet barn har 8000 begreper inne, og for hvert skoleår lærer de omtrent 3000 nye. Der ser vi forskjell på de som har gått i barnehage og har blitt lest for, og de som ikke har det, sier Halland.

— Det kan også være en fordel om barnet kan rim, regler og rytme. Man får ting med seg etter hvert, men det kan være et gap mellom de som kommer fra hjem der man leser mye og er opptatte av språk, sier Halland.

Hun opplever at det kan være tre-fire år forskjell mellom elever i nivå, men er ikke helt sikker på hvor mye det har å si for de kommende skoleårene.

— Jeg mener det flater litt ut, sier Halland.

Les også

Hva skal vi si til barn for at de ikke gir opp når de møter motgang?

Alle barn er lærevillige hvis de får lære på sin hjernes premisser, mener biokjemiker.

— Flere kan lese

— Jeg ser det er stor forskjell på nivået nå enn da jeg begynte å jobbe som lærer. Flere av førsteklassingene kan lese, antagelig fordi barnehagene kommer på banen med tanke på lesing. Før fikk barna nesten ikke lov til å lære bokstaver, for da ødela man for leseopplæringen på skolen, sier Halland.

Selv lærte hun å lese før hun begynte på skolen, og fikk utdelt en pose Nancy Drew- og Bobsey-barna-bøker hun leste i en krok.

— Nå er undervisningen mye enklere å tilpasse. I dag jobber man i stasjoner, og kan finne åpne oppgaver, sier Halland.

Her er flere interessant artikler:

Les også

Skriver barnet ditt speilvendt?

Det er et tegn på at hjernen fungerer helt som den skal, ifølge eksperter. Hender det at du må prøve deg både én og to ganger før du finner det riktige navnet på barnet du snakker til? Det har en naturlig forklaring.

Les også

Derfor blander vi navnene på våre kjære

Les også

16 tips til hvordan få barn til å lese

Artikkelen ble første gang publisert i 2013.

Publisert
  1. Oppvekst
  2. Barn og unge
  3. Skole
BT anbefaler

McDonald’s og Burger King får konkurranse. Nå blir det burgerkrig i Åsane.

Ny burgerrestaurant åpner i lokale like ved McDonald’s.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Her signerer de avtalen om bybane langs Bryggen. Sjekk hva de er enige om.

  2. FHI varsler ny risiko­vurdering av omikron

  3. Steinulf Tungesvik vil anmelde Fred Ove Reksten for trusler etter et nytt vers om Bybanen

  4. – Skal vi bruke sekseren, er det nå

  5. – At en av Norges mest suksessrike popstjerner ikke engang kunne kostet på seg noen dombjeller, er uforståelig

  6. Mette Hammersland var på joggetur. Så kjente hun et hardt grep.