Vil rydde vekk og forby «pøbelgran»

De krever nasjonalt forbud mot utenlandske treslag og slutt på granplanting på Vestlandet – for å redde klodens immunforsvar.

Publisert Publisert

MOBILISERER: – Det må bli slutt på statens sponsing av «pøbelgran», sier Synnøve Kvamme (til v.) og Trude Myhre, henholdsvis daglig nestleder i Naturvernforbundet Hordaland og skogbiolog i WWF Verdens naturfond. Foto: Privat

  • Atle Andersson
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Det er et stort paradoks at klima- og miljøminister Ola Elvestuen både sponser opprydning av miljøfiendtlig gran og samtidig bruker statlige penger til planting av enda mer gran, sier Trude Myhre, skogbiolog i WWF Verdens naturfond.

Sammen med Synnøve Kvamme fra Naturvernforbundet Hordaland er hun glad for at regjeringen nå utreder et forbud mot utenlandske treslag. Samtidig er de kritiske til at til at regjeringen ikke gjør nok for å rydde opp i det de to omtaler som «gamle gransynder».

Svartelisten

Tirsdag la Artsdatabanken frem Fremmedartlisten, eller Norsk Svarteliste som den tidligere het.

En rekke treslag som er populære i skogbruket, som sitkagran og lutzgran, er i kategorien «svært høy risiko». Det samme gjelder flere andre treslag som amerikansk hemlokk og platanlønn.

Skognæringen på kysten frykter nå at den nye fremmedartisten i neste omgang kan føre til rasering av skogbruket i disse områdene.

Listen inneholder fremmede arter som utgjør større eller mindre risiko for arter og naturtyper som hører naturlig hjemme i Norge.

Les også

Disse fremmede artene er høyt på verstinglisten

Vil ha forbud

Naturvernerne Trude Myhre og Synnøve Kvamme støtter innføring av et norsk forbud mot de utenlandske treslagene, slik regjeringen nå utreder.

– Et forbud kan få slutt på de mange dispensasjonene til utplanting som blir gitt av fylkesmennene i dag. Dagens forskrifter åpner dessverre for slik skadelig planting med støtte fra staten, sier skogbiolog Myhre.

Sitkagranen stammer opprinnelig fra Nord-Amerika.

I skogplantingens gullalder på Vestlandet fra 1950-tallet var sitkagran det desidert viktigste fremmede treslaget som ble brukt.

I unge, tette plantefelt blir lystilgangen så liten at skogbunnen blir svært fattig og den har store negative effekter på artsmangfoldet, ifølge den nye Fremmedartlisten.

TRUSSEL: – Granplantingen er en stor trussel mot naturmangfoldet som er klodens eget immunforsvar, sier Trude Myhre, skogbiolog i WWF Verdens naturfond. Foto: Privat

Dugnader mot «pøbelgran»

Daglig nestleder i Naturvernforbundet Hordaland, Synnøve Kvamme, tok med seg skogbiologen til Tippetue i Bergen, ett av områdene der sitkagran ble utplantet i stort omfang i tiårene etter annen verdenskrig.

– Det må bli slutt på subsidiering av planting av slike trær i norsk natur. Staten kan ikke motarbeide egne mål og forpliktelser gjennom FN-konvensjonen om biologisk mangfold på denne måten, sier Myhre.

Sammen med kollega Synnøve Kvamme har hun også deltatt på såkalte pøbelgrandugnader, der frivillige rydder gran og granplanter i storstilte ryddesjauer. Nye dugnader er planlagt til høsten.

Det er hensynet til artsmangfoldet som motiverer naturvernere til kamp mot granspredningen.

SPRER SEG: Sitkagran er viktig for skognæringen mange steder langs kysten, men sprer seg fort og truer en rekke naturtyper, som kystlynghei. Foto: Privat

– Gamle synder

– Mange opplever disse dugnadene som konkret og veldig meningsfullt miljøarbeid, på linje med fjerning av plast i naturen, sier Kvamme.

– Vi trenger slike aksjoner over hele landet for å rydde opp i gamle plantesynder, tilføyer Myhre.

For det er nemlig ikke bare de utenlandske bartrærne de to miljøvernerne og deres organisasjoner vil til livs. De mener også det bør bli slutt på planting av norsk gran på Vestlandet, fordi de mener den ikke hører naturlig hjemme her.

Det er særlig planting av gran som klimatiltak som får dem til å reagere. Regjeringen bruker 15 millioner kroner til formålet.

GRAN-KAMP: Daglig nestleder Synnøve Kvamme i Naturvernforbundet Hordaland planlegger flere «pøbelgrandugnader» til høsten. Foto: Privat

Klodens immunforsvar

– Det er hårreisende å lage granplantasjer av verdifullt kulturlandskap og erstatte naturlig løvskog på Vestlandet med grantrær. Klimaeffekten er svært omdiskutert. Og så er jo denne nyplantingen en stor trussel mot naturmangfoldet som er klodens eget immunforsvar mot store endringer i miljøet, som nettopp klimaendringene, sier Myhre.

Både WWF og Naturvernforbundet forventer at miljøstatsråd Ola Elvestuen (V) fjerner den statlige støtten til granplantingen i statsbudsjettet for 2019.

De ønsker også en dialog med skogbruksnæringen, og savner en helhetlig plan og strategi for bærekraftig skogbruk på Vestlandet.

– En slik plan kan lokalisere hvor det eventuelt kan være greit å fortsette med norsk gran, om det i hele tatt er forsvarlig, mener de to.

Les også

Betent strid om turområde i Austrheim

Frykter rasering

Skognæringa Kyst er svært kritisk til den nye Fremmedartlisten. Næringssammenslutningen reagerer på at treslag som sitkagran, lutzgran og flere andre utenlandske bartrær er plassert i høyeste risikoklasse.

– Ved å plassere disse tresortene i høyeste risikoklasse kan veien til et forbud bli kort. Et forbud vil kunne endre rammevilkårene dramatisk, slik at skogarealer går ut av produksjon. Dette vil ha store, negative konsekvenser for verdiskapingen i kystskogfylkene og skogens bidrag i klimakampen. Store arealer som er påtenkt som klimaskogarealer vil også måtte skrinlegges, sier Ole Hartvig Bakke i Skognæringa Kyst.

Kritisk

Kystskognæringen viser også til at sitkagran og lutzgran brukes der de lokale forholdene for vanlig norsk gran ikke er like gode, for eksempel på grunn av vind og saltpåvirkning.

I en pressemelding er Skognæringa Kyst også kritisk til ekspertvurderingen som ligger til grunn for Fremmedartlistens plassering av disse treslagene i høyeste risikoklasse. De mener beslutningsgrunnlaget er for svakt.

– Risikovurderinger må bygge på faktagrunnlag og etterprøvbar dokumentasjon, ikke skjønn fra enkeltpersoner, sier Bakke.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Disse fremmede artene er høyt på verstinglisten

  2. Kystperler skal ryddes for «pøbelgran»

  3. I 2011 ble hun fjernet med makt under masteaksjonen. Nå vil Synnøve Kvamme redde de siste urørte vassdragene.

  4. Børje er i gong med verdas største ryddejobb

  1. Skogsindustrien
  2. Skogdrift
  3. WWF
  4. Bergen
  5. Klimapolitikk